Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Sykepleie for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Demenssykdom og sykepleie

For å kunne yte god sykepleie til en pasient som har en demenssykdom, er det viktig å kjenne pasientens identitet. Det å vite hvordan pasienten var tidligere, hva han gjorde, og hvordan hverdagen hans var, vil øke forståelsen for pasientens væremåte, særegenheter og behov.

Deprimert eldre kvinne. Foto.

En dement bør ha få å forholde seg til fordi pasientens evne til å kjenne igjen personer best kan holdes ved like dersom han blir godt kjent med dem.

Det første møtet med en dement pasient skjer som regel i pasientens hjem når han får behov for bistand fra åpen omsorg. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil det ikke være mulig for den demente å bo hjemme uten døgnkontinuerlig tilsyn, og pasienten kan da bli søkt inn til opphold i skjermet enhet på sykehjem eller til bokollektiv for demente.

Demens og personlig hygiene

For å gi den demente muligheter for gjenkjennelse og trygghet bør man utføre de samme gjøremålene til samme tid hver dag. Dette vil også bidra til å vedlikeholde pasientens ferdigheter. Pasienten vil oppleve mestring, og dette vil styrke pasientens selvfølelse og identitetsfølelse.

Aktivitet og stimulans øker livsgleden og selvrespekten. Det er derfor viktig at man under stell legger til rette for at pasienten kan utføre egenomsorg så lenge som mulig. Det er svært viktig å bruke god tid og å respektere pasientens ønsker og behov.

Den demente kan bli aggressiv under stell om han ikke føler seg respektert. Ved stell er det hensiktsmessig å ikke prate om annet enn det som skal skje under stellet. Pasienten kan ha vanskeligheter med å konsentrere seg om to ting samtidig, som for eksempel både å stelle seg og å kommunisere.

Når man hjelper demente med stell, kan det være hensiktsmessig å bruke håndledning. Pasienten må få stelle seg og kle seg slik han er vant til.

En dement pasient er ikke i stand til å tilpasse seg det tilbudet han får. Derfor må tilbudet tilpasses pasienten.

Demens og aktivitet og hvile

Fellesskap og aktivitet er trolig den beste terapien for en pasient med demens. Det sosiale livet må opprettholdes fordi det øker selvrespekten og gir en bekreftelse på hvem pasienten er, og hva han har vært.

Bli med! Tipshefte for å inkludere eldre og personer med demens.

Filer

For at pasienten skal kunne være aktiv og sosial, må man sette inn tiltak for å bedre pasientens orienteringsevne. Gjennom samarbeid med pårørende er det viktig å innrede pasientens rom med bilder, gjenstander og møbler som er kjent fra hjemmemiljøet.

Døren inn til pasientens rom bør merkes tydelig med stor skrift, det samme gjelder for døren inn til toalettet. Andre tiltak for å bedre orienteringsevnen er klokker med store tall, huskekalendere og å lage et innemiljø som samsvarer med årstiden. En ergoterapeut kan bistå med å tilpasse hjelpemidler og miljø.

Demensvennlige omgivelser - fysisk miljø i sykehjem og dagsentre

Filer

Den demente må stimuleres, men det er viktig å ikke overstimulere. For mye stimulering kan føre til rastløshet, vandring og uro. En viktig del av jobben til mennesker som jobber med demente, er derfor å formidle ro. Å se at andre sitter rolig og småpusler, kan virke trygt og beroligende på en som ikke evner å forstå hva som skjer her og nå.

Aktiviteter som virker beroligende og stimulerende, kan være sang og musikk, høytlesning av dagens avis, kaffeselskaper, håndarbeid eller ballkasting med myk ball. Sanger er noe av det siste mennesker glemmer. Mange demente opplever at musikk, bøker, tegning og kontakt med kjæledyr gjør sterkere inntrykk og gir større glede etter at de ble rammet av demens.

Forhold som skaper uro hos demente pasienter, er personale som stresser, som prater høylytt, eller TV/radio som står høyt på. Mennesker med demens og bruk av TV.

Den dementes ferdigheter må holdes ved like lengst mulig. Ferdigheter kan være husarbeid, håndarbeid eller det pasienten utførte i tidligere yrker eller i hobbyer. Minner kan sitte i kroppen – for eksempel kan dans sitte lenge i beina, og hvis en dement har spilt gitar, kan teknikken fremdeles sitte i fingrene.

For å opprettholde pasientens ferdigheter og funksjoner brukes reminisens. Det vil si at de som omgås den demente, trekker frem historier, erfaringer, gjenstander, planter og musikk som pasienten kjenner godt fra før. Dette gjøres for eksempel med Sansehage, rom som er møblert som på 1930- til 1950-tallet, og uteområder med hoggestabbe og sagkrakk.

Fysisk aktivitet er bra fordi det hjelper på den dementes balanse, reduserer rastløshet og gir mosjon. Man kan ta den demente med på turer og lignende, men det er viktig å ikke legge opp til situasjoner som kan bli skremmende eller uforståelige.

Nedsatt koordineringsevne kan gjøre at en pasient med demens blir ustø ved mobilisering. En rullator å støtte seg til kan bedre balansen og øke mulighetene for fysisk aktivitet.

Demens og ernæringFor en dement pasient er måltidene viktig psykososialt. Måltidene bør foregå i en rolig atmosfære, og man må sette av god tid.
Aktivitetsnivået til pasienten avgjør hvor stort energibehov han har. En del mennesker med demens er svært rolige, mens andre vandrer nesten ustoppelig. Aktivitetsnivået til en dement som vandrer, er så stort at han trenger økt tilførsel av energirike matvarer.
For at det skal være lettere for demente pasienter å velge under måltider, bør man anrette hver matrett eller hver påleggssort på et eget serveringsfat. Bordet må ikke overlesses.


Mennesker med demens kan glemme å spise og drikke. Enkelte demente mister også sult- og metthetsfølelsen. Det er derfor viktig at personalet ser til at pasienten får dekket behovet for ernæring.

For å være viss på at pasienten får i seg tilstrekkelig med næring, anbefales det å veie pasienten.

Demens kan føre til at pasienter ikke klarer å spise med bestikk. Noen har glemt hvordan de skal bruke bestikket, og andre kan ha så dårlig finmotorikk at de ikke klarer å bruke spiseredskapene. For å hjelpe ved slike problemer kan man servere mat som ikke krever at man bruker bestikk, eller pasienten kan få tilpasset bestikk som er større og tyngre.
Demens og eliminasjon

En dement pasient kan etter hvert få problemer med å kontrollere eliminasjonen.

Det er viktig å avklare om problemene kommer av nedsatt orienteringsevne eller av andre årsaker.

Det å ha faste rutiner og å følge pasienten til toalettet umiddelbart når man ser tegn til uro, kan bidra til at pasienten kan beholde en viss kontroll over eliminasjonen.

Blir pasienten inkontinent, er personalets oppgave å finne frem til om inkontinensutstyr som passer til den enkelte pasient. God hudpleie er en forutsetning ved inkontinens.

Problemer knyttet til ernæring og redusert aktivitet kan medføre at den demente blir obstipert eller får urinveisinfeksjon. Gode forebyggende tiltak kan forhindre slike problemer.

Demens og kommunikasjon

Gjennom bevisst kommunikasjon er det mulig å styrke pasientens identitet og følelse av mestring. Ett av de vanligste problemene mange med demens opplever, er vansker med å finne ord og problemer med å oppfatte hva andre sier. Derfor er det viktig å være rolig og gi tid til samtalen.

Gjennom pårørende kan pleiepersonalet kartlegge hva pasienten vanligvis liker å bli kalt. Har pasienten for eksempel et kallenavn, eller liker han å bli titulert med etternavnet? Den demente husker kanskje ikke hva pleiepersonalet heter, så det er viktig å presentere seg ofte.

I kommunikasjonen med den demente anbefales det at man bruker korte setninger, og at man snakker langsomt og tydelig. Språket bør være enkelt.

I en samtale med et menneske med demens benytter man gjerne reminisens. Det vil si å arbeide bevisst med pasientens minner. Ved å be pasienten om å snakke om familien sin, krigen eller andre ting fra «gamle dager» hjelper pleiepersonalet pasienten til å huske og føle mestring i kommunikasjonen.

Samtalen bør foregå i en rolig atmosfære uten for mye bakgrunnsstøy.

I samtaler med den demente er det viktig å unngå spørsmål som «Husker du da …?». Det er vondt for den demente å bli minnet på at han ikke husker selvfølgeligheter.

Spørsmål til en dement bør heller ikke begynne med «Hvorfor …?» og «Hvordan …?». Ved slike spørsmål må den demente tenke logisk for å svare, noe den demente sjelden mestrer. Man må heller ikke spørre om to ting samtidig, for den demente evner ikke å velge mellom flere alternativer. Hvis det er nødvendig å repetere noe man har sagt tidligere, er det viktig å bruke nøyaktig de samme ordene.

Dersom det blir nødvendig å realitetsorientere en dement pasient, er det avgjørende at pleiepersonalet ikke er pågående om pasienten tar feil. Hvis pasienten føler seg truet, kan han bli aggressiv. Å realitetsorientere går ut på at pasienten skal forstå så mye som mulig av virkeligheten rundt seg. Realitetsorientering kan også skje gjennom å merke tydelig, orientere om tid, sted eller dato og å lese fra avisen.

Den demente er svært var for andres sinnsstemninger og kroppsspråk. Personalet må derfor være bevisst på kroppsspråket sitt og ikke dobbeltkommunisere. Det er viktig å vise et vennlig ansikt, et varmt smil og å bruke en vennlig stemme.

Dersom den demente får afasi, er det avgjørende for kommunikasjonen at pleiepersonalet har lært seg å lese og forstå den dementes kroppsspråk. Når det gjelder berøring og fysisk kontakt, er det ikke alle pasienter som liker det, heller ikke alle demente.

Kommunikasjon med mennesker med demens

Demens og mentale forandringer
Selv om hjernens funksjoner svekkes, fortsetter den demente å føle. Evnen til å bli glad, sint, trist eller redd blir ikke borte. Det er viktig å prøve å forstå den demente.


Pasienter med demens kan gjøre merkelige ting, men det er alltid en underliggende mening bak det de gjør. En husmor kan ha for vane å smake på maten, og når mat står framme, stikker hun fingeren ned i gryten og smaker. Om hun får demens, slutter hun ikke med denne vanen.

En pasient med demens kan bli aggressiv dersom selvbildet og identiteten blir truet. Noen demente slår og sparker. Det er viktig at pleiepersonalet vurderer situasjonen og forsøker å finne årsaken til aggressiviteten. Svært få mennesker slår eller sparker uten noen bakenforliggende årsak.

Kommunikasjon med mennesker med demens og utagerende atferd

Den demente kan oppfatte andre mennesker som provoserende fordi han ikke forstår atferden deres. Da er det lett å bli utrygg, mistenksom og aggressiv. Det er lett å forstå at den demente reagerer når en fremmed person kommer bort til han, trekker han i armen og forteller at nå skal han skifte bleie.

Demens rammer hele familien. Det er derfor nødvendig at de pårørende får god informasjon om sykdommen, og at de tilbys avlastning og økonomisk støtte. Demenslinjen kan gi pårørende nyttig informasjon og noen å snakke med. Demenslinjen – Nasjonalforeningen for folkehelsen

Utfordringer til deg

Oppgaver til: Demens og sykepleie
  1. Hva legger vi i det å kjenne identiteten til et menneske? Hvorfor er det spesielt viktig i omsorgen for mennesker med demenssykdom?
  2. Det er ikke alltid lett å vite hele historien til en pasient. Les Et menneske har alltid sin egen historie. Hvorfor kan det være en fordel å kjenne til litt av historien spesielt til en som har demenssykdom?
  3. Hvorfor er det en fordel for en pasient med demenssykdom å ha få av personalet å forholde seg til?
  4. Hvordan kan vi bidra til å gjøre pasienten med demens trygg når vi bistår ved personlig hygiene? Hvorfor er dette bra for pasienten?
  5. Hva kan vi som helsefagarbeidere gjøre for at pasienten skal oppleve livsglede og selvrespekt?
  6. Hva kan være årsaken til at en pasient med demens kan bli aggressiv under stell?
  7. Se Bli med! Tipshefte for å inkludere eldre og personer med demens. Finner du tips du kan anbefale til en du kjenner til som har demens? Begrunn forslaget!
  8. Filer

  9. Noen mennesker med demens har problemer med å orientere seg. Gi eksempler på tiltak for å hjelpe pasientene med dette.
  10. I heftet Demensvennlige omgivelser - fysisk miljø i sykehjem og dagsentre vil du finne forslag til tiltak som kan gjøre det lettere for mennesker med demens å orientere seg i hverdagen. Besøk et sykehjem eller et dagsenter og finn ut hvilke tilpasninger som er gjort for denne pasientgruppen her.
  11. Filer

  12. Gi eksempler på aktiviteter som kan virke beroligende på mennesker med demenssykdom.
  13. Hvorfor bør man unngå at TV eller radio står høyt på i rom der mennesker med demenssykdom oppholder seg?
  14. Hva betyr ordet reminisens? Hvordan kan man benytte reminisens?
  15. Forklar hvorfor fysisk aktivitet er bra for mennesker med demens.
  16. Hvilket energibehov har mennesker med demenssykdom?
  17. Noen mennesker med demens glemmer å spise og drikke eller opplever ikke lenger sult- og metthetsfølelse. Hva kan det føre til?
  18. Gi eksempler på hvilke hensyn det er viktig å ta når man kommuniserer med mennesker med demens. Begrunn eksemplene dine.
  19. Man sier at demens rammer hele familien. Se filmen om Alzheimers sykdom – å være pårørende. Laila Lanes i samtale med Viggo Johansen, NRK. Hvilke hensyn må en helsefagarbeider ta i møte med pårørende?
  20. Etter hvert som den demente blir sterkere preget av sykdommen, vil han ha behov for bistand til for eksempel å forvalte økonomien sin. Mange vil få oppnevnt en hjelpeverge. Hva er en hjelpeverge, og hvordan blir en hjelpeverge oppnevnt?

Læringsressurser

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter