Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. KonflikterChevronRight
  5. GrensesettingChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Grensesetting

Grensesetting handler ofte om å gi barn veiledning i å foreta vurderinger om hva som er rett eller galt, altså å lære barn å foreta etiske vurderinger.

Barn leker i barnehagen. Bilde.

Alle har behov for å vite hvor grensene går. Det gjør både oss voksne og barn tryggere i hverdagen når vi vet hva vi skal forholde oss til. Samtidig er det å sette grenser for barn og unge en utfordring, fordi grensene tøyes og vi kan bli usikre på hva som er riktig å gjøre i forskjellige situasjoner.

Dersom vi velger å se på grensesetting som veiledning, så blir det ikke et spørsmål om hvem som har makt eller rett til å bestemme over noen, men et spørsmål om i fellesskap å komme fram til det som kan være den beste løsningen i en bestemt situasjon.

De voksnes behov

Noen ganger er det de voksnes behov som dominerer i situasjoner der det settes grenser for barn og unge. Dagsform og arbeidsbelastning kan være faktorer som spiller inn.

Eksempel

Influensa i kroppen eller stort arbeidspress kan gjøre at de voksnes "lunte" kan være kortere enn vanlig. Det hender at voksne setter urimelige grenser i slike situasjoner.

Et møte eller mangel på folk på avdelingen kan også gjøre at vi noen ganger tar i bruk strengere regler og grenser enn vanlig. Slik er det kanskje også når vi har liten tid og skal rekke bussen?

Barns og unges behov

Det er ikke alltid like lett for barna å se at det er deres trygghet og sikkerhet som er begrunnelse for å sette grenser. Vi må sette grenser ut fra barnets forutsetninger, modenhet og alder, og vi må vurdere hvert enkelt tilfelle vi står i. Barn opplever fort at noe kan bli veldig urettferdig, men da må vi ha fornuftige forklaringer på hvorfor ikke alle kan gjøre alt helt likt. Vi må ta vare på mangfold, kreativitet og personlige egenskaper når vi setter grenser for barn og unge.

Ulike måter å sette grenser på

Den autoritære

Utstrakt bruk av regler og strenge grenser. Reglene blir ofte grunngitt ut fra verdier og moralske normer.Man forteller barna hvilke regler og grenser som gjelder. Man bruker belønning eller straff for å få barna til å gjøre det den voksne mener er rett.

Den demokratiske

Regler og grenser blir avtalt i samarbeid mellom voksne og barn. Det som blir avtalt, skal være forståelig for barnet. Bruker "jeg-budskap" og oppfordringer. Man drøfter og forhandler med barnet ut fra barnets forutsetninger. Man lar barnet få være med og fastsette regler og grenser. Man anerkjenner barnet.

La det skure

Regler og grenser blir i liten grad brukt i samspillet mellom voksne og barn. Gjennom egne erfaringer lærer barnet seg de reglene og grensene som det trenger. Man lar barnet selv prøve ut regler og grenser. Man gir positiv tilbakemelding når barnet tar lærdom av sine erfaringer.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig for både voksne og barn å vite hvor grensene går?
  2. Forklar hvordan grensesetting kan være veiledning?
  3. Hva påvirkes du av når du skal sette grenser for barn?
  4. Hvordan kan du ivareta hvert enkelt individ i grensesettinga?
  5. Hvorfor er det viktig å sette grenser ut fra barns forutsetninger, modenhet og alder?
  6. Forklar ulike måter å sette grenser på?
  7. Hvordan setter du grenser for barn og unge?
  8. Hvordan setter du grenser for deg selv?
  9. Hvorfor er det viktig å ta hensyn til egne grenser i grensesetting for barn og unge?
  10. Hvorfor er det viktig at vi er tydelige voksne?
  11. Tenk tilbake på din egen oppvekst. Hvilke erfaringer har du med å bli satt grenser for?

Læringsressurser

Konflikter