Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Fagarbeider og arbeidstakerChevronRight
  4. RollemodellChevronRight
  5. Rollemodell i dramaarbeidChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Rollemodell i dramaarbeid

Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en rollemodell for dem du skal jobbe med.

To jenter maler hverandre med ansiktsmaling. Foto.

Forbilde gjennom handling

Dine handlinger og holdninger er en viktig del av det deltagerne tar med seg. Du kan være sikker på at det du gjør i praksis, er mye viktigere for hva deltagerne lærer, enn de ordene du bruker. Det er med andre ord lite virkningsfullt å si for eksempel at det er viktig å være konsentrert, hvis ikke du selv viser at du er konsentrert i arbeidet.

Det betyr at dersom du vil at de du leder i drama, skal slappe av og slippe seg litt løs, så må du selv vise en leken holdning til det dere holder på med. Vil du at de skal stole på deg, må du samtidig vise at du har kontrollen, og at du bestemmer når dere skal jobbe strukturert, og når det er greit å slippe seg litt mer løs.

Oppmerksomhet

Det aller viktigste for en som skal lede drama, er å være til stede der og da. Det vil si at du har en lyttende holdning til det som skjer i rommet. Merker du for eksempel at en øvelse ikke fungerer etter planen, så avbryt og gå videre til neste, selv om du egentlig hadde tenkt å holde på lenger (dette er grunnen til at det er bra å ha øvelser i bakhånd). Denne oppmerksomheten må du ha skrudd på helt fra du møter deltagerne. Det uformelle møtet før selve dramaøkten begynner, kan være kjempeviktig.

På en ungdomsklubb, for eksempel, er det greit å være våkent til stede når deltagerne kommer, henger av seg klærne, småprater på vei inn i rommet og så videre. Det gir deg en mulighet til å sjekke ut stemningen i gruppa og dessuten til å slå av en liten prat. Det skal ikke alltid så mye til for å vise at du ser deltagerne. Bare det at du viser at du er opptatt av det de er opptatt av, er et viktig signal som bidrar til å skape trygghet.

Noen ting du bør tenke på
  1. Vær oppmerksom på ditt eget kroppsspråk. Signaliserer du med kroppen at du er trygg på det som skal skje, og at du ønsker gruppa velkommen? Det viktigste her er å stå godt, være i balanse og ha et åpent kroppsspråk.
  2. Blikk er særlig viktig. Sørg for å få blikkontakt med alle så tidlig som mulig. Hver gang.
  3. Etabler faste rammer rundt økten. Begynn alltid med felles samling og avslutt alltid med felles avslutning og oppsummering. Du kan gjerne ha et fast rituale i begynnelsen og slutten. For barn kan det for eksempel passe med en fast sang. Det skaper trygghet.
  4. Begynn alltid med oppvarming. Det er viktig at temaet man jobber med, på en eller annen måte angår deltagerne, og da er det viktig med en engasjerende begynnelse på opplegget. I oppvarmingen kan man gjerne bruke vanlige leker, som sisten, sangleker, ringleker og så videre. Hvis du tenker deg litt om, kan du antagelig ganske mange slike. Oppvarmingen bidrar til å samle gruppa, varme opp kroppen litt og sørge for at alle er mentalt innstilt på å holde på med drama. En god oppvarmingslek inkluderer alle. Det vil si at alle bør være i aktivitet slik at ingen blir tilskuere.
  5. Vær oppmerksom og lyttende når du har samtaler med gruppa. Vis at du anerkjenner de svarene deltagerne kommer med (det betyr ikke at du må være enig i alt, men du må prøve å forstå hvorfor de sier det de sier).
  6. Når du leder en samtale, er også måten du stiller spørsmål på, viktig. De beste spørsmålene er de som stimulerer deltagernes fantasi og tanke. Spørsmålene bør med andre ord være litt åpne. Hvis deltagerne er litt tilbakeholdne, kan det være greit å begynne med noen oppvarmingsspørsmål. Det kan være ja/nei-spørsmål som de enkelt kan svare på, og så kan du heller spørre dem hvorfor de svarer ja eller nei.
Den sjenerte

Drama passer som hånd i hanske for en del barn og unge. Mange liker å spille en rolle og vise seg fram for andre, og de hiver seg med glede ut i alle øvelsene du gir dem. I så å si hver gruppe vil det også være noen som er mer tilbakeholdne og stille av seg. Det kan være forskjellige grunner til det, men det viktigste er hvordan du skal håndtere det.

Det første du må være klar over, er at selv om drama passer for mange, så passer det ikke for alle. Det er ikke alle som er bekvemme med å være i en rolle og vise seg fram. Det viktigste du som leder kan gjøre, er å la disse deltagerne være den de er. Det å være sjenert eller tilbakeholden er ingen sykdom som må kureres, så la alle deltagerne være med på sine egne premisser.

Riktignok er det mange som har holdt på med drama en stund, som sier at de har blitt mindre sjenerte av det, og at det er lettere for dem å stå foran en forsamling å snakke. Det er selvfølgelig en god ting, og det er en fordel i mange sammenhenger å ha lært noe om det. Men at det skal skje, er avhengig av at det er et ønske hos deltageren og noe han eller hun er villig til å utfordre seg selv til. Det er ikke noe du skal legge deg bort i eller prøve å presse fram, for det kan virke mot sin hensikt.

Det du kan gjøre er:

  1. Anerkjenn at drama kan være skummelt, og at det ikke er noe rart at man synes det og vegrer seg litt for å delta iblant. Understrek at deltagerne selv bestemmer i hvilken grad de vil engasjere seg (du skal likevel reagere på det dersom noen holder på med noe i rommet som forstyrrer dramaaktiviteten).
  2. Legg til rette for at alle deltagerne skal få delta på sine egne premisser. Mange sjenerte deltagere føler seg tryggere hvis alle i rommet holder på med noe samtidig, for eksempel i par. Da er det ikke så mye oppmerksomhet rettet mot akkurat dem, og de tør ofte å slippe seg litt mer løs enn hvis alle skal se på det de gjør.
Barn og unge med en annen kulturbakgrunn

Mange av dramaøvelsene er ikke-verbale (det vil si at man ikke snakker mens man gjør dem). Det betyr at man må kommunisere på andre måter enn med ord. Da kan man kanskje uttrykke andre ting enn det som er mulig gjennom språket.

Når man dramatiserer og visualiserer ord og handlinger, blir man nødt til å konkretisere hva man legger i for eksempel begreper som makt. Det gjør at drama kan være egnet til å jobbe med barn og unge som har forskjellige kulturbakgrunner, siden det hjelper dem til å kommunisere på andre måter enn med ord.

Vær likevel oppmerksom på at i noen andre kulturer er kroppskontakt noe som er litt farlig. Det samme gjelder når du jobber med en gruppe med en blanding av jenter og gutter. Hvis du merker at du har barn og unge i din gruppe som har den holdningen, så legg opp til øvelser som er ikke-verbale, men der de likevel slipper å ta for mye på hverandre.

Drama kan også brukes på en slik måte at resten av gruppen blir bedre kjent med kulturen til den som kommer fra et annet land.

Barn med nedsatt funksjonsevne

I arbeid med barne- og ungdomsgruppene vil du møte barn og unge som har nedsatt funksjonsevne, slik at du i planlegging og gjennomføring av dramaaktiviteten må tilrettelegge spesielt for dem.

I de aller fleste tilfellene krever det bare en bevisst holdning i planleggingen. Det finnes ingen grunn til at barn med Downs syndrom, bevegelseshemminger eller synshemminger ikke skal kunne delta i en dramaøvelse. Det dreier seg i hovedsak om å se mulighetene som finnes.

Når barnegruppen har medlemmer som trenger ekstra tilrettelegging, kan det være lurt å tenke over følgende:

  • Hva er det barnet mestrer?
  • Kan funksjonshemmingen brukes på en god måte?
  • Hvordan ser barnet på behovet sitt for tilrettelegging?
  • Trenger du ekstra utstyr?
  • Hvordan kan du skape forståelse for at alle kan delta, men kanskje på ulike måter?

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan du være en god rollemodell for barn og unge under dramaaktiviteter?
  2. Hvordan bør du som barne- og ungdomsarbeider opptre før og under dramaøvelsen?
  3. Hvilke seks ting bør du tenke over før og under dramaøvelsen?
  4. Hvordan håndterer du barn som ikke vil være med, og som er sjenerte eller stille?
  5. Hva bør man tenke over dersom man har barn med en annen kulturbakgrunn i gruppen?
  6. Hva bør du tenke over dersom du har barn med nedsatt funksjonsevne i gruppen?

Læringsressurser

Rollemodell

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter