Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Etikk for helsefagarbeidereChevronRight
  4. Helsefagarbeideren som talerør for brukerenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Pasientens talerør

Å være pasientens talerør vil si at du som helsefagarbeider skal snakke på vegne av pasienten. Dette kan være nødvendig i mange situasjoner. Helsefagarbeideren er gjerne den som kommer nærmest pasienten. Han eller hun er den som pasienten og de pårørende betror seg til, som kjenner pasienten godt gjennom omsorgsoppgavene, og som derfor kan tolke pasientens signaler.

Helsearbeider og pasient. Foto.

For å kunne oppfylle rollen som pasientens talerør er det nødvendig at helsefagarbeideren har gode kunnskaper. Helsefagarbeideren må vite hvem det er naturlig å kontakte dersom pasienten uttrykker et behov, og hvordan et eventuelt problem kan løses. Som helsefagarbeider har du mye og bred kompetanse, men alle yrkesgrupper har sine spesialfelter. For at pasienten skal få best mulig kvalitet på pleie- og omsorgstjenesten er det viktig at du er bevisst på begrensningene i din egen kompetanse.

Helsefagarbeideren må også kunne observere og ha evnen til å tolke pasientens signaler. Mer om observasjoner og relevante lenker til temaet finner du her: Observasjon

I de Etiske retningslinjer for helsefagarbeidere blir det slått fast at helsefagarbeideren har en etisk plikt til å være pasientens talerør. Helsefagarbeideren har også en juridisk plikt til dette – det kommer blant annet fram gjennom opplysnings- og informasjonsplikten.

Helsefagarbeideren som talerør for pasienten

Å observere og rapportere er en viktig del av helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver. Som pasientens talerør skal du også rapportere pasientens behov videre til andre fagpersoner i pleieteamet. Dette kan være behov pasienten selv forteller at han eller hun har, eller det er behov som du som helsefagarbeider observerer ut fra din fagkunnskap.

En klar og orientert pasient vil kunne fortelle det dersom han eller hun har smerter. Helsefagarbeideren rapporterer dette videre til en sykepleier som kan administrere smertestillende til pasienten. Det kan også være at helsefagarbeideren har ansvaret for en pasient med afasi. Under stell observerer helsefagarbeideren at pasienten ynker seg, skjærer grimaser og at øynene fylles med tårer. Helsefagarbeideren forstår ut fra disse signalene at pasienten har smerter, og formidler det til en sykepleier. I begge eksemplene er helsefagarbeideren pasientens talerør.

Det kan være flere årsaker til at pasienten trenger helsefagarbeideren som talerør:
  • Pasienten er ikke i stand til å uttrykke sine egne behov på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Dette kan for eksempel være pasienter med afasi eller bevisstløse pasienter.
  • Pasienten har ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hva som er kvalitetsmessig og best pleie eller behandling. For eksempel har pasienten ikke kjennskap til de hjelpemidlene som finnes.
  • Pasienten er ikke klar over de rettigheter hun eller han har – for eksempel når det gjelder klageinstanser, retten til fritt sykehusvalg eller behandlingsgarantier.
  • Pasienten er redd for å være til bry, og velger derfor å ikke komme med sine ønsker og behov. For eksempel ser pasienten at de ansatte har det så travelt, og han eller hun unnlater derfor å be om drikke eller hjelp til å kjøpe avisa.
  • Pasienten er redd for at eventuelle klager han framsetter, kan påvirke pleiekvaliteten. Dersom pasienten for eksempel uttrykker at han eller hun ikke er fornøyd med stellet som en pleier gir, kan han eller hun oppfattes som en «vanskelig» pasient. Det fryktede resultatet er at pleierne da reserverer seg mot å gi pasienten omsorg.
  • Pasienten føler seg maktesløs. I institusjoner kan det være fagpersoner, rutiner og et fagspråk som pasienten ikke føler seg hjemme i. Det kan gi pasienten en følelse av avmakt og avhengighet, og kan gi de ansatte ved institusjonen en utilsiktet maktposisjon.

De yrkesetiske retningslinjene slår fast at helsefagarbeideren har et ansvar for å rapportere det videre til sin leder eller til de fagansvarlige dersom pasienten utsettes for uforsvarlige eller uverdige forhold.

Uforsvarlige eller uverdige forhold kan være så mye – alt fra at pasienten ikke får en forsvarlig pleie, til at han eller hun feilbehandles. En helsefagarbeider som er vitne til slikt, har et ansvar for å være pasientens talerør og rapportere det til ansvarlig leder ved institusjonen, uanhengig av om pasienten ber om det eller ikke.

Samtidig som du har en plikt til å være pasientens talerør, må du også overholde taushetsplikten. Det er viktig at du er bevisst på hva du har lov til å si, og hva du ikke har lov til å si. For å være sikker på at du overholder taushetsplikten, kan det være tjenlig at du spør pasienten selv om hva du kan bringe videre av de opplysningene du har fått.

Andre mulige talerør for pasienten:

Pårørende:
Pårørende er en viktig ressurs. Det er gjerne de som kjenner pasienten best, og de kan gi verdifull informasjon. Pårørende kan tolke og uttrykke pasientenes behov, og slik bidra til at pasientens behov dekkes på best mulig måte. Les mer om å være pårørende her: Foreldre, foresatte og pårørende

Pårørendegrupper:
Pårørende ved mange sykehjem og omsorgssenter har dannet pårørendegrupper. Disse gruppene består av frivillige pårørende som har tatt på seg å være talerør for pasientene. Pårørendegruppene tar opp forhold ved institusjonene som de mener kan bedres, de holder informasjonsmøter om ulike lidelser og arrangerer hyggekvelder.

Pasientorganisasjoner:
Det finnes et utall ulike pasientorganisasjoner. Organisasjonene er sammenslutninger av pasienter eller pårørende som har felles interesser som følge av en sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Pasientorganisasjonene arbeider for å bedre kunnskapene til pasientene og de pårørende om den aktuelle sykdommen, og for å sikre pasientenes rettigheter i samfunnet. Mange av de norske pasientorganisasjonene er knyttet til nordiske, europeiske eller andre internasjonale søsterorganisasjoner.

Pasientorganisasjonene er viktige talerør for pasientene overfor helseforvaltningen og politikerne – både i enkeltsaker og i generelle helsepolitiske spørsmål knyttet til prioriteringer og organisering. En oversikt over pasientorganisasjoner finnes på Medlemsorganisasjoner Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Pasient- og brukerombud:
Det er ansatt pasient- og brukerombud i alle landets fylker. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienter og pårørende med å vurdere enkeltsaker, og gi råd og veiledning om hvordan man bør gå fram videre. Pasientombudene er talerør for pasientene overfor spesialisthelsetjenesten, og skal arbeide for pasientenes interesser og rettssikkerhet. En annen prioritert oppgave er å bidra til å heve kvaliteten på ulike tjenester.
På sida Om pasientombudet kan du lese mer om pasient- og brukerombudene og de tjenestene de yter.

Brukerkonsulent:
Flere helseforetak og institusjoner har ansatt en brukerkonsulent. En brukerkonsulent eller brukerrepresentant har selv opplevd å være bruker, og vet hva det vil si å ha en diagnose. Det er vedtatt i lover og lagt føringer for at det skal være brukermedvirkning i Norge.

Brukermedvirkning vil si at de gruppene som benytter en bestemt samfunnstjeneste mest, skal ha innflytelse i beslutningsprosesser og være med på å utforme tjenestetilbudet.
Brukerkonsulenten kan for eksempel være behjelpelig med å søke om tekniske hjelpemidler, gi råd om ulike foreninger og organisasjoner, og hjelpe brukerne til å melde fra om fysiske hindringer for å sikre tilgjengelighet.

Ufordringer til deg:

  1. Hva menes med at du som helsefagarbeider skal være pasientens talerør?
  2. Hvorfor er det viktig at du som helsefagarbeider er pasientens talerør?
  3. Finn fram til reelle arbeidssituasjoner fra din praksis der du har vært pasientens talerør. Del dine erfaringer med dine medelever.
  4. Gå inn på Medlemsorganisasjoner Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og finn fram til noen organisasjoner som taler pasientenes sak. Velg en av dem og gi eksempler på hva denne organisasjonen gjør. Presenter dette i samlet klasse.
  5. Se filmen om Eldreombud Når oppfatter du eldreombudet i denne filmen som et talerør for pasienten, og hva gjør hun for å være i stand til å forstå pasientens situasjon?
  6. Det heter at pårørende er en viktig ressurs. Hvorfor kan det være slik? Diskuter i klassen i hvilke situasjoner de pårørende er en ressurs, og om det er situasjoner der verken helsepersonell eller pasienten eller brukeren opplever de pårørende som en ressurs.
  7. Hvilke grunner kan det være til at pasienten eller brukeren selv ikke taler sin egen sak? Når er det viktig at helsefagarbeideren taler en sak for pasienten eller brukeren? Gå sammen i grupper på tre og finn eksempler på dette.

Læringsressurser

Helsefagarbeideren som talerør for brukeren

SubjectEmne

Fagstoff