SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Energi og energibehov

Kroppen har behov for energi eller drivstoff for å vokse og fungere. Flere forhold bestemmer hvor mye energi kroppen trenger. Både for høyt og for lavt inntak av energi i forhold til energiforbruket får i lengden negative konsekvenser for helsen. Energiinntak og energiforbruk bør derfor være i balanse.

Smørbrød. Foto.

Energibehov

Tenk over:

  • en pasient er sengeliggende
  • en pasient vandrer mye
  • en pasient har KOLS

Trenger de like mye energi?

Eksempel:

Mennesker kan bli underernærte selv om matinntaket ser normalt ut

Spiseplanen for en kvinne som hadde kreft og ikke orket å spise store porsjoner, viste at hun spiste regelmessige og varierte måltider. Da det ble regnet ut hvor høyt energiinntaket hennes var, fant man at hun fikk i seg 950 kalorier, mens hun skulle hatt det dobbelte. Da det ble lagt inn et ekstra mellommåltid i spiseplanen hennes om kvelden, saft ble bytta ut med ernæringsdrikker og hun fikk litt fetere desserter, kom hun opp i det inntaket hun burde ha.

Kilde: Innherred Folkeblad, Verdalingen, 23. september 2010

Energiforbruk, og dermed energibehov, påvirkes av en rekke faktorer, som kjønn, alder, kroppsstørrelse, kroppssammensetning og grad av aktivitet. Mens noen veier for lite og har behov for mer mat og andre matvarer, trenger andre å legge om kostholdet på grunn av overvekt. Her kan du som helsefagarbeider være den som motiverer og legger til rette for positiv endring.

Energiomsetning

Kroppens energiforbruk består av basalstoffskifte eller hvilestoffskifte og energistoffskifte.

Basalstoffskiftet eller hvilestoffskifte:

Dette tilsvarer kroppens indre arbeid. Selv i hvile har kroppen behov for tilførsel av energi for å opprettholde kroppens funksjoner som for eksempel kretsløpet. Basalstoffskifte utgjør 50-70 prosent av det samlede energiforbruket i løpet av et døgn.

Energistoffskifte:

Dette tilsvarer kroppens ytre arbeid. Fysisk aktivitet er den mest effektive måten å øke forbrenningen på. Energiforbruket ved fysisk aktivitet vil variere alt etter hvor aktiv den enkelte er og hvor mye en veier. Fysisk aktivitet er all form for bevegelse som flører til at energiforbruket øker. Det kan blant annet være å løpe, gå, sykle, leke og gjøre rent i huset.

Eksempel:

Energiomsetningen fordobles når en stillesittende person reiser seg og begynner å vandre rundt i rommet.

Menn har høyere energiforbuk enn kvinner. En grunn kan være at mye muskelmasse krever mer energi.

Når man blir eldre forbrenner man mindre energi, mens en person som ikke er ferdig utviklet bruker mer energi på å erstatte og bygge opp nye celler.

Mange trenger lite mat eller energi. Det gjelder mennesker som veier lite, eldre og tynne kvinner og de som av en eller annan grunn er lite fysisk aktive. Det er ikke uvanlig at disse personene over tid kan bli feilernærte, siden de får i seg for lite næringsstoffer og blir trøtte og uopplagte.

Selv om vi trenger noe mindre energi eller kalorier når vi blir eldre, er behovet for næringsstoffer det samme!

Energiinntak

Kroppsvekt og utseende kan i noen tilfeller gi oss informasjon om pasientens ernæringsstatus. Men det sier ikke noe om hva pasienten spiser, hvor mange måltider han eller hun spiser, eller når på døgnet han eller hun spiser. Noen ganger er det nødvendig å kartlegge energiinntaket. Det gjelder særlig pasienter som har lavt energibehov. Da må vi observere og notere alt pasienten spiser og drikker over flere dager. Slike notater blir en del av den daglige dokumentasjonen. Ved hjelp av notatene kan vi regne ut det gjennomsnittlige energiinntaket til pasienten.

Som helsefagarbeider må du være særlig oppmerksom på energibehovet til

  • mennesker som er lite fysisk aktive
  • mennesker med nedsatt funksjonsevne – både fysisk og psykisk
  • eldre, tynne kvinner

Vi kan ikke gi generelle anbefalinger for energiinntak, for hvilestoffskiftet, kroppssammensetning og graden av fysisk aktivitet varierer mye fra person til person. Energibehovet går trolig ned når vi blir eldre, og dette skyldes hovedsaklig at vi har nedsatt fysisk aktivitet og noe nedsatt hvilestoffskifte, fordi kroppen får mindre muskelmasse.

Vi regner med at daglig energiforbruk er

  • ca. 2150 kcal/d for en voksen inaktiv kvinne
  • ca. 2600 kcal/d for en voksen inaktiv mann
  • 25 kcal x vekt (50 kg = 1250 kcal) for en sengeliggende
  • 35 kcal x vekt (50 kg = 1750 kcal) ved sykdom
  • Drikke: Minst 1,5 liter
  • Væskebehov: 30ml x vekt (50 kg = 1500 ml)

Ved feber øker energibehovet med ti prosent.
Energiforbruket øker ved regelmessig fysisk aktivitet.

Beregnet energibehov for å opprettholde vekten er: Aktuell vekt x 30 kcal. Beregnet proteinbehov er: Aktuell vekt x 1 gram protein. Den som ønsker å gå opp i vekt, trenger høyere inntak, mens de som ønsker å gå ned i vekt, trenger mindre.

Følg lenken: " Helsedirektoratet. Energiforbruk" for å finne ut hvor høyt kaloriforbruket er når du driver med ulike gjøremål og aktiviteter.

Energibalanse

Energibalanse

Å være i energibalanse vil si at du har et energiinntak som tilsvarer energiforbruket. En person som er i energibalanse, har stabil vekt. Det skal veldig lite til for å forstyrre kroppens energibalanse. Hvis det daglige energiforbruket blir større enn det daglige energiinntaket over en lengre periode, begynner kroppen å tære på fettreservene. I motsatt fall – hvis energiinntaket er større enn energiforbruket – får du et overskudd av energi som omdannes til fett.

Ved å bruke kostberegningsprogrammet «Kostholdsplanleggeren» finner du ut hvor mye energi ulike mennesker bør få i seg. Du finner fagstoff om mat på data her: Kostholdsplanleggeren

Det er også nødvendig å ha kunnskap om hvilke oppgaver næringsstoffene har, og hvilke matvarer som kan være gode kilder for næringsstoff.

Utfordringer til deg

Oppgaver til: Energi og energibehov
  1. Beskriv hva basalstoffskifte og energistoffskifte er. Gjerne med eksempler
  2. Beskriv hva som gir kroppen energi
  3. Beskriv et energirikt kosthold
  4. Hvorfor trenger vi næringsstoffer?
  5. Hvor mye energi trenger en kvinne på 70 år og som veier 65 kilo? Hun sitter mye i ro.
  6. Hvor mye energi trenger en mann på 30 år. Han er middels aktiv og veier 80 kilo?

Energiinntak er mengden av energi i alt du spiser og drikker på en dag.

Den internasjonalt vedtatte enheten for energi er joule (J), men mange bruker fortsatt kalorier (cal). Energiinnholdet i matvarer blir som regel oppgitt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal).

1 kJ = 0,239 kcal

1 kcal = 4,184 kJ

Betegnelsen energiprosent, forkortet med E%, sier noe om hvilke energigivende næringsstoffer det finnes mest og minst av i en matvare, eller i kostholdet som helhet.

Innholdet av energi i energigivende næringsstoffer er:

1 g fett = 37 kJ eller 9 kcal

1 g protein = 17 kJ eller 4 kcal

1 g karbohydrat = 17 kJ eller 4 kcal 1 g alkohol = 29 kJ eller 7 kcal

Energibehov

Når energibehovet hos pasienter kommer under 1500 kcal per dag, risikerer de å få for lite jern, vitamin D, B-vitaminer og enkelte andre vitaminer og mineraler.

Læringsressurser

Det viktige ernæringsarbeidet for helsefagarbeideren

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva sier kvalitetsforskriften om ernæring?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kroppsmasseindeks

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Oppfølging av vekt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kostregistrering

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Beregning av behovet for energi og væske

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Forebygging og behandling av underernæring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Råd for pasienter som spiser lite

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter