Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Helse og sykdomChevronRight
  4. Respirasjon og sykdomChevronRight
  5. KOLS – kronisk obstruktiv lungesykdomChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

KOLS – kronisk obstruktiv lungesykdom

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en samlebetegnelse på en gruppe sykdommer som kjennetegnes av at lungefunksjonen er varig nedsatt som følge av forandringer i luftveiene.

KOLS-pasient

De vanligste undergruppene av KOLS er kronisk bronkitt og emfysem. Det er ofte vanskelig å trekke et skarpt skille mellom astma og KOLS fordi symptomene ofte glir over i hverandre.

KOLS er en vanlig dødsårsak over hele verden. Fire til seks prosent av den norske befolkningen har KOLS. Sykdommen er sjelden før 40-årsalderen, men deretter stiger forekomsten fram mot 70-årsalderen.

KOLS utvikler seg over mange år. Symptomer og plager er avhengig av hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Symptomer på KOLS

Morgenhoste med oppspytt kan være det første symptomet på KOLS. Slimdannelsen skyldes langvarig irritasjon i bronkiene fordi pasienten har pustet inn forurenset luft over lang tid. Oppspyttet kan være farget.

Tung pust (dyspné) er et av hovedsymptomene på KOLS.

Den tunge pusten forverres gradvis. Pasienten merker det først når han eller hun anstrenger seg, for eksempel går i motbakker eller trapper. Senere blir pasienten også tungpustet ved hvile og får kronisk oksygenmangel. Det er spesielt vanskelig å puste luften ut.

Trange luftveier skyldes betennelsesforandringer (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. Kramper i muskulaturen, skader i støttevevet rundt bronkiene og økt slimproduksjon i bronkiene forsterker den tunge pusten.

Pipelyder i brystet kan forekomme ved fysiske anstrengelser og ved luftveisinfeksjoner.

Ved langt utviklet KOLS bruker pasienten mer krefter på å utføre daglige gjøremål og fysiske aktiviteter. Pasienten blir dermed fortere trett og orker mindre.

I sene stadier av KOLS bruker pasienten det meste av sin energi på å puste. Da kan pasienten miste matlysten og gå ned i vekt.

KOLS-pasienter rammes av hyppige luftveisinfeksjoner som bronkitt og lungebetennelse.

Sykdommen ødelegger lungenes elastisitet, og pasienten får derfor en tønneformet brystkasse.

Pasienten kan også få en rødblå ansiktsfarge fordi det blir mange røde blodceller i blodet. Kroppen kompenserer for den kroniske oksygenmangelen med en overproduksjon av røde blodceller. Lepper og fingre blir cyanotiske (blåfarget) på grunn av for lite oksygen.

Redusert livskvalitet på grunn av psykiske og sosiale plager kan bli resultatet ved langt fremskreden KOLS. Pasienten vil kunne oppleve at nedsatt fysisk funksjonsevn og nedsatt aktivitetsnivå, kombinert med tung pust og økt tretthet, påvirker ønsket om og evnen til sosial omgang. Å isolere seg kan føre til depresjon.

Seint i sykdomsforløpet får pasienten for lite oksygen, og dette kan gi hjertesvikt.

KOLS: Årsaker

KOLS er først og fremst et resultat av at luftveiene i mange år er blitt utsatt for luftveisirriterende stoffer.

80–90 prosent av alle tilfeller av KOLS skyldes helt eller for en stor del tobakksrøyk. Jo mer man røyker og jo lenger man har røykt, desto større er risikoen for å få KOLS.

Kvaliteten på den luften man puster inn, påvirker bronkiene. I yrker hvor det er høy grad av luftforurensning, som hos sveisere, murere, malere, bønder og visse industriarbeidere, kan støvpartikler og luftveisirriterende gasser og væsker føre til utvikling av KOLS.

Alvorlig astma, visse arvelige disposisjoner og hyppige luftveisinfeksjoner i barneårene er også en risikofaktor for å utvikle KOLS.

KOLS: Å stille diagnose

Sykehistorien (anamnesen) og en klinisk undersøkelse vil gi en mistanke om at pasienten har utviklet KOLS.

Ved å måle lungefunksjonen med et spesielt apparat (spirometri) kan mistanken forsterkes.

røntgenbilde av lungene ses ofte typiske forandringer som kan bekrefte mistanken.

KOLS : Behandling

Ingen av behandlingsformene helbreder sykdommen, men de fleste pasienter kan gjennom behandling få mindre plager og bedret livskvalitet.

Det viktigste i behandlingen av KOLS er røykekutt. Røykekutt alene vil føre til mindre hoste og mindre slimproduksjon i lungene. I enkelte tilfeller kan lungefunksjonen bedres merkbart om pasienten slutter å røyke.

Det finnes ulike typer medisiner som kan brukes. Ved KOLS varierer effekten mye fra pasient til pasient, og man må derfor prøve ut medisiner slik at hver pasient får sitt eget tilpassede behandlingsopplegg. Medisiner brukes til å utvide bronkiene, dempe betennelsesforandringene og løse opp slim.

Ved langt fremskreden KOLS kan det være behov for daglig og kontinuerlig tilførsel av oksygen.

Lungefysioterapi brukes for å hjelpe pasienten med å få opp slim.

Kirurgi brukes ved KOLS som ikke lindres av annen behandling. Bullektomi, lungereduksjon og lungetransplantasjon er kirurgiske behandlinger mot KOLS.

Sammendrag

  • KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom.
  • KOLS er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer.
  • I Norge har ca. 200 000 mennesker KOLS, men mer enn halvparten er uvitende om at de har sykdommen.
  • Hovedårsaken til KOLS er røyking.
  • KOLS kjennetegnes ved varig nedsatt lungefunksjon, trange luftveier og tung pust.
  • Pasienter med KOLS kan ha nytte av oksygenbehandling.

Utfordringer til deg:

  1. Hva står bokstavene i KOLS for?
  2. Se filmen under.
    Respirasjonsorganene
    Hvilken nytte hadde du av å se denne filmen med tanke på å tilegne deg kunnskap om KOLS?
  3. Hva er de vanligste undergruppene av KOLS?
  4. Se filmen KOLS og KOLS-koffert (Stavanger universitetssykehus).Hvordan beskriver kvinnen i filmen sin opplevelse av å ha KOLS?
  5. Hvor stor andel av den norske befolkningen har KOLS?
  6. Hva kan være det første symptomet på KOLS?
  7. Hva er dyspné?
  8. Når kan pasienten først merke dyspné?
  9. Det hevdes at det å ha KOLS kan oppleves som å puste gjennom et sugerør. Skaff et sugerør til hver elev i klassen og utfør en aktivitet der dere bare puster gjennom det sugerøret. Oppsummer opplevelsen i samlet klasse.
  10. Hva bruker pasienter med langt framskreden KOLS det meste av sin energi på?
  11. Hvilke andre sykdommer kan pasienter med KOLS rammes av som følge av denne sykdommen?
  12. Hva er årsakene til at KOLS-pasienter kan få tønneformet brystkasse?
  13. Hvorfor kan mennesker med KOLS få en rødblå ansiktsfarge?
  14. Hva kan være årsakene til at mennesker med KOLS får redusert livskvalitet?
  15. Hva kan være årsakene til KOLS? Hva er den vanligste årsaken?
  16. Hvordan stilles en KOLS-diagnose?
  17. Finnes det en behandlingsform som kan helbrede KOLS?

Læringsressurser

Respirasjon og sykdom

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Respirasjonsorganene

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff