1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Ernæringsarbeid for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Det viktige ernæringsarbeidet for helsefagarbeiderenChevronRight
  5. Forebygging og behandling av underernæringChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forebygging og behandling av underernæring

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for å identifisere, forebygge og behandle underernæring. Her finner du et sammendrag av innholdet og forslag til tiltak for å nå målet om optimal ernæring for alle pasienter.

Eldre mann drikker av sugerør. Foto.

De nasjonale retningslinjene inneholder faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for hvordan man skal utrede, behandle og følge opp pasientgrupper eller diagnosegrupper. Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel for å oppnå forsvarlige tjenester av god kvalitet.

Nasjonale retningslinjer er et virkemiddel for å sikre høy kvalitet, riktige prioriteringer og for å hindre uønsket variasjon i behandlingstilbudet.

Målet med retningslinjene er at personer som er underernærte, og de personene som står i faresonen for å bli underernærte, skal få målretta ernæringsbehandling.

Målgruppen

Målgruppen er helsepersonell som jobber med voksne og eldre i spesialist- og primærhelsetjenesten, samt ledelsen ved de aktuelle virksomheter i helsetjenesten. Retningslinjene gjelder for pasienter som er innlagt på sykehus, sykehjem og andre tilsvarende institusjoner i pleie- og omsorgstjenesten, samt hjemmesykepleien. Du finner retningslinjene her: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

Sammendrag av anbefalingene fra Helsedirektoratet

  • Helsepersonell skal følge opp ernæringsstatusen og dokumentere behandlingen av pasientene.
  • Helsepersonell skal vurdere ernæringsrisikoen for alle pasienter i spesialhelsetjenesten når de blir lagt inn på institusjon, og deretter hver uke eller etter et faglig begrunnet individuelt opplegg.
  • Helsepersonell skal vurdere ernæringsrisikoen for alle beboere i sykehjem eller institusjon og personer som er innskrevet i hjemmesykepleien, ved innleggelse eller hver måned – eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.
  • Fastlegen skal regelmessig vurdere de pasientene som bor hjemme og som tilhører en risikogruppe. Det kan blant annet være eldre og kronisk syke.
  • Personer som er i en ernæringsmessig risikosituasjon, skal ha en individuell ernæringsplan som dokumenterer ernæringsstatus, behov og tiltak.
  • Tiltak bør vurderes i prioritert rekkefølge. Legg alltid vekt på spisesituasjonen og et godt spisemiljø. Skjerm måltidet i den grad det er nødvendig.
  • Bruk tilpasset energi og næringstett kost i kombinasjon med næringsdrikker.
  • Vurder å gi aktiv ernæringsbehandling som sondeernæring eller intravenøs ernæring til personer som ikke får dekt sitt ernæringsbehov gjennom munnen.
  • Sondeernæring er førstevalget framfor intravenøs ernæring når pasienten ikke kan ta til seg tilstrekkelig næring gjennom munnen, men har god mage- og tarmfunksjon.
  • Helsepersonell skal ta vare på faglige, etiske og juridiske aspekter når de tar beslutninger om å gi pasienten ernæringsbehandling

For å nå målene om optimal ernæring for alle må flere tiltak settes ut i livet. Noen eksempler på tiltak kan være:

  • å gjøre de nasjonale retningslinjene kjent
  • å forbedre mattilbudet
  • å øke kunnskapsnivået og skape felles holdninger
  • å forbedre ernæringsbehandlingen
  • å samarbeide tverrfaglig
  • å sørge for en individuelt tilpassa og målretta ernæringsbehandling
  • å sørge for at ansvarsfordelingen er tydelig
  • å ha nedskrevne prosedyrer som alle kjenner til
  • å dokumentere ernæringsstatus

Utfordringer til deg:

  1. På sidene 10–12 i «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» kan du lese om forekomst, konsekvenser og årsaker til underernæring. Beskriv innholdet med dine egne ord.
  2. Hvorfor er det viktig å jobbe målretta med ernæringsarbeid?
  3. Hvordan kan du som helsefagarbeider observere og dokumentere ernæringsstatus til en pasient? Hva kan du observere? Beskriv.
  4. Hvordan kan du vite om en pasient er eller er i ferd med å bli underernært?
  5. Hvilke personer er i risikosonen for å bli underernært?
  6. Hva bør en individuell ernæringsplan inneholde?
  7. Hvem er det nødvendig å samarbeide med for å få veiledning når det gjelder kosthold?
  8. Hvordan kan du som helsefagarbeider forebygge feil- eller underernæring? Du finner tips i retningslinjene på sidene 17–24. Du kan også benytte andre kilder.
  9. Følg lenken «Ernæring til gamle». Gjør rede for innholdet med dine egne ord.
  10. Gi eksempler på etiske dilemma som kan oppstå i ernæringsarbeidet.
  11. Hva vet du om næringsdrikker? Søk på nettet og forklar
  • hva som finnes av næringsdrikker
  • hva de inneholder
  • hva de koster
  • om man kan få økonomisk støtte til ernæringsdrikker (og hvem som eventuelt får det)
  • hvem ernæringsdrikker kan være aktuelle for (og hvorfor)

Lenke til Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

Læringsressurser

Det viktige ernæringsarbeidet for helsefagarbeideren

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva sier kvalitetsforskriften om ernæring?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kroppsmasseindeks

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Oppfølging av vekt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kostregistrering

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Beregning av behovet for energi og væske

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Råd for pasienter som spiser lite

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter