1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. Helse ChevronRight
  5. Sykdommer hos barn og unge ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sykdommer hos barn og unge

Som profesjonell yrkesutøver må du sette deg inn i deler av sykdomsbildet dersom sykdommen er av en slik art at barnet trenger spesiell tilrettelegging, hjelp eller omsorg mens det er i barnehage eller skole. Du kan få informasjon på flere måter, og det å prate med barnet og foreldrene er ofte den beste kilden.

Barn med omgangssyke. Foto.

Dessuten kan du finne fagstoff i bøker, på nettet eller ved å bli orientert av fagfolk om spesielle sykdommer. Du vil møte barn og unge som har andre sykdommer enn de som er nevnt her.

Astma

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust eller hoste. Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan utløses av ulike miljøfaktorer, som for eksempel tobakksrøyk, luftforurensing og fuktskader i boligen man bor i.
Hos små barn kan RS-viruset være en utløsende faktor.

Hvorfor blir man tett?

Et astmaanfall kan bli utløst og forsterket av en rekke ulike faktorer, som for eksempel allergi, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet og virusinfeksjoner.

Hva skjer i luftveiene?

Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall:

  • Krampe i muskulaturen rundt luftveiene.
  • Betennelse (inflammasjon) som ikke er forårsaket av infeksjon, i slimhinnene i luftveiene. Betennelsen fører til at slimhinnene hovner opp, og dermed blir bronkiene forsnevret, det vil si trangere. Pustearbeidet øker og man føler seg tungpustet.
  • Opphoping av slim i luftveiene.

Disse faktorene er reversible, slik at gode og dårlige perioder kan avløse hverandre.

Les mer om astma på naaf.no

Allergi

Ordet allergi kommer fra gresk og betyr «endret reaksjonsmønster». Allergi betyr altså at kroppen endrer reaksjonsmåte på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer i omgivelsene. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige allergenene stammer fra husstøvmidd, muggsopper, pelsdyr, næringsmidler, diverse legemidler, enkelte metaller og pollenkorn fra gress og ulike trær.

Når en som er allergisk, kommer i kontakt med allergener, begynner kroppen å produsere spesielle antistoffer (IgE). Slike antistoffer finner vi blant annet i slimhinnene i luftveiene, i blodet og i huden. Dersom man kommer i kontakt med det samme allergenet igjen, kan det oppstå en reaksjon med antistoffet. Denne reaksjonen danner kjemiske substanser som forårsaker plager som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær. Den viktigste kjemiske substansen som blir dannet, er histamin. Det kan ta kort eller lang tid å utvikle allergi mot et stoff.

En allergisk reaksjon kan være atopisk eller ikke-atopisk. Atopi er den arvelige disposisjonen for at kroppen danner IgE, og det er vanlig at den ene eller begge foreldrene til en som har allergi, også er allergiske. En liten del av befolkningen har ikke-atopiske allergiske reaksjoner, som for eksempel reaksjoner på legemidler eller gift fra bi- eller vepsestikk.

Les mer om allergi på naaf.no sine sider.

Diabetes
Hvert år får rundt 200 barn under 14 år diabetes. De fleste barn får type 1-diabetes – også kalt insulinavhengig diabetes. De siste årene har vi også sett barn som får type 2-diabetes, men dette er fremdeles nokså sjeldent.

Når et barn får stilt diagnosen diabetes, kan både barnet og resten av familien oppleve situasjonen som tung og vanskelig. Foreldrene blir gjerne bekymret for barnet og usikre på hvordan de skal takle situasjonen i forhold til både barnet og omgivelsene, som den øvrige familien, naboer, venner og barnehagen eller skolen. Barnet har fått en diagnose det skal leve med resten av livet, og da er det viktig at barnet blir trygt og fortrolig med sin egen situasjon.

Her er noen problemstillinger man kan møte:

  • Barnet må lære seg å sette insulin og ta hensyn til blodsukkernivået sitt. Når barna er små, er det som regel foreldrene som tar det ansvaret, og etter hvert overtar barnet mer og mer av ansvaret selv.
  • Det er varierende kunnskap om diabetes i skoler og barnehager. For at barn med diabetes skal få oppfylt den retten lover og forskrifter gir til alle barn, er det nødvendig at man tar spesielle hensyn. Det er viktig å legge forholdene til rette, og alle som har ansvar for barnet, må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at de foresatte, helsetjenesten og de ansatte i skolen eller barnehagen samarbeider godt. Norges Diabetesforbund har laget et hefte som tar opp dette.
  • Mange foreldre vil lete etter hva som er årsaken til eller skyld i at akkurat deres barn fikk diabetes. I dag vet vi for lite om hvorfor barn får type 1-diabetes, men kunnskapen om hvilke faktorer som bidrar til å øke eller redusere risikoen, øker.
Det finnes mange flere problemstillinger, og det er viktig at man tar dette opp med helsepersonell eller med andre familier som har barn med diabetes. Det er likevel veldig viktig å huske på at et barn er et barn.

Les mer om diabetes på diabetes.no.
Overvekt

Barn som er overvektige, har større sjanse for å bli overvektige når de blir voksne, men ikke alle blir det. Vi vet at overvektige voksne har økt risiko for å få en rekke sykdommer.

Hvorfor blir noen barn overvektige?

Det er selvfølgelig mange grunner til at noen barn blir overvektige, men de vanligste grunnene er usunne matvaner og for lite aktivitet. Husk likevel på at barn vokser i rykk og napp, og de fleste barn som har litt valpefett, vokser seg slanke med alderen. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet skriver dette om barn og overvekt i rapporten om vekt og helse:

«Rutinemessig måling av vekst innen helsetjenesten bør knyttes til intervensjon når vekten øker drastisk i forhold til høyden. Det anbefales ikke behandling av fedme hos barn under 3 år. Det er grunnlag for å anbefale at 3–9 år gamle barn med fedme tilbys oppfølging hvis minst én av foreldrene er fete. Barn og ungdom i alderen 10–19 år med fedme bør få tilbud om oppfølging.
Ved oppfølging av fedme hos barn og ungdom tyder resultater fra mange studier på at foreldre må være aktive i behandlingen. Det bør fokuseres på moderate endringer i kosthold og fysisk aktivitet og ikke dramatiske slankekurer. Det er viktig med langvarig oppfølging.»

Kosthold

Barn vokser opp med tilbud om hurtigmat nærmest på hvert gatehjørne. Cola, hamburgere og godteposer har blitt mer dagligdags og er ikke lenger bare forbundet med lørdag eller fest. Svært mange barn spiser godteri nesten hver dag og drikker brus daglig.

Mindre aktive barn

I dag bruker barn i økende grad tid foran en eller annen skjerm. TV, video, datamaskin, Playstation, Nintendo, Game Boy: Tilbudet er stort! Tidligere, da disse tilbudene var få, var det nok vanligere å løpe rundt i nabolaget eller sparke fotball; inne var det i hvert fall ganske kjedelig!

Tidligere var det også vanligere at barna gikk til skole og fritidsaktiviteter. Nå er det derimot blitt en selvfølge med skolebuss mange steder, og flere og flere steder føles skoleveien såpass utrygg at mange velger å kjøre selv om det ikke er så langt.

I noen få tilfeller kan det være medisinske årsaker som ligger til grunn for at barnet er overvektig, som for eksempel hormonforstyrrelser. Dette er imidlertid sjeldent, men selvfølgelig viktig å få utelukket dersom det ikke finnes noen åpenbar grunn til overvekten, eller dersom barnet har andre symptomer i tillegg.

Dette er en del av en lengre artikkel, og du kan lese hele artikkelen hos Lommelegen.no dersom du ønsker det.

Psykososiale problemer

Internasjonale studier har tidligere vist at 10–16 prosent av barn og unge har psykiske plager og utagerende atferd som virker inn på hvordan de fungerer i det daglige. Rundt 8 prosent trenger behandling. (Kilde: Folkehelseinstituttet)

Andre undersøkelser viser at hele 15–30 prosent av barn og unge har psykiske plager eller sykdommer. Psykososiale problemer kan skyldes arv eller miljø.

Psykososiale problemer hos barn kan blant annet være

  • ensomhet
  • mistrivsel
  • omsorgssvikt og mishandling
  • tristhet og depresjon
  • angst og uro
  • konsentrasjonsvansker
  • atferdsproblemer
  • skoleproblemer
  • rusmisbruk
  • kriminalitet
  • spiseforstyrrelse

For å lese mer om psykisk helse for barn og ungdom kan du gå til huba.no - Psykososiale vansker.
Helsedirektoratet sine sider om psykisk helse kan du finne filmer og fagstoff.

Anoreksi, bulimi – fakta om spiseforstyrrelser

Bulimi, anoreksi og andre spiseforstyrrelser skyldes både arv og miljø. Flere kvinner enn menn blir rammet. Slanking og vekttap er ofte ett av de første trinnene i utviklingen av bulimi og anoreksi, men det er usikkert om slanking i seg selv er en risikofaktor.

Spiseforstyrrelser har flere former. Anoreksi er den sjeldneste formen, og den vanligste er patologisk overspising, som er foreslått som ny diagnose.

Hovedtyper spiseforstyrrelser

  • Anoreksi (spisevegring, anorexia nervosa) er den alvorligste spiseforstyrrelsen. Tilstanden innebærer at den som blir rammet, spiser lite og ofte trener mye for å gå mest mulig ned i vekt. Selvbildet er forstyrret: Man føler seg tykk, men er egentlig undervektig og svært tynn. På grunn av alvorlig underernæring er dødeligheten fire til ti ganger høyere enn i sammenlignbare befolkningsgrupper.
  • Bulimi (oksehunger, bulimia nervosa) er tvangspreget overspising kombinert med ulike tiltak for å kompensere for det store matinntaket og for å unngå vektøkning. Kompensasjonen kan være å kaste opp, å bruke avføringstabletter eller klyster, å faste i perioder eller å trene. Bulimikeren klarer ikke å stoppe å spise og kan innta enorme måltider. Oppkast kan føre til at saltbalansen i kroppen forstyrres, og at man får syreskader på tennene. Personer med bulimi er oftest normalvektige eller overvektige. Cirka 30 prosent av bulimikerne har en forhistorie med anoreksi.
  • Patologisk overspising (sykelig overspising, på engelsk binge eating disorder) er foreslått som en tredje diagnose. Tilstanden ligner bulimi, men man kompenserer ikke for overspisingen ved å kaste opp eller lignende. Overspiseren er som regel overvektig.
  • Atypiske spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelsene har også andre former som ikke tilfredsstiller kravene til en medisinsk diagnose, men som like fullt kan være et stort problem i hverdagen. For eksempel kan det være lettere bulimi- og anoreksilignende forstyrrelser. Atypiske spiseforstyrrelser er minst like vanlige som anoreksi og bulimi.

Rammer flest kvinner

Spiseforstyrrelser rammer både unge og voksne, men oppstår ofte i ungdomsårene den første gangen. Anoreksi og bulimi er om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. For patologisk overspising (BED) tyder undersøkelser på at forekomsten hos kvinner bare er en halv gang større enn hos menn.

Ifølge Götestam og Rosenvinge har om lag 2 700 norske kvinner mellom 15 og 44 år anoreksi: 18 000 har bulimi og 28 000 lider av patologisk overspising. Til enhver tid har følgende andel norske kvinner i aldersgruppen 15–44 år en spiseforstyrrelse: 0,3 prosent anoreksi, 2 prosent bulimi og 3 prosent patologisk overspising. Tallene er basert på norske studier, men utenlandske studier viser tilsvarende tall.

Sykdommene er alvorlige i ulik grad, og det blir anslått at flertallet av personene som har anoreksi, og halvparten av personene som har bulimi, trenger behandling – til sammen nærmere 50 000 kvinner. Av disse har om lag 600 personer behov for høyspesialiserte helsetjenester ved universitetsklinikker.

Beregninger tyder på at forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene. Bulimi kan muligens ha økt noe. (R. Borresen og J.H. Rosenvinge, 2003 og J.H. Rosenvinge og K. Götestam, 2002.)

Både arv og miljø har betydning

Spiseforstyrrelser er et resultat av samspillet mellom arv og miljø. Forskningen som er gjort de senere årene, tyder på at det er en genetisk disposisjon for alle spiseforstyrrelser.

(Kilde: Folkehelseinstituttet. En del av en lengre fagartikkel om spiseforstyrrelser fra september 2008.)

Barnesykdommer

Når du arbeider med barn og unge, vil du jevnlig møte barn som er smittet av en barnesykdom. Barnesykdommer er ofte svært smittsomme, men i de fleste tilfellene blir vi immune når vi har hatt sykdommen én gang. Mange barn er vaksinerte mot flere av barnesykdommene. Les mer om barnevaksinasjon under relatert fagstoff i spalten til høyre.

Skoler og barnehager har ofte oppslag som viser hvilke symptomer de ulike sykdommene gir, hvordan de smitter, hvor lang inkubasjonstiden er, og når barna kan komme tilbake til skolen og barnehagen etter de ulike sykdommene. Du kan finne mye informasjon om barnesykdommer på Lommelegen.no og Folkehelseinstituttet sine sider. Under finner du en oversikt over når barnet kan komme tilbake til barnehagen.

SykdomNår kan barnet komme tilbake til skolen eller barnehagen?
BrennkopperNår sårene er helt under kontroll. Om barnet har få og små sår, kan man dekke dem godt til, men om barnet har større og mer utbredte sår, er det nødvendig at sårene er tørre og har helet godt.
KikhosteOm barnet blir behandlet tidlig i sykdomsforløpet, blir han eller hun vanligvis smittefri fem dager etter at behandlingen er satt i gang. Barnet bør derfor holdes hjemme i denne perioden. Om barnet får behandling senere i sykdomsforløpet, er faren for smitte betydelig mindre, og barnet kan derfor gå i barnehagen eller skolen dagen etter at behandlingen er satt i gang. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
KusmaUvaksinerte barn med sikker diagnose kan komme tilbake til barnehagen ni dager etter at hevelsen begynte. Dersom alle de andre barna er vaksinerte, er det allmenntilstanden til barnet som avgjør når han eller hun kan komme tilbake til barnehagen. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Meslinger
Barnet kan komme tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter at utslettet brøt ut, dersom allmenntilstanden ellers er god. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Røde hunderBarnet kan komme tilbake til barnehagen tidligst fem dager etter at utslettet brøt ut. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
VannkopperBarnet kan komme tilbake til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Den fjerde barnesykdomBarnet kan komme tilbake til barnehagen to dager etter at feberen har gått ned.
SkarlagensfeberBarnet kan komme tilbake til barnehagen fire dager etter at behandlingen startet, om lege ikke bestemmer noe annet.

Ut over disse generelle anbefalingene er det tre andre ting som har betydning for når vi kan ha barn i barnehage og skole:

  • Hensynet til barnet. Ta alltid hensyn til allmenntilstanden til barnet, og tenk på hva som er barnets beste.
  • Hensynet til de andre barna. Dersom det er fare for at de andre barna kan bli smittet, bør barnet være hjemme.
  • Hensynet til personalet. Syke barn trenger ofte mer oppfølging og omsorg, og foreldrene og personellet må vurdere om det er nok personale i barnehagen/skolen til å gi barnet denne ekstra omsorgen.

Når barn gir uttrykk for at de har vondt i magen, hodet eller muskler, eller om de besvimer lett, må vi ta disse plagene på alvor. Først og fremst må vi varsle foreldrene og oppfordre dem til å ta barnet med til lege for å utelukke at plagene kan skyldes fysiske lidelser eller sykdom. Dersom man kan utelukke at barnet har skader eller er sykt, må vi se på hele livssituasjonen til barnet og lytte til hva det har å fortelle oss.

(Kilde: Kjell Arne Standal)

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan du få nødvendig kunnskap om en aktuell sykdom?
  2. Gjør deg kjent med nettstedene som lenkene fører til.
  3. Lag en plakat med informasjon om de ulike barnesykdommene. Beskriv hvordan de smitter, hvilke symptomer de gir, eventuelle komplikasjoner som skal oppstå, og hvilken behandling de krever.
  4. Hvorfor kan det være greit å vite om barna er vaksinerte eller ikke?

Læringsressurser

Helse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Omgangssyke»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Spiseforstyrrelser er arvelige»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff