Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Respirasjon og sykdomChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Astma

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som skyldes betennelse (inflammasjon) eller irritasjon i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natta eller tidlig morgen.

Jente som tar astmamedisin. Foto.

Video om astma fra Norsk Helseinformatikk

Årsak

Årsaken til astma kan skyldes faktorer fra både arv og miljø. Arvelig astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, ulike stoffer i arbeidsmiljøet, forurensing i inne- og utemiljøet, ulike sider ved vårt kosthold og tobakksrøyk hos mennesker som er disponert for å utvikle astma.

Astmaanfall

Astmaanfall kan utløses av allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp og husstøvmidd, tobakksrøyk, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter.

Mellom episoder med forverring kan pusten være normal. Pasienten får anfall med pusteproblemer. Det er særlig utpustingen som blir hemmet.

Symptomer

  • Pustevansker (dyspné) med piping og hvesing der spesielt utpusting er vanskelig. Noen har opplevelsen av å bli kvalt og blir redde.
  • Hoste og slimaktig oppspytt (ekspektorat). Slimet er hvitt og skummende, men ved infeksjon blir slimet gulgrønt.
  • Hud og slimhinner kan få en blålig farge (cyanose) på grunn av oksygenmangel.
Hva skjer i luftveiene ved astmaanfall?

Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall:

  • krampe i muskulaturen rundt luftveiene
  • irritasjon og betennelse (inflammasjon) i slimhinnene i luftveiene som ikke er forårsaket av infeksjon. Betennelsen fører til hevelse i slimhinne. Luftveiene blir forsnevret og blir trangere, og det blir tyngre å puste.
  • opphoping av slim i luftveiene

For å forebygge astmaanfall må pasienten unngå stoffer han eller hun reagerer på, for eksempel pollen. En av målsettingene med astmabehandling er å bruke minst mulig anfallsmedisin, men for noen pasienter er slik medisin nødvendig.

Behandling ved astma

Astmatikere får medikamenter som forebygger anfall ved å hemme den allergiske reaksjonen i luftveiene, og medikamenter som reduserer symptomene når de får et anfall.


Alvorlige astmaanfall behandles i sykehus. Ved langvarige anfall trenger pasienten adrenalin. Noen pasienter trenger også oksygenbehandling.

Det finnes forskjellige typer legemidler som kan tas forebyggende, under anfallet, eller så snart pasienten merker at anfallet begynner. Legemidlene utvider bronkiene og hemmer den allergiske reaksjonen.

Det viktigste prinsippet er at pasienten skal få en individuelt tilpasset astmabehandling som gir færrest mulig plager og begrensninger i hverdagen. Legen beskriver hvilke medisiner som skal ta tas, hvor ofte og hvordan man kan endre medisineringen i perioder hvor astmaen endrer seg.

  • Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Brukes når man blir tett og tungpustet. Virker i løpet av 1–5 minutter. Har effekt i 2–4 timer.
  • Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Virkningen varer i minst tolv timer.
  • Forebyggende astmamedisin: Kortison til inhalasjon tas daglig. Kortison som blir gitt på denne måten, har ikke de uønskede bivirkningene som forbindes med kortison i tablettform.
  • Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonist finnes som tabletter eller granulat og tas en gang i døgnet. Den brukes også ved høysnue (allergisk rhinitt).Teofyllinpreparater finnes som tabletter.
  • Kombinasjonspreparater er en blanding av forebyggende og anfallsforebyggende medisin i én enkelt inhalator.
  • For den som har alvorlig astma, kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer over 2– 4 uker eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene.

Blir det en alvorlig forverring av symptomene og symptomene er kraftigere enn vanlig må lege eller ambulansetjenesten kontaktes. Ring 113.

Mer om astma fra Norges Astma- og Allergiforbund

Utfordringer til deg:

  • Forklar hva astma er.
  • Beskriv symptomene ved astma.
  • Hva skjer i luftveiene ved astmaanfall?
  • Hvem er utsatt for å få astma?
  • Finn ut og beskriv hva spirometri er.
  • Finn ut og beskriv hva PEF-målinger er.
  • Hvordan kan man finne ut om en pasient har diagnosen astma?
  • Hvilke legemidler kan være aktuelle for en pasient med astma? Beskriv virkning og bivirkning.

Læringsressurser

Respirasjon og sykdom

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Respirasjonsorganene

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff