Hopp til innhold

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Romantikken

Romantikken er en retning innenfor filosofi, litteratur og kunst som oppstod på slutten av 1700-tallet. Individet kom i sentrum, og det ble lagt vekt på følelser og fantasi. I stedet for å kopiere gamle former skulle kunstnerne skape sitt eget uttrykk.

Maleri av J.C. Dahl, "Skipbrudd ved den norske kyst".
J.C.Dahl var den første nordmannen som utdannet seg spesielt til billedkunstner. Hans «Skipbrudd ved den norske kyst» fra 1829 hører til den romantiske malertradisjonen.

Stilretningene empire og biedermeier var samtidig med romantikken. Mens empire- og biedermeierperioden først og fremst dreide seg om innredningsdesign, ble romantikken mer en måte å se verden på. Perioden var en reaksjon mot 1700-tallets dyrking av fornuft og vitenskap. En fikk et mer skeptisk syn på sivilisajon. Mennesket måtte vende tilbake til naturen. Flere romantikere mente at Gud var til stede i hver minste ting i universet. Verdensånden bandt folk sammen gjennom historien og på tvers av landegrensene. De fikk ny interesse for den folkelige kulturen fra middelalderen og ønsket å bygge en nasjonal identitet. Retningen påvirket de nasjonale bevegelsene som oppstod i Europa på denne tida, og som førte til samling av Italia og samling av Tyskland i 1871.

Bildende kunst og arkitektur

Det britiske parlamentet. Foto.
Det britiske parlamentet, inspirert av nygotikken, sett fra baksiden/elvesiden, der House of Lords holder til.

Romantikken i bildende kunst og arkitektur avløste nyklassisismen rundt år 1800 og varte til ca. 1850, da realismens epoke begynte. Arkitekturen ble inspirert av middelalderens formspråk. Parlamentet i London er et godt eksempel på nygotikk. I Norge tegnet Christian H. Grosch både i senklassisk stil (Universitetet i Oslo sentrum), og i middelalderinspirert stil (basarhallene ved domkirken i Oslo). Norden og Tyskland hadde nær forbindelse innen malerkunst, spesielt når det gjaldt romantiske landskapsmalerier. Mange skandinaviske kunstnere fikk sin utdanning i Düsseldorf, blant dem J. C. Dahl og Thomas Fearnley.

Møbelproduksjon

En rekke nye møbeltyper ble utformet på 1600- og 1700-tallet, men ble først vanlige på 1800-tallet. Det gjelder lenestolen, skrivebordet, blomsterbordet og sybordet. Spesielle møbler for barn har eksistert lenge, men det ble ikke alminnelig før ut på 1800-tallet.

Kombinasjonsmøbler (skapseng, bordseng, bordstol, kistebord) er et gammelt fenomen i Norge. Det er uvisst når de oppstod, men vi har bevart mange fra 1700- og 1800-tallet. På 1900-tallet ble flere av kombinasjonsmøblene populære. Fra renessansen og fram til siste halvdel av 1800-tallet var det vanlig at møbelsnekkerne både designet og produserte møblene sine selv. Forbildene var møbelmotene i europeiske storbyer. Fra midten av 1800-tallet var det likevel arkitektene som ble de viktigste formgiverne for møbler, samtidig med at håndverk ble stadig mer industrialisert.

Maleriet «Broderende kvinne», malt av tyske  George Friedrich Kersting i 1827. Maleri.
«Broderende kvinne» er malt av den tyske maleren George Friedrich Kersting i 1827. Bildet viser et interiør i elegant og enkel biedermeierstil.

Blomsterbutikker

Møte mellom mann og kvinne på et torg. Foto.
Stillbilde fra filmen My Fair Lady hvor Audrey Hepburn spiller blomsterpiken Eliza Doolittle.

Det er neppe tilfeldig at de første blomsterbutikkene dukker opp ved overgangen til 1800-tallet. Tradisjonelt hadde det vært kvinnenes oppgave å stelle med blomster. Å ha friske blomster på toalettbordet ble regnet som en feminin dyd. Eliza Doolittle i musikalen ”My Fair Lady” kan stå som prototypen på blomsterpiken; vakker, men likevel på bunnen av rangstigen i samfunnet med et vulgært språk i tillegg.

Det var også i første halvdel av 1800-tallet at det ble vanlig at bruden skulle ha en brudebukett når hun giftet seg. Brudebuketten var rundt 1850 liten og tett med en mansjett av tyll rundt. Etter hvert som flere flyttet til byene, flyttet man litt av naturen inn i de små stuene. Det kunne være både i form av potteplanter og avskårne blomster. Den første blomsterbutikken i Norge åpnet i 1863.

"Den industrielle revolusjon"

Små og store båter på havna. Maleri.
Robert Fulton startet den første regulære dampbåtfarten på Hudson-elva med ”Clermont” i 1807.

Parallelt med romantikken skjedde det en grunnleggende omlegging av produksjonsmåtene i samfunnet som vi kaller den industrielle revolusjon. I 1801 oppfant Joseph Marie Jacquard i Frankrike en metode for framstilling av silkestoffer som kunne kontrolleres av hullkort. Engelskmannen Henry Maudalay utviklet dreiebenker på maskinverkstedet sitt. Det var også i England det første jernbanelokomotivet ble bygget omkring 1805 av Richard Trevithic. Robert Fulton startet den første regulære dampbåtfarten på Hudson-elva med ”Clermont” i 1807. Fotografering oppstod samme år som en konsekvens av eksperimentene til franskmannen Nicéphore Niepce.

André Ampere grunnla den elektrodynamiske vitenskapen i 1822. Den første offentlige dampjernbanen ble åpnet i England i 1825. Elektromagnetisk induksjon ble oppdaget av Michael Faraday i 1831, noe som førte til den elektriske generatoren. Coltpistolen, det første repeterskytevåpen, ble patentert i 1836.

Rotasjonspressen ble oppfunnet i 1847 av amerikaneren Richard Hoe, og forsterket betong ble oppfunnet i 1849 av franskmannen Joseph Monier. Fabrikkproduserte varer ble billigere, og vi fikk et handelssamfunn.

I Norge kom nye oppgaver for håndverksfagene etter at Norge ble en selvstendig stat under den svenske kongen fra 1814. Den store fattigdommen i landet begrenset imidlertid mulighetene. Den estetiske skoleringen ble styrket da Den kongelige Tegneskole ble opprettet i 1818, men den håndverksmessige delen av fagene ble svekket da laugsprivilegiene ble opphevet i 1839. I gullsmedfaget startet større firmaer å presse ornamenter som halvfabrikata for salg.

Romantikkens kvinnemote

I 1830-årene ble det moderne med svært vide skjørter, og kvinnene kunne bruke opptil elleve underskjørt. Kjolene kunne ha flere kapper. Det var kanskje ikke så merkelig at symaskinen kom i bruk omkring 1850. I 1864 ble det oppfunnet og patentert en krinoline av stål til erstatning for alle underskjørtene. Stativet holdt skjørtet ut fra kroppen som ei klokke, og omkretsen av et skjørt kunne være opptil ti meter. Krinolinen fremmet også bruken av possementer, kniplinger, broderier og storblomstrete stoffmønstre ettersom dekoren ikke forsvant i dype folder. På midten av 1800-tallet ble det også vanlig for småjenter å ha løse buksebein som hang nedenfor et langt skjørt. Disse ble kalt mamelukker. Vår største forfatter på denne tida, Henrik Wergeland, ville ha folk til å bruke hjemmevevet vadmel i stedet for importerte stoffer til klær.

Klesstiler fra romantikken. Kollasje.
Klesstiler fra romantikken

Bokbinding

Vi har tidligere omtalt boktrykkerkunsten som en viktig teknologisk oppfinnelse under renessansen. Denne skapte et økt behov for å binde inn de trykte bøkene. Samtidig kom teknikken med å prege gull inn i skinnet. På 1700-tallet var de såkalte speilbindene svært utbredt. På denne tida begynner også enklere halvbind å dominere. I 1770- og 80-åra trengte nyklassisismen inn i de europeiske bokbindene til de ble avløst av romantikken, som i sin tur måtte vike for nygotikk og andre stilimitasjoner fra tida før forrige århundreskifte.

Læringsressurser

Stilhistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale