Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Sykepleie for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Helhetlig omsorg og pleie i helsesektorenChevronRight
  5. Immobilitet og komplikasjonerChevronRight
  6. Forebygging av trykksårChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Forebygging av trykksår

Decubitus er dem medisinske betegnelsen på trykksår. Når vi sitter eller ligger, blir kroppen trykket mot underlaget. Dersom trykket varer over tid kan det oppstå vevsskade.

En kvinnelig hjemmehjelp og eldre kvinne. Foto.

Hud og muskler blir da klemt mellom underlaget og knoklene, og blodtilførselen kan bli redusert eller avstengd og huden vil ikke få nok oksygen eller næringsstoff, og det kan oppstå skade på vevet. Underhudsfettet fungerer som polstring mellom underlaget og knoklene.

Symptomer

Symptomer på utvikling av trykksår er
  • blekt hudområde på grunn av manglende blodtilførsel
  • ømhet og smerter i hudområdet
  • rødt hudområde fordi blod som kommer til, hoper seg opp og ikke transporteres bort
  • blålig hudområde fordi det blodet som har hopet seg opp, avgir oksygen
  • blåsvart hud fordi vevet dør og det oppstår blæredannelse
  • sår og ubehagelig lukt fordi det døde vevet råtner

Søke etter mulige årsaker til problemet

Når vi sitter eller ligger, blir kroppen trykket mot underlaget. Dersom trykket varer over tid, vil underhudsfettet allikevel ikke kunne hindre utvikling av trykksår. Mange pasienter har lite underhudsfett. Skrukker på lakenet, smuler i sengen eller sømmer på klærne kan da være tilstrekkelig til at pasienten utvikler trykksår.

Aktivitet

Aktivitet fører til økt blodgjennomstrømning, slik at oksygen og næringsstoffer kommer frem til huden. Ved å forandre stilling varieres hvilke hudområder som utsettes for belastning og trykk. Putevandring er eksempel på et godt tiltak som hjelper til med å variere trykkpunktene.

Dersom pasienten ikke har ressurser til å bevege seg eller gjøre øvelser på egen hånd, kan helsepersonell hjelpe pasienten med passive øvelser. Å strekke og bøye pasientens armer og bein eller snu pasienten i sengen bedrer blodgjennomstrømningen til huden.

Rikelig drikke

For at huden skal holde seg myk og elastisk, trenger den tilførsel av væske. Surt drikke som juice og sure melkedrikker vil også bidra til å styrke immunforsvaret.

Næringsrikt kosthold

Proteiner er byggesteiner i kroppen, og for pasienter som er utsatt for trykksår, er det anbefalt med proteinrik kost. A- og C-vitaminer og mineralene sink og selen virker gunstig på hudkvaliteten. Siden kroppen trenger polstring, er det også viktig at pasienter får fett i kosten.

Hygiene

Tørr, ren og smidig hud er motstandsdyktig mot trykkskader. Inkontinente pasienter og pasienter som svetter mye, er særlig utsatt for å få friksjonssår og rifter fordi fuktigheten svekker huden. Under stell er det viktig å tørke pasienten godt. Klærne bør være av bomull og skiftes ofte dersom pasienten svetter mye. Friksjonsskade på hud kan unngås ved bruk av silkelaken.

Hva er friksjon, og hvorfor kan det skade huden?

Hudpleie

For å opprettholde en elastisk og motstandsdyktig hud er det viktig å smøre huden med godkjente produkter. Dersom huden er tørr, bør den smøres både morgen og kveld. Smøring bør skje i retning mot hjertet for å stimulere den venøse tilbakestrømningen. Er pasienten inkontinent, bør man bruke en vannavstøtende salve eller en barrierekrem. På markedet finnes også støtputesalver som kan brukes forebyggende på trykkutsatte områder.

Hjelpemidler

Det finnes et utall trykkavlastende hjelpemidler på markedet. En ergoterapeut eller en fysioterapeut har god kunnskap om trykkavlastende hjelpemidler.

Hvor kan det søkes om hjelpemidler?

Utsatte områder på kroppen når det gjelder trykk. Illustrasjon.

Læringsressurser

Immobilitet og komplikasjoner