Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Sirkulasjonsystemet og sykdomChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Trombose og emboli

Fellesbetegnelsen blodpropp brukes både om trombose og emboli. Årsakene og symptomene i tilknytning til disse to sykdommene er likevel forskjellige.

Blodpropp i hjerne. Foto.
Bildet viser illustrasjoner av trombose
Trombose

En trombe består hovedsakelig av blodplater (trombocytter), røde blodceller (erytrocytter) og fibrin. Tromben er vanligvis festet til vev i karveggen. Sykdomsprosessen kalles trombose. Vi skiller mellom venøse og arterielle tromber.

De arterielle trombene består hovedsakelig av blodplater og kalles derfor platetromber.

Venøse tromber består hovedsakelig av fibrin og røde blodceller, og kalles derfor koagulasjonstromber.

Tromboflebitt er en tilstand hvor en venøs trombose har ført til en betennelsesreaksjon i karveggen. Tilstanden deles inn i overflatiske tromboflebitter og dype tromboflebitter (venetromboser) (slike venetromboser forkortes til DVT).

Bildet viser illustrasjoner av emboli
Emboli

En embolus er en propp av et eller annet materiale, som regel en del av en trombe.

Hvis en trombe eller deler av en trombe løsner, dannes en embolus som føres med blodstrømmen og går til armene, beina, hjernen, mage-tarmsystemet eller nyrene. En slik embolus kan føre til infarkt, og symptomene kommer fra det organet som rammes.

Den sykdomstilstanden som oppstår, kalles emboli. En embolus kan være venøs eller arteriell. Venøse embolier gir lungeemboli.

Trombose og emboli: SymptomerVed overflatisk tromboflebitt har pasienten lokal hevelse, rødme, varme og smerter som ved en betennelsestilstand generelt.


Ved dyp venetrombose plages pasienten med smerter og ømhet, eventuelt ødemer som følge av den venøse stuvningen. Dette kan hemme blodgjennomstrømningen og forårsake cyanose (misfarging på grunn av oksygenmangel). Pasienten kan ha moderat feber, og større tromboflebitter kan påvirke almenntilstanden.

Dersom en embolus føres til ekstremitetene, blir de bleke, kalde og mangler puls. Cyanose og sterke smerter er vanlig. Dersom dette ikke blir behandlet, får pasienten gangren – koldbrann.

Ved lungeemboli har en embolus fulgt blodstrømmen til lungene og stoppet opp i en lungearterie, der den kan forårsake lungeinfarkt.

Symptomene er avhengige av embolusens størrelse, og en stor embolus kan medføre døden i løpet av få minutter. Pasienten får da plutselig dyspné (tungpust) og sjokksymptomer. Mindre lungeembolier gir dyspné og stikkende respirasjonsavhengige smerter. Pasienten kan også ha blodig oppspytt, bli cyanotisk på grunn av for lite oksygen til lungene og få høy puls.

Trombose og emboli: Årsaker

Aterosklerose er den vanligste disponerende faktoren for arteriell trombose, for eksempel i koronararteriene (hjertearteriene) ved hjerteinfarkt.

Overfladisk trombose kan oppstå når pasienten har fått en venekanyle (veneflon), fordi dette kan irritere åreveggen.

Dyp venetrombose (DVT) kan skyldes langsom blodstrøm på grunn av postoperativt sengeleie, eller kan være en komplikasjon på grunn av annen immobilitet. Hjertesvikt, dehydrering, graviditet og svulster kan også gi langsom blodstrøm og slik disponere for dyp venetrombose. Visse typer p-piller øker også forekomsten av sykdommen. Røykere er spesielt utsatt for DVT fordi sigarettrøyking gjør blodet «seigere».

Arterielle embolier dannes ved at avleiret materiale løsner fra en arteriosklerotisk årevegg og føres med blodstrømmen.

Venøse embolier kan oppstå postoperativt på grunn av at en embolus har løsnet fra tromber i dype vener i beina eller bekkenet. Dyp venetrombose disponerer derfor for lungeemboli.

Trombose og emboli: Å stille diagnose

Anamnese og klinisk undersøkelse vil gi mistanke om sykdommene.

For å påvise en dyp venetrombose brukes venografi eller ultralyd.

Arteriografi brukes for å diagnostisere en embolus i ekstremitetene (armer eller bein).

Vi kan stille diagnosen lungeemboli ved å ta røntgen av lungene (et spesielt bildesnitt som kalles innskutt bilde), lungescintigrafi og pulmonal (lunge) angiografi.

Blodprøver påviser om det er endringer i blodets viskositet (tykkelse).

Trombose og emboli: Behandling

Overflatisk tromboflebitt behandles med antiflogistika (betennelsesdempende medisiner) som lokal salve eller tabletter.

Dype venetromboser behandles med antikoagulasjons-medikamenter. Disse kan gis som subkutane injeksjoner (for eksempel Klexane) og som tablettbehandling med warfarin (Marevan). Se Felleskatalogen Disse medikamentene hindrer videre vekst av tromben, men løser den ikke opp. Det må kroppens fibrinolytiske system gjøre.

En embolus kan fjernes med embolektomi (et ballongkateter føres i arterien og «fisker ut» embolus). Sykdommen kan også behandles med antikoagulasjons-medikamenter.

Ved alvorlige sykdomstilstander som er forårsaket av trombose eller emboli, er det mulig å gi medikamenter som kan løse opp «proppen». Slik behandling kalles Metalyse. Behandlingen er imidlertid noe risikofylt fordi den kan medføre stor blødningsfare.

Sammendrag:

  • Blodpropp er en fellesbetegnelse på trombose og emboli.
  • En blodpropp tetter igjen blodårer som pumper blod til eller fra hjertet.
  • Trombose kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag.
  • Emboli kan gi DVT, hjerneslag og lungeemboli.
  • Røyking, immobilitet og gjennomgått operasjon er risikofaktorer.
  • Symptomene er forskjellige alt etter om sykdomstilstanden skyldes en trombe eller en embolus.
  • Sykdommene behandles blant annet med Marevan.

Utfordringer til deg:

  1. Beskriv hva en trombe består av.
  2. Forklar hva du ser på illustrasjonen av trombose og emboli. Denne animasjonen kan være et hjelpemiddel: Hjerte- og karsykdommer (animasjon). Gyldendal
  3. Hvilke sykdommer eller tilstander kan trombose og emboli føre til?
  4. Hvilke symptomer kan en pasient med dyp venetrombose (DVT) få?
  5. Beskriv hva lungeemboli er.
  6. Hva kan symptomene ved lungeemboli være?
  7. Pasienter med dyp venetrombose eller lungeemboli får ofte legemiddelbehandling, såkalt antikoagulasjonsbehandling. Slå opp i Felleskatalogen og finn ut hvilke virkninger og bivirkninger slike legemidler kan gi.
  8. Forklar ordene:
  • trombe
  • trombose
  • tromboflebitt
  • embolus
  • emboli

Læringsressurser

Sirkulasjonsystemet og sykdom

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kjell i slaget (NRK)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ordforklaringer til tema hjerneslag

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter