Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. Helse ChevronRight
  5. Kjent etiologisk diagnose og kroniske blodbårne infeksjonerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kjent etiologisk diagnose og kroniske blodbårne infeksjoner

Noen sykdommer er ikke lenger smittefarlige for andre barn ved diagnosetidspunktet. Da kan barnet fortsette å gå i barnehagen dersom han eller hun er feberfri og har god allmenntilstand.

Person som vasker hendene med vann og såpe. Foto

Her kommer noen anbefalinger for tilfeller der barnet har fått en etiologisk diagnose der barnet og ikke trenger å holdes hjemme, og noen anbefalinger ved kroniske blodbårne infeksjoner.

Slike sykdommer er

  • atypiske mykobakterier
  • encefalitt
  • erythema infectiosum (parvovirus B19, femte barnesykdom)
  • exanthema subitum
  • herpes simplex-infeksjon (munnsår)
  • hånd-, fot- og munnsykdom (coxsackievirus)
  • mollusker
  • mononukleose
  • loppebitt
  • veggdyrbitt
  • vorter
  • parainfluensa
  • RS-virus

Anbefalinger ved kroniske blodbårne infeksjoner

Hepatitt B-bærerskap

Barn som har fått diagnostisert kronisk hepatitt B-bærerskap (det vil si tilstedeværelse av HBsAg og/eller HBeAg), skal ikke nektes adgang til barnehage eller familiedaghjem. Erfaring har vist at når et slikt barn skal ha et barnehagetilbud, kan det føre til uro blant ansatte og andre foreldre som har barn i barnehagen. Helsemyndighetene har derfor utarbeidet retningslinjer for hvordan en slik situasjon skal håndteres. Når man bestemmer seg for tiltak, skal det skje ut fra barnets alder og om barnet har spesiell atferd som kan ha betydning for en eventuell smittefare. Det er smittevernlegen i kommunen hvor barnehagen befinner seg, som skal ta avgjørelsen om hvilke tiltak som skal igangsettes.

Hepatitt C

Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med HCV-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko for andre barn eller voksne i nærmiljøet. HCV-smittede barn kan derfor gå i barnehage på linje med andre barn. I samråd med foreldrene til barnet bør styreren i barnehagen og lederen for den enheten der barnet skal gå, informeres om HCV-infeksjonen til barnet slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Det er ingen andre som har behov for informasjon om HCV-statusen til barnet.

Hiv-infeksjon / aids

Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hiv-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko for andre barn eller voksne i nærmiljøet. Hiv-positive barn kan derfor gå i barnehage på linje med andre barn.


I samråd med foreldrene til barnet bør styreren i barnehagen og lederen for den enheten der barnet skal gå, informeres om hiv-infeksjonen til barnet slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Det er ingen andre som har behov for informasjon om hiv-statusen til barnet. Dersom det hiv-positive barnet har særlige atferdsproblemer som kan medføre økt risiko for blodeksponering mot andre barn (biting eller kloring), eller bestemte hudproblemer som kan medføre økt fare for blodeksponering mot personalet, bør plassering i barnehage kun skje etter medisinsk og pedagogisk vurdering av barnet. Dette gjelder også dersom barnet har utviklet aids.

Kilde: Folkehelseinstituttet 2009 Utdrag fra: Faglige råd Folkehelseinstituttet oppdaterer sidene sine kontinuerlig

Læringsressurser

Helse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Omgangssyke»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Oppgaver til filmen «Spiseforstyrrelser er arvelige»

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff