1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. Fysisk aktivitet ChevronRight
  5. Fysisk aktivitet i skolen og skolefritidsordningenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fysisk aktivitet i skolen og skolefritidsordningen

Foreldre har hovedansvaret for at barn er i fysisk aktivitet, men ettersom barna tilbringer store deler av dagen i skole og skolefritidsordning, må det tilrettelegges for aktivitet på disse arenaene.

Mann dytter kvinne i rullestol i terreng.Foto.

Fordi barna tilbringer en stor del av dagen sin i skole og skolefritidsordning, har det det offentlige et ansvar for å tilrettelegge for at de skal få være i fysisk aktivitet. Dette betyr blant annet at man i skoledagen må sette av tid til fysisk aktivitet. Rommene barna oppholder seg i, både inne og ute, må være egnet for aktiviteter, og personalet må ha kompetanse om fysisk aktivitet hos barn og unge.
Mennesket er bygd for bevegelse, og å sitte rolig i en time er vanskelig for både store og små. Det er naturlig at vi må røre oss, og derfor er det viktig å legge inn små bevegelsespauser i løpet av dagen. Det kan være nok med noen minutter for å strekke litt på kroppen og kanskje springe en tur ut.

Gjennom lek og allsidig fysisk utfoldelse utvikler barn ferdigheter som bidrar til å hjelpe dem med å mestre utfordringer. Dette skaper også bevegelsesglede og mestringsglede.

Dersom barnet mestrer fysisk aktivitet, er det inne i en god sirkel. Fysiske ferdigheter og god kondisjon gjør det mulig å delta i mer lek, og det vil igjen bedre kondisjonen ytterligere og føre til mer lek og sosial omgang med andre. En livsførsel med regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har betydning for helsen vår både i oppveksten og i voksen alder.

Utdrag fra: «Sammen for fysisk aktivitet»
Departementene

Undersøkelser viser at gutter er noe mer aktive enn jenter, og at aktivitetsnivået øker opp til tenåringsalderen for deretter å minke når barna blir eldre. Det anbefales at barn og unge er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag for å sikre god helse.

I grunnskolen er fortsatt leken en viktig del av barnas fysiske aktiviteter. De hopper strikk, spiller fotball og leker sangleker. De voksne bør legge til rette for at barn kan leke også i ungdomsskolen. Barn skal ha mulighet til allsidig lek og aktivitet, og friminuttene på skolen bør innby til det. Barna vokser, og allsidig bevegelseserfaring er best for barnets utvikling.

Kroppsøvingsfaget er en annen viktig kilde til fysisk aktivitet. Helsedirektoratet hevder at mer og bedre kroppsøving har god effekt for å få barn mer aktive. Kroppsøvingsfaget gjennomføres på ulike måter, og en av utfordringene er å gi disse timene et innhold som gjør at alle barn kan mestre og bli glad i faget. Som barne- og ungdomsarbeider har du ofte et ansvar for en eller flere elever som trenger ekstra hjelp eller støtte i dette faget. Barn med funksjonshemninger har et like stort behov for å være fysisk aktive og å mestre som andre barn.

Å sykle eller gå til skolen gir gode helsegevinster for barn og unge. Å kjøre barna til skolen kan noen ganger være nødvendig, men aller helst bør barna sykle eller gå. For å få flere barn til å gjøre dette bør

  • det lages en trygg skolevei, med gang- og sykkelstier
  • barn få opplæring i hvordan de ferdes i trafikken
  • man diskutere temaet «gå til skolen» i klassen og på foreldremøter for å skape positive holdninger til å gå til skolen
  • barna ta sykkelprøven på skolen

Under lenker finner du helsedirektoratets sider om fysisk aktivitet i skolen. Disse sidene bør du gjøre deg kjent med.

Uteskole blir mer og mer vanlig, spesielt i de yngste klassene. Dette gir barna mulighet til økt fysisk aktivitet.

Arealer som fremmer lek og mangfold

Studier av skolegårder i Sverige viser at det i skolegårder med innslag av natur foregår flere leker og benyttes flere ulike arealer enn i skolegårder med mindre natur. Undersøkelser viser også at innslaget av natur og størrelsen på arealene, kombinert med få elever, er faktorer som kan gi et mangfold av aktiviteter. Ved planlegging og utforming av nye barnehager og skoler skal man derfor legge vekt på kvaliteter ved det fysiske miljøet både ute og inne som fremmer lek og fysisk utfoldelse for barna og for nærmiljøet.

Kilde: Helsedirektoratet 2009


Mange skoler rundt i landet prøver ut spennende prosjekter for å få barn og unge mer aktive. Kanskje finnes det et slikt prosjekt i din kommune også?

Utfordringer til deg

Oppgaver til "Fysisk aktivitet i skole og skolefritidsordning"
  1. Hvordan definerer du fysisk aktivitet?
  2. Hvem har ansvaret for at barn og unge er i fysisk aktivitet?
  3. Hvor mye fysisk aktivitet anbefaler helsemyndighetene?
  4. Hvorfor er det viktig med fysisk aktivitet?
  5. Bruk de to tegningene til å skrive en fagtekst ut fra spørsmålet «Hvordan kan jeg som barne- og ungdomsarbeider bidra til at barn blir mer aktive?».
  6. Gjør deg kjent med nettsidene det er lenket til. Ta notater fra sidene.
  7. Diskuter hvordan kroppsøvingsfaget bør organiseres for at flest mulig elever skal føle mestring og bli glad i faget.
  8. Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider motivere til fysisk aktivitet i ungdomsskolen?
  9. Intervju noen som jobber i skolen eller skolefritidsordningen om fysisk aktivitet.
Oppgaver til «Utemiljøet»

Under finner du eksempler på hva som kjennetegner et godt utemiljø. Oppgaven din er å konkretisere hvordan et utemiljø som har disse kjennetegnene, ser ut.

KJENNETEGN DIN BESKRIVELSE AV UTEMILJØ SOM HAR DISSE KJENNETEGNENE
plass til mangfoldig og allsidig bevegelseslek og aktivitet
kontakt med natur og mulighet for sanseopplevelser
rom for rollelek og sosialt samspill mellom jenter og gutter, og mellom barn i forskjellig alder
plass til regellek, spill og idrettsaktivitet
utstyr og materiell til byggelek (hytter o.l.)
skjerming til uforstyrret lek, uten innblanding og kontroll fra voksne
muligheter til positive opplevelser knyttet til ulike årstider og værforhold
muligheter for lek og aktiviteter for barn med forskjellige funksjonsnivå
skjerming slik at barna kan leke trygt
skjerming fra støy og annen forurensning
mulighet for voksenkontakt dersom barna ønsker det

Kilde: Kjell Arne Standal

Oppgaver til filmen "Gå til skolen"
  1. Hva viser ny forskning om resultatet av at barn går eller sykler til skolen?
  2. Hva er en trygg skolevei?
  3. Hvordan kan det å gå til skolen gjøres til noe sosialt?
  4. Hva kan foreldre gjøre dersom skoleveien er utrygg?
  5. Kan du gi eksempler på hvordan lærere kan gjøre starten på skoledagen mer aktiv?
  6. Hva er sammenhengen mellom foreldrenes aktivitet og barnas aktivitet?
  7. Hva er sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon?
Oppgaver til filmen "Dansematte"
  1. Her ser du en skole som har tatt i bruk moderne teknologi for å få elevene mer aktive. Hva synes du om denne ideen?
  2. Har du andre ideer til «moderne» former for aktivitet?
  3. På hvilken måte kan det være sammenheng mellom lese- og skrivevansker og fysisk aktivitet?
  4. Hvilke alderstrinn mener du slike dansematter passer for?
  5. Dersom du har mulighet til å prøve ut en slik matte, kan du prøve å danse i ti minutter. Hvilke erfaringer gjør du deg?
Oppgaver til filmen "Inaktivitet blant ungdom" (Se lenke)
  1. Hva sier undersøkelser om fysisk aktivitet blant barn og unge?
  2. Hvorfor bør barn og unge bevege seg?
  3. Hvorfor bør det være stor variasjon i gymtimene?
  4. Hva foreslås av uteaktiviteter i dette klippet?
  5. Hvordan kan man gi elever ulike muligheter i gymtimene?
  6. Hva er det viktigste med fysisk aktivitet?
Oppgaver til filmen "Å tilrettelegge for fysisk aktivitet"
  1. Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider gjøre dersom barn i din skole og skolefritidsordning helst vil sitte inne og spille dataspill?
  2. Finn ut om det finnes uteskoler i nærmiljøet ditt.
  3. I filmen påpekes det at det er viktig at foreldre går foran som gode rollemodeller. Gi eksempel på hvordan du som barne- og ungdomsarbeider kan være en god rollemodell for å få barn til å være fysisk aktive.
  4. Hva menes med å legge til rette for aktivitet?
  5. Hvordan bør skolen organisere dagen når det gjelder inne- og utetid?
  6. Hvilke fritidsaktiviteter fremmer fysisk aktivitet i nærmiljøet ditt?
Jente som danser. Illustrasjon.
Aktivitet
Oppgaver til filmen "Fysisk aktivitet i skoletiden"
  1. Hvor mye aktivitet anbefales for barn og unge?
  2. Her ser dere at fysisk aktivitet og engelsk knyttes sammen. Hvilke andre fag kunne du knyttet til fysisk aktivitet? På hvilken måte kunne du gjort det?
  3. Hvilke positive resultater har fysisk aktivitet ført til her?
  4. Hvilken sammenheng er det mellom fysisk aktivitet og mobbing?
  5. Hvor mange timer sitter femtenårige gutter i ro foran TV eller PC?
  6. Hva tenker du om å få mer fysisk aktivitet inn i skolehverdagen?
Fysisk aktivitet mellom en mann i rullestol og en løpende jente. Tegning.
Fysisk aktivitet
Oppgaver til filmen "Trampoline"
  1. Hvorfor er hopping på trampoline en fin aktivitet?
  2. Hva er koordinasjon?
  3. Hvordan virker hopping på trampoline på skjelettet?
  4. Hvorfor får noen barn vondt i ryggen når de hopper på trampoline?
  5. Dersom du søker på Internett, ser du at noen barnehager og skoler har trampoline.
    • Hva tenker du om det?
    • Hvilke krav stiller det til de voksne?
    • Hvilke krav stiller det til sikkerhet?
Fysisk aktivitet i 7-12-årsalderen

Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet.

DET BARNET MESTRER DINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER
de fleste grunnleggende bevegelser er automatisert
mestrer koordinasjonen av kroppsdelene
behersker aktiviteter som dans og aerobic, rullebrett, rulleskøyter og sykling
nødvendig med repetisjoner av allsidige, grunnleggende bevegelser for at de skal automatiseres
motiverte for idrettslige aktiviteter
barnekulturens store blomstringstid

Kilde: Kjell Arne Standal

Læringsressurser

Fysisk aktivitet