Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Sirkulasjonsystemet og sykdomChevronRight
  5. HjertesviktChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hjertesvikt

Ved hjertesvikt er hjertets pumpefunksjon svekket og utilstrekkelig. Det er forskjellige grader av hjertesvikt, fra mild til moderat og stor svikt. Svikten kan oppstå plutselig eller som en gradvis utvikling. Dette vil avhenge av årsaken til hjertesvikten.

Hjertet og sirkulasjonssystemet. Foto.

Dersom hjertet svikter, får kroppens celler og vev for lite oksygen. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende blodtrykk i arteriene og pumpe unna blod fra venene slik at trykket i venene blir lavt. Når pumpeeffekten er svekket, reduserer det hjertets minuttvolum, først ved belastning, deretter også i hvile. Den medisinske betegnelsen på hjertesvikt er hjerteinsuffisiens (insufficientia cordis).

Om lag ti prosent av eldre over 75 år har hjertesvikt i en eller annen grad. I alt har mellom
50 000 og 100 000 nordmenn hjertesvikt.

SYMPTOMER

Symptomene er avhengig av om hjertesvikten rammer høyre eller venstre hjertehalvdel.

Dersom hjertesvikten utvikler seg over tid, har kroppen mulighet til å kompensere, og pumpeevnen til hjertet er da bare redusert når pasienten er i aktivitet. Etter hvert som hjertesvikten utvikler seg, blir pumpeevnen også redusert når pasienten hviler.

Blodgjennomstrømmingen prioriteres først til de største organene: hjertet, hjernen, muskulatur og de endokrine organene. Ved hjertesvikt vil blodgjennomstrømmingen til organer som lever, nyrer, hud og mage-tarm-kanalen bli redusert.

Ved høyresidig hjertesvikt:
  • Blodet hoper seg opp i venesystemet, og det oppstår hevelser (ødemer) i beina. Hevelsen kan medføre tørr hud på leggene, fordi presset inne fra vevet blir for stort. Pasienten kan utvikle utslett (staseeksem) som kan kompliseres av sår som ikke vil heles (venøse leggsår).
  • På grunn av opphopning av væske får pasienten vektøkning.
  • Leveren og milten forstørres på grunn av venestuvning. Venestuvningen kan ses tydelig på halsvenene. Mageomfanget kan øke på grunn av at lever og milt forstørres.
  • Dersom væske siver ut fra kapillærene, kan det gi pleuravæske (væske på lungene) og ascites (væske i bukhulen).
  • Pasienten blir plaget av nokturi (må opp om natta for å late vannet). Ved hjertesvikt får nyrene redusert blodtilførsel. Om natta når blodtilførselen til andre organer er redusert, klarer det svekkede hjertet å forsyne nyrene med tilstrekkelig blod. Nyrene fungerer da bedre, og slik oppstår den nattlige vannlatingstrangen.
  • Tretthet og nedsatt fysisk kapasitet rammer pasienten fordi kroppen ikke får nok oksygen.
  • Pasienten får blålig hud og kalde hender og føtter fordi kroppen ikke prioriterer å føre blod til huden og ekstremitetene.

Ved venstresidig hjertesvikt:
  • Ved venstresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i lungekretsløpet. Dette gir pasienten dyspné (tung pust).
  • Dyspné deles inn i flere grader: hviledyspné (pasienten blir tungpusten uten anstrengelser, og dette er svært alvorlig), funksjonsdyspné (pasienten blir tungpusten ved anstrengelser) og ortopné (pasienten blir tungpusten i liggende stilling, men opplever at respirasjonen blir lettere i sittende stilling).
  • Pasienten opplever tretthet og får nedsatt fysisk kapasitet fordi kroppen ikke får nok oksygen.
  • Også ved venstresidig hjertesvikt blir huden blålig, og ekstremitetene blir kalde fordi det ikke er tilstrekkelig blodgjennomstrømning.
  • Lungeødem er en tilstand der væske hoper seg opp i lungene på grunn av redusert funksjon i venstre del av hjertet. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever akutt behandling i sykehus.

Mange pasienter opplever å få en kombinert høyre- og venstresidig hjertesvikt.

Hjertesvikt: Årsaker

Den vanligste årsaken til hjertesvikt er sykdommer eller skader i selve hjertet på grunn av for eksempel hjerteinfarkt eller feil i hjerteklaffene.

Ved hjerteinfarkt ødelegges en del av hjertemuskelen, eller den får surstoffmangel på grunn av nedsatt blodtilførsel.

Klaffefeil fører til at hjertets arbeidsbyrde økes, slik at svikt til slutt kan oppstå.

Et høyt blodtrykk over tid kan også bidra i til å utvikle hjertesvikt. Grunnen er at hjertet da hele tida jobber mot et høyt trykk, og dette øker pumpearbeidet og slitasjen på hjertet.

Vi skiller mellom venstresidig og høyresidig hjertesvikt.

Venstresidig hjertesvikt er den vanligste. Da greier ikke venstre hjertehalvdel å pumpe nok blod ut i kroppen, og blodet hoper seg derfor opp i lungekretsløpet.

Ved høyresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i venene i kroppen. Trykket øker da i venene, og væske presses ut i vevet.

Enkelte tilstander vil kunne svekke hjertet. Det gjelder for eksempel diabetes, infeksjoner, lungeemboli og høyt alkoholinntak.

Hjertesvikt: Å stille diagnosen

Anamnese og klinisk undersøkelse er som regel tilstrekkelig for å stille diagnosen hjertesvikt.

Blodprøver vil kartlegge sykdommen, og ultralyd av hjertet kan påvise hjertesvikten med stor sikkerhet.

Røntgen av hjertet kan vise et stort hjerte dersom svikten utvikler seg over lang tid. Hjertets hulrom vil da etter hvert bli større fordi hjertet prøver å kompensere for den reduserte pumpeevnen.

Hjertesvikt: Behandling

Det finnes mange ulike medisiner som er effektive ved hjertesvikt:

  • ACE–hemmere utvider blodårene slik at blodtrykket går ned og belastningen på hjertet reduseres.
  • Digitalispreparater styrker hjertet.
  • Vanndrivende medisiner (diuretika) reduserer væskemengden i kroppen og dermed belastningen på hjertet.
  • Betablokkere får hjertet til å slå roligere, senker blodtrykket og styrker hjertet.
  • Antikoagulasjonsmedisiner hemmer koagulering i blodet.

Ved alvorlig hjertesvikt kan sengeleie være aktuelt i perioder for å redusere hjertets arbeidsbelastning til et minimum.

Kosten bør være saltfattig, og pasienten bør redusere væskeinntaket og unngå alkohol. Overvektige pasienter bør slankes under veiledning av en kostholdsekspert.

For noen pasienter kan det være aktuelt med kirurgi. Hjertetransplantasjon benyttes dersom ingen annen behandling hjelper mot pasientens symptomer. Hovedproblemet med denne behandlingen er imidlertid mangelen på donorer.

Sammendrag

  • Når hjertets pumpeevne er så nedsatt at kroppens behov for blodtilførsel ikke blir dekt, kalles det hjertesvikt.
  • Hjertesvikt kan oppstå akutt, for eksempel i direkte tilknytning til et akutt infarkt.
  • Hjertesvikt kan også være en kronisk tilstand som skyldes at hjertemuskelen er varig svekket av andre årsaker.
  • Symptomer på hjertesvikt kan være tung pust og vann i beina.
  • Det finnes behandling som lindrer symptomer og plager, som bedrer livskvaliteten og utsetter videre sykdomsutvikling.

Utfordringer til deg

  1. Hva skjer med kroppens celler og vev hos en pasient med hjertesvikt?
  2. Hva er den medisinske betegnelsen på hjertesvikt?
  3. Hvor prioriteres blodgjennomstrømningen i kroppen, og hvilke organer får redusert blodgjennomstrømning ved hjertesvikt?
  4. Forklar en medelev hva som skjer ved høyresidig hjertesvikt, og hvilke symptomer vi kan observere.
  5. Forklar en medelev hva som skjer ved venstresidig hjertesvikt, og hvilke symptomer vi kan observere.
  6. Hva er den vanligste årsaken til hjertesvikt?
  7. Hvordan stilles diagnosen hjertesvikt?
  8. Hvilken behandling kan være effektiv ved hjertesvikt?
  9. Hvilke hensyn bør en pasient med hjertesvikt ta når det gjelder inntak av mat og drikke?
  10. Skriv en kort oppsummering av denne videoen om hjertesvikt: Hjertesvikt

Læringsressurser

Sirkulasjonsystemet og sykdom