Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Grupper og kommunikasjonChevronRight
  4. Viktig å høre til ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Viktig å høre til

Når barn er sammen, oppdager de også at alle i gruppa har karaktertrekk som gjør dem forskjellige. Dermed blir de i neste omgang oppmerksomme på hvem de selv er. Tenkeevnen og evnen til å resonnere utvikler seg fortere, og barna skjønner lettere hvorfor vi har sosiale regler når de kan utforske dem i lag.

Jenter synger. Bilder.



Ved å delta i grupper får barn trening i å leve og arbeide sammen. Slik tilegner de seg den sosiale kompetansen som er nødvendig for å delta i samfunnslivet senere. De lærer å forstå andre menneskers tanker og følelser og å akseptere korreksjoner. Samtidig lærer de seg å fremme sine egne ønsker og behov, men også at de ikke er alene, og at de ikke alltid kan få viljen sin.

Å oppføre seg på en slik måte at en blir likt og akseptert av de andre barna, er dessuten viktig for selvbildet. Vi får en bekreftelse på at vi er verdt noe. Denne opplevelsen tar vi med oss videre. Den gir trygghet og selvtillit, og vi takler motgang bedre senere i livet.

Men det kan være en skummel prosess. Ikke alle barn får være med på leken. Å ikke ha venner, eller å bli avvist av andre barn i barnehagen, i skolen eller i fritidsklubben, kan sette varige spor. En kan lett få en negativ innstilling til omgivelsene og miste troen på seg selv.

Hva gjør barn for å tilhøre et fellesskap?

Barn flest trives i lag med andre barn. De er gjensidig opptatt av hverandre og vil gjerne leke sammen. Et blikk, et smil eller et nikk er vanligvis nok, så er leken i gang.

Når to eller flere barn har funnet hverandre og er godt i gang med en aktivitet, kan det være vanskelig for andre å få være med.

Barna som blir stående utenfor, forsøker på forskjellige måter å bli tatt med i leken. Hvis de ikke lykkes i et forsøk, prøver de som regel igjen med en ny strategi. Som oftest går de varsomt fram.

Dveling les mer Komme med forslag les mer Parallellek les mer Starte ny aktivitet les mer Forstyrre les mer

Barnet holder seg nær dem som leker, og følger dem med blikket uten å si noe, inntil det blir invitert med. Men som regel blir barn bare ignorert hvis de bare observerer og avventer initiativ fra de andre.

Barnet kommenterer leken eller foreslår noe som kan gjøre den morsommere, i håp om å bli inkludert. Det er ofte en vellykket strategi.

Barnet holder seg nær dem som leker, og gjør det samme som de, eller gjør noe liknende, men uten å blande seg inn. Denne strategien fører ofte fram.

Barnet foreslår en ny lek eller aktivitet som virker morsommere enn den de andre holder på med. Et slikt initiativ har god sjanse for å lykkes.

Barnet prøver å hindre eller dirigere leken, eller å erte dem som leker. En slik strategi lykkes aldri. I stedet kan den som forstyrrer, bli svært upopulær.

Ifølge forskning på små barns atferd, mislykkes barna i de fleste forsøk på å få innpass i ei lekegruppe som alt er etablert. De gangene de utenforstående lykkes, skyldes det at de har benyttet forsiktige strategier som parallellek og etablering av ny lek. Slike tilnærmingsmåter blir ikke ansett som innblanding.

Når barna blir eldre, bytter de leken ut med andre aktiviteter. Men strategiene for å påvirke og bli innlemmet i nye grupper er grovt sett de samme.

På mange måter er ei gruppe med barn et samfunn i miniatyr. Alle mekanismene som barna erfarer her, møter de igjen i andre grupper i ungdommen og i voksen alder.

bildet viser en gruppe barn i like klær

Vi identifiserer oss med de andre i gjengen, føler lojalitet til fellesskapet og ønsker å være som de andre. Vi ønsker å kle oss på samme måte, digge den samme musikken og dyrke de samme interessene.

Gul andunge utenfor gruppe med svarte andunger. foto.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det sjå viktig for menneskene å delta i en gruppe?
  2. Hva lærer vi i grupper?
  3. Forklar hva «akseptere korreksjoner» betyr.
  4. Hvilken betydning kan gruppetilhørighet ha for selvbildet?
  5. Hvilke mekanismer kan barn bruke for å bli en del av gruppen?
  6. Se filmen og arbeid med oppgavene du finner under «Fellesskap gjør godt».
Oppgaver til filmen «Gruppeprosesser»
  1. Finn ut hvordan du lager pil og bue.
  2. Hva lærer barn av å delta i grupper?
  3. Finn ut hvordan du skal lage seljefløyte.
  4. Hva er fordelen med grupper som har vært mye sammen?
  5. Hva må den voksne i gruppen følge med på?
  6. Hva menes med å «velge seg bort fra mestringsopplevelser»?
  7. Hva krever det av planlegging dersom du skal dra på overnattingstur med så små barn?
  8. Hva er prososial atferd?
  9. Her hører du et godt eksempel på empati. Hvilket eksempel er det?
  10. Hvordan får disse barna opplevelser som de bare kan få i naturen?
  11. Hvilken betydning har slike opplevelser?
  12. Hva gjør gruppen god?
  13. Hva må du gjøre dersom du ser at et barn er utenfor gruppen?
  14. Hva er samspillserfaringer?
  15. Hvordan kan vi gi barn samspillserfaringer?
  16. Hva kan du gjøre for at det ikke skal eksistere «verstinger» eller «vanskelige barn»?
  17. Hva er de voksnes jobb i gruppen?
  18. Diskuter filmen i klassen din. Hva er det viktigste dere bør lære av denne filmen?
Oppgaver til filmen «Omsorg»
  1. Hva tror du Eli Rygg mener med at vi må kjenne igjen følelser for å forstå hvordan en annen har det?
  2. Hva er medfølelse?
  3. Hvordan kan man snakke til barn som er sinte?
  4. Forklar hvordan man kan hjelpe et barn som er lei seg eller sint.
  5. Hva er samhørighet?
  6. Hva gjør barn for å føle samhørighet?
  7. Diskuter hva som menes med «late som-masker».
  8. Hva er god omsorg?
  9. Forklar hva som menes med utsagnet «vi vet så lite om hvordan andre egentlig har det».
  10. Hva skal du gjøre dersom du er bekymret for et barn, og hva kan konsekvensen være dersom du ikke gjør noe?
  11. Hva tror du Eli Rygg mener når hun sier at hun aldri har møtt en versting?

Læringsressurser

Grupper og kommunikasjon