Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. Helse ChevronRight
  5. Dyr, barn og helseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Dyr, barn og helse

Når du arbeider med barn og unge, trenger du kunnskaper om hvordan noen dyr og innsekter kan påvirke helsa vår. Kontakt med dyr og insekter kan påvirke barn på flere måter, og det er store forskjeller på hvordan barn reagerer. Noen merker knapt et bistikk, mens andre får alvorlige reaksjoner og må til lege.

Flott på frønt blad. foto.
Flått

Her tar vi for oss ulike plager barn kan få i kontakt med dyr og insekter, men det er også viktig å merke seg at forskning viser at kontakt med dyr har en positiv effekt – spesielt på den psykiske helsa – til barn. De aller fleste barn har en rekke positive opplevelser knyttet til omgang med dyr.

Dyreallergi

Hva er dyreallergi?

De aller fleste dyr med pels, og dermed de vanligste kjæledyrene, kan utløse allergiske reaksjoner. Det er ikke bare hårene i pelsen, men også allergener (proteiner) i dyrenes talg- og spyttkjertler og urin man reagerer på. Dette er små luftbårne partikler som blander seg med annet støv i luften. Når denne luften pustes inn, kan det gi allergiske reaksjoner. Støv fra hest, hund og katt inneholder 10–20 ulike allergiframkallende stoffer.

Det kan være vanskelig å forutsi hvilke dyr man kan komme til å reagere på. For å utvikle allergi må man først ha vært i kontakt med det bestemte allergenet, og det kan ta lang tid før allergisymptomene viser seg. Inntil nylig mente man at man oftest utvikler allergi mot allergener som man kommer i nær kontakt med hyppig, gjerne de som finnes i hjemmet, og at jo større mengder dyreallergener man blir utsatt for, desto høyere risiko er det for å utvikle allergi. Men nyere forskning har imidlertid vist at eksponering for allergener tidlig i livet kanskje kan gi en viss beskyttelse for senere allergiutvikling. Foreløpig vet vi ikke nok om dette.

Hvilke dyr kan gi allergi?

De aller fleste kjæledyrene vil som nevnt kunne gi allergi, inkludert minigriser, hårløse mus, chinchillaer og korthårede kinesiske pudler. Små dyr som midd, mygglarver og kakerlakker kan også gi allergi. Hest og katt er de dyrene som har de «sinteste» allergenene.

Symptomer og behandling

Vanlige reaksjoner er tett, rennende nese, kløende og rennende øyne og astma. Noen kan også få eksem og elveblest. Eksponering for allergen fra katter har vist seg å være en særlig risiko for akutt astma.

Den viktigste og mest effektive behandlingen er å fjerne det allergiframkallende dyret fra omgivelsene til den som er allergisk.
Det er ingen god løsning å forebygge dyreallergi med medisiner som kortisonholdig nesespray og/eller antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray, nesespray eller øyedråper, men det kan likevel være nødvendig dersom det ikke er mulig å unngå at allergikeren blir eksponert for dyreallergenet.
Hvis barna har dyreallergi, bør barnehagepersonell og lærere be andre foreldre om å ta barna på barna sine klær som ikke har vært i kontakt med dyr. Det er også viktig at elevene henger yttertøyet i gangen og ikke tar det med inn i klasserommet. Det bør være generelt forbud mot katter og hunder i barnehager og skoler.
(Kilde: Norges Astma og Allergiforbund. Dette er en del av en lengre fagartikkel som du finner på naaf.no sine sider.)
Flått

To ulike sykdommer

Flått i Norge kan hovedsakelig overføre to ulike sykdommer:
Lyme borreliose og skogflåttencefalitt.

Lyme borreliose er den vanligste sykdommen, og den skyldes en bakterie som kan bli overført gjennom flåttbitt. Hvert år blir det meldt om 300 tilfeller av Lyme borreliose i Norge, og de som har blitt smittet, har fått sykdomstegn som er alvorlige i ulik grad. De fleste tilfellene blir meldt fra Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Sykdommen skal behandles med antibiotika, og det finnes ingen vaksine mot borreliose.

Den andre sykdommen flåtten kan bære med seg, er skogflåttencefalitt, som skyldes et virus (TBE-viruset) og kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse. Denne sykdommen er svært sjelden i Norge, og de siste fem årene har det bare vært meldt 1–13 tilfeller årlig til Folkehelseinstituttet. 2007 var det første året det ble meldt mer enn 10 tilfeller. Til nå er det bare meldt om personer som er smittet i Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold.

TBE-vaksinen

Det finnes en vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksine). Vaksinen anbefales til personer som skal være mye ute i skog og mark (for eksempel orienteringsløpere, skogsarbeidere og personer som skal gå fottur eller ligge i telt) i land der sykdommen forekommer hyppig. Til nå har det ikke vært grunnlag for å anbefale vaksine mot skogflåttencefalitt i noe område i Norge. Anbefalingen er imidlertid under revurdering siden det var noen flere tilfeller her i landet i 2007 enn tidligere.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Hodelus

Hodelus (Pediculus capitis) forsvinner normalt ikke av seg selv hvis de først har bosatt seg i håret ditt: De må drepes med lusemidler eller fjernes ved hyppig kjemming. Det er bare den som har lus, som skal behandles med lusemidler. Alle kan få hodelus uansett alder og hårtype. Foreldre bør undersøke barna minst én gang i måneden.

Hvordan ser hodelus og egg ut?

Hodelusen har en langstrakt kroppsform og er 2–3 millimeter lang som voksen. De tre beinparene har krumme føtter med klør som er egnet til å gripe tak i hårstrå. Lusene har læraktig, grålig hud, men fargen kan variere noe. Huden på ryggsiden er gjennomsiktig slik at de indre organene viser gjennom den blodrøde magen. Nymfene ligner voksne lus, men de er mindre og har lysere farge. De minste nymfene er 1 millimeter lange.

Eggene er 0,3 millimeter brede og 0,8 millimeter lange, og de er godt festet til hårstråene. De er gulhvite og gjennomsiktige når de har innhold, og de har et lokk som faller av når egget klekker. Vi kan kjenne igjen tomme eggeskall på at de mangler lokk og er papiraktig hvite. Egg som er drept med insektmidler, beholder lokket og får med tiden en brunlig farge når innholdet tørker inn. Vi kan se eggene med det blotte øye, men for å se detaljer er det best med lupe.

Hvordan lever og utvikler lusene seg?

Hodelusene holder til i hodehårene. I de fleste tilfeller er lusebestanden per hode 1–10 lus, 11–100 lus er også vanlig, men det er sjelden over 100 lus. Bare i tilfeller med ekstra stor lusebestand kan lusene finnes i hår andre steder på kroppen. Utviklingsstadiene til lusene er egg, tre ungestadier (nymfer), og voksne hann- og hunnlus. En voksen hunnlus lever i omtrent 25 døgn, og i løpet av denne tiden legger hun cirka 90 egg. Eggene klekker etter cirka 8 døgn, og i løpet av de neste 9–12 dagene skifter nymfene hud tre ganger før de blir voksne. Når hunnlusen har vært voksen i 1–2 døgn, begynner hun å legge egg.

Utviklingstiden for en generasjon fra egg til egg blir da på cirka tre uker. Hodelus suger blod minst fem ganger i døgnet. Ved 30 grader vil lusene dø innen ett døgn uten mat, og ved 23 grader dør de innen to døgn. Allerede etter ett døgn uten mat ved vanlig romtemperatur vil hodelusen være så svekket at den ikke klarer å suge blod, og den vil derfor være dødsdømt.

Hvordan smitter lus?

Smitte skjer ved at lus, oftest voksne lus, kryper fra en person til en annen når man legger hodene inntil hverandre. Det er liten sjanse for at lus smitter via nakkeputer, møbler, kosedyr og klær, men det blir likevel ikke anbefalt å låne lue eller annet hodeplagg av en som har lus.

Et lusetilfelle er sjelden isolert. Nære venner kan ha en felles lusebestand og smitte hverandre gjentatte ganger. Både voksne og barn kan få hodelus, men det er stort sett barn i alderen 4–12 år som blir smittet. Man kan få lus uansett hvilken hårtype man har.

Hvordan oppdager man hodelus?

Hodelus holder hovedsakelig til i nakken, særlig i området bak ørene og oppover mot issen, men de finnes ofte andre steder på hodet også. Lusene suger blod, og etter hvert vil hodebunnen klø som følge av en allergisk reaksjon på bittene.

Det er foreldrenes oppgave å undersøke barna for hodelus, og barna bør undersøkes minst én gang i måneden – gjerne hver uke. Lusesjekken blir gjort ved å gre med en fintindet kam i fuktig eller tørt hår. Vi anbefaler at man fukter håret. Det fuktige håret hemmer bevegelsen til lusene, og det er vanskeligere for dem å smette unna og inn i gredde deler av håret slik at vi ikke ser dem. Noen foretrekker å gjøre lusesjekken i tørt hår. Lusene rører seg i tørt hår, og de kan derfor være lettere å få øye på – i hvert fall hvis de er mange. Det er ikke så viktig om håret er vått eller tørt: Det viktigste er at man sjekker for hodelus. Legg et hvitt håndkle over skuldrene når du kjemmer, og sjekk både håndkleet og kammen for lus og egg. Hvis du grer i vått hår, kan du tørke av kammen på et papir. Eventuelle lus vil da tørke i løpet av et par minutter, og man vil se at de beveger seg.

Ofte oppdager man eggene først. Eggene sitter så godt fast i håret at hårstrået gjerne ryker ved kjemmingen og egget følger med. Uklekte egg sitter normalt høyst 1 centimeter fra hodebunnen, men de kan også sitte lengre ute på hårstrået. Klekte og døde egg sitter lengre ute på hårstrået som følge av at håret vokser.

Hvis man oppdager hodelus på barn i barnehagen eller på skolen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem, for barnet har trolig har hatt lus i lang tid. Man kan eventuelt sette et skaut eller annet hodeplagg på barnet for å hindre at det smitter andre. Når barnet kommer hjem, skal man helst gjøre den første delen av behandlingen den samme kvelden/natten. Barnet kan gå i barnehagen eller på skolen som normalt etter at den første behandlingen er gjennomført. Det er viktig å informere barnehagen eller skolen og vennekretsen om at barnet har hodelus, slik at de andre barna også kan sjekkes for lus, og at man unngår at barnet blir smittet igjen.

(Kilde: Folkehelseinstituttet.
Dette er utdrag fra en lengre tekst som du finner på Folkehelseinstituttet sine sider.)

Stikkveps og humler

Vepsestikk

Vepsestikk er smertefullt, men det er sjelden farlig siden det kun avgis små mengder gift i et stikk. Over 50 stikk kan være livstruende for en voksen person, men det er eksempler på folk som har overlevd 200 stikk. Det er spesielt alvorlig å bli stukket i munnen eller i halsen fordi slimhinnene der kan hovne opp og gi problemer med å puste.

Noen få mennesker kan bli svært syke av kun ett vepsestikk uansett hvor på kroppen de blir stukket. Slike personer er overfølsomme for ett eller flere av stoffene i giften.

Vi kan behandle et ukomplisert stikk med smertestillende middel og et allergimiddel (antihistamin), som vi kan kjøpe på apoteket. Dersom vi får større hevelser, kan vi supplere med et middel som inneholder kortikosteroid.

De som er overallergiske mot vepsestikk, bør alltid ha motgift (adrenalinsprøyte) lett tilgjengelig i lommen på sommerstid. Slike sprøyter får man på resept, og man må sette sprøyten umiddelbart etter et stikk for å unngå allergisjokk (anafylaktisk sjokk). En person som får allergisjokk, kan bli bevisstløs etter få minutter, og halvparten av personene som ikke overlever, dør innen en halv time etter stikket.

De senere årene har én til to personer dødd hvert år i Norge som følge av allergisjokk etter vepsestikk. Typisk historikk er en person over 50 år som har hatt økende problemer med vepsestikk opp gjennom årene. Hvis en person som blir stukket, blir blek, svimmel, kvalm, får kraftig utslett og så videre, bør man straks oppsøke lege.

Humler

Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte med å pollinere planter, men om de blir plaget, kan de stikke som bier og veps.

Humlestikk

Hunnene og arbeiderne har stikkebrodd, men hannene mangler dette. Stikkbrodden er glatt, så en humle kan, i motsetning til en honningbie, stikke flere ganger. Noen sier at humlen «brenner», men faktum er at stikk av humle, bie og veps vil oppleves ganske likt. Humlene er meget fredelige dyr, og de stikker derfor bare hvis de er direkte truet, hvis man ødelegger bolet deres, eller hvis man ved et uhell klemmer dem. Humlestikk er derfor langt sjeldnere enn vepse- og bistikk.

(Kilde: Folkehelseinstituttet. Dette er utdrag fra lengre fagtekster du kan lese på Folkehelseinstituttets sider om du ønsker det.)

Folkehelseinstituttet - om veps, bier og humler

Mark (barnemark) / spolmark

Barnet kan komme tilbake til barnehagen etter at behandling er satt i gang. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barna i en barnehage om det er påvist et enkelttilfelle hos ett barnehagebarn.

Ringorm

Barnet kan komme tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er satt i gang.

Skabb

Barnet kan komme tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er satt i gang.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Dyr kan også forårsake skader hos barn.

  • Fallskader. Fall fra hest er det vanligste og kan være alvorlig. Er du usikker på om skaden er alvorlig, bør du ringe 113.
  • Bitt. Når barn leker med dyr, er det alltid en fare for at barnet blir bitt. Det vanligste er at barn blir bitt av hund eller katt, men også andre dyr kan bite. Er barnet bitt, bør du
    • trøste barnet – et dyrebitt kan oppleves ganske skremmende
    • vaske overfladiske sår med såpe og rensemidler
    • gjerne smøre på bakteriedrepende salve og dekke såret til, slik at det ikke kommer bakterier inn i det
    • alltid ringe lege eller 113

Utfordringer til deg

  1. Hva vet du om allergi knyttet til kontakt med dyr?
  2. Fordypning: Bruk Norges Astma- og Allergiforbund sine sider til å skaffe deg mer kunnskap om allergi mot dyr. Ta notater.
  3. Hva vet du om flått?
  4. Fordypning: Bruk Folkehelseinstituttet sine sider til å skaffe deg mer kunnskap om flått.
  5. Hva gjør du om du oppdager lus i barnehagen?
  6. På nettsidene til Folkehelseinstituttet kan du finne faktastoff om en rekke skadedyr. Gjør deg kjent med disse sidene.

Læringsressurser

Helse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Omgangssyke»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Spiseforstyrrelser er arvelige»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff