1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Sirkulasjonsystemet og sykdomChevronRight
  5. HjerneslagChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hjerneslag

Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Hvert år er det ca. 15 000 tilfeller, og det lever ca. 60 000 personer i Norge som har hatt hjerneslag. Om lag to tredjedeler av dem har en funksjonssvikt som følge av slaget.

Fysioterapeut og pasient som har hatt hjerneslag

Hjerneslag (apoplexia cerebri, apopleksi) får vi hvis blodtilførselen til hjernen av en eller annen grunn forstyrres. Da dør større eller mindre deler av hjernevevet i det området som rammes av manglende blodtilførsel. Blodet som strømmer rundt i kroppen, transporterer oksygen. Vi er helt avhengige av at hjernen får tilført oksygen, skal vi leve.

Symptomer på hjerneslag

De første symptomene på hjerneslag er ofte kraftig trykkende hodepine, kvalme og brekninger. Fallende blodtrykk og pusteforstyrrelser kan være tegn på en alvorlig utvikling. De fleste dødsfall på grunn av hjerneslag oppstår i denne akutte fasen med de første symptomene. I tillegg til de første symptomene er det flere andre symptomer som kan indikere hjerneslag eller andre skader i sentralnervesystemet. Her er noen av dem:

  • Lammelser: Lammelser ofte halvsidige. Det betyr at lammelsene opptrer på den ene siden av kroppen, enten høyre eller venstre. Hjernen er todelt og organisert på en slik måte at høyre hjernehalvdel styrer venstre side av kroppen, mens venstre hjernehalvdel styrer høyre side av kroppen. Slik er det fordi nervene krysser over fra den ene siden til den andre i hjernestammen. En skade i høyre hjernehalvdel vil dermed gi lammelser i kroppens venstre side, mens en skade i venstre hjernehalvdel gir lammelser i kroppens høyre side. Vi ser lammelse ved at ansiktet er skjevt, munnviken «henger» litt, og armen på samme side har nedsatt kraft.
  • Redusert syn: Vi får ofte redusert synsfelt på samme side som lammelsen.
  • Problemer med å svelge: Blir svelget lammet, kan vi få problemer med å svelge og nedsatt hosterefleks.
  • Fornekting/neglisjering: Den slagrammede fornekter eller overser sin lamme side.
  • Konsentrasjonsvansker: Konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse kan forekomme.
  • Følelsesmessige forandringer: Hjerneslag kan også føre til følelsesmessige forandringer hos pasienten. For eksempel kan vedkommende gråte når det hadde vært mer naturlig å le og omvendt.
  • Depresjoner: Det er vanlig at pasienter kan bli depremerte, særlig de som har fått skade i venstre hjernehalvdel.
  • Afasi (taleforstyrrelser): Hjerneslag kan føre til afasi – at vi ikke lenger klarer å snakke slik vi gjorde før. Vi kan også få problemer med å forstå, lese og skrive.

Parese = delvis lammelse

Hemiplegi = halvsidig lammelse

Hemiparese = halvsidig delvis lammelse

Årsaker til hjerneslag

Årsaken til hjerneslag er sykdom eller svakhet i de blodårene (åresystemet) som forsyner hjernen med blod. Det kan føre til

  • hjerneinfarkt
  • hjerneblødning (hemorrhagiea cerebri)
  • transitorisk iskemisk attakk (TIA)


Hjerneinfarkt oppstår når en blodpropp (trombe), eller en del av en blodpropp (embolus), tetter til hjernearterien slik at blodet ikke kommer fram til hjernen. Den delen av hjernevevet som ikke får blod vil da dø. Ca. 85 % av alle tilfeller av hjerneslag har sin årsak i hjerneinfarkt.

Hjerneblødning oppstår når en blodåre i hjernen brister og blodet ødelegger hjerneceller. Den vanligste årsaken til hjerneblødning, er høyt blodtrykk. Symptomene kommer gjerne raskere hvis det er snakk om en hjerneblødning enn hvis det for eksempel er et hjerneinfarkt. Ca. 10 % av tilfellene av hjerneslag skyldes hjerneblødning.

Transitorisk iskemisk attakk (TIA) kalles ofte drypp. TIA oppstår når små embolier (løsnede blodpropper) setter seg fast i hjernen. Emboliene er gjerne så små at de løser seg raskt opp, og derfor vil symptomene forsvinne igjen. TIA har en tendens til å komme tilbake, og ofte kan disse dryppene være forvarsel om et større slag. Derfor bør man alltid oppsøke lege dersom man får symptomer på hjerneslag, selv om de skulle forsvinne igjen etter noen timer.

Hjerneslag: Hvordan stille diagnosen?

Legen stiller diagnosen etter å undersøkt pasienten klinisk og fått kjennskap til sykehistorien hans eller hennes. En CT-undersøkelse avdekker om det er et hjerneslag, og hva hjerneslaget eventuelt kommer av: blødning eller blodpropp.

Video om CT-undersøkelse

Behandling av hjerneslag

Siden hjerneslag vil si at blodforsyningen til hjernen er redusert, er det viktig at man får rask behandling på sykehus for å begrense hjerneskaden som kan oppstå. Hvis hjerneslaget skyldes en blodpropp (trombose eller emboli), finnes det en behandling som løser opp blodproppen hvis den iverksettes innen 4,5 timer etter at pasienten fikk slag.

Hvis du som helsefagarbeider mistenker hjerneblødning hos en pasient, må du legge han eller henne i sideleie og tilkalle sykepleier eller lege hvis de er i nærheten. Arbeider du i hjemmebasert omsorg, må du straks ringe legevakten eller 113. Husk at du ikke må forlate pasienten.

Utfordringer til deg

  1. Hva er hjerneslag?
  2. Hvilke symptomer er vanlige ved hjerneslag?
  3. Hva er forskjellen mellom en hjerneblødning og hjerneinfarkt?
  4. Nevn noen risikofaktorer som kan føre til hjerneslag.
  5. Hvilke symptomer kan indikere at hjerneslaget er i ferd med å bli alvorlig?
  6. Hvilke skader oppstår ofte etter et hjerneslag?
  7. Forklar hva afasi er.
  8. Vi sier at hjerneslag kan være en livsstilssykdom. Hvilke andre livsstilssykdommer kjenner du til?
  9. Skriv ned forslag til hvordan hjerneslag kan forebygges. Begrunn svaret.

Læringsressurser

Sirkulasjonsystemet og sykdom

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kjell i slaget (NRK)

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ordforklaringer til tema hjerneslag

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter