Hopp til innhold

  1. Home
  2. Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. OppvekstmiljøChevronRight
  4. Rus- og tobakksforebyggende arbeidChevronRight
  5. Mulige skadevirkningerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mulige skadevirkninger

Skadevirkningene på grunn av narkotikamisbruk er mange og forskjellige alt etter gruppe og type stoffer. Derfor er det også her hensiktsmessig å kategorisere skadevirkningene etter gruppe.

Mann som har henda foran hode mens han ser ned. Foto.

Grupper

  1. Sentralstimulerende stoffer: Amfetamin setter ofte ned appetitten, og det fører gjerne til feilernæring og vitaminmangel. Andre alvorlige bivirkninger er søvnløshet og psykose. Spesielt amfetaminpsykose kan føre til at virkelighetsoppfatningen forskyves, og at syns-, hørsels- og sansebedrag kan inntre. I noen tilfeller vedvarer de psykotiske symptomene i lang tid etter siste bruk. Aggressivitet og voldelige handlinger i amfetaminrus er heller ikke uvanlig. Kokain har også svært mange negative effekter. Atferden kan bli bisarr og voldelig. De kroppslige virkningene kan være livstruende på grunn av høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Selv enkeltinntak i små doser kan i særlige tilfeller føre til hjertesvikt. Når stoffet tas intravenøst, øker risikoen.
  2. Cannabis: Bruk av cannabis kan ved større doser svekke hukommelsen, og korttidsminnet kan være nedsatt i flere dager etter bruk av cannabis. Selv ved små doser svekkes oppmerksomheten, og rusen kan føre til kritikkløse handlinger. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå under en enkelt rus, eventuelt etter korttidsbruk.
  3. Hallusinogene stoffer: Denne typen stoffer kan være svært uforutsigbare ved bruk. Et alvorlig faremoment ved LSD er at brukeren kan få vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Denne tilstanden, som ofte kalles «bad trip», kan sammenlignes med et mareritt som man ikke er i stand til å våkne fra. Dette kan i verste fall føre til en langvarig kronisk psykose som ligner på paranoid schizofreni.
  4. Opioider: Ved inntak av moderate doser vil kroppen føles varm og tungen tørr. Brukeren går gjerne inn i en tilstand der han eller hun glemmer omverdenen og bare vekselvis er våken. Ved større doser blir det vanskeligere å puste, pupillene trekker seg sammen, huden blir kald, fuktig og blåaktig. Brukeren kan dø som følge av at hun eller han puster for sjelden. Pustestans er heller ikke uvanlig når brukeren inntar større doser, og når innholdet og renheten av stoffet er ukjent. Brukere er ofte preget av likegyldighet, manglende utholdenhet og følelsemessig ubalanse.
  5. Benzodiazepiner: Symptomer ved forgiftning med benzodiazepiner er uregelmessig og nedsatt pustefrekvens, nedsatt bevissthet, blodtrykksfall og langsom hjertefrekvens. Det er også en stor fare for økt tilvenning for brukeren. Det vil si at brukeren må øke dosene jevnlig for å oppnå samme effekt.
  6. GHB: Mulige bivirkninger av GHB er svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan brukeren få vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og miste bevisstheten. Karakteristisk for personer som er bevisstløse som følge av GHB-inntak, er at de etter kort tid plutselig våkner opp. Dette kan forklares med at GHB skilles raskt ut fra kroppen. GHB kan være svært farlig å innta fordi det er liten forskjell på doser som gir rus, og doser som fører til bevisstløshet og død. I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene.
  7. Sniffestoffer kan føre til akutte hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall, noe som i verste fall har døden til følge. Dette henger ikke nødvendigvis sammen med mengden rusmiddel som man har tatt. En akutt forgiftning vil ellers kunne vise seg ved bl.a. hoste, såre øyne, dobbeltsyn, lysømfintlighet og irritasjon i nese og svelg. Personen kan bli kvalm og kaste opp eller eventuelt få diaré. Ved kronisk misbruk ser man ofte at brukeren blir sosial mistilpasset, likegyldig og får uforklarlige humørsvingninger.

Mer informasjon om kannabis og skadevirkninger.

Læringsressurser

Rus- og tobakksforebyggende arbeid