Hopp til innhold

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. Kvalitet og dokumentasjonChevronRight
  4. EtikkChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Etikk

I praksis handler etikk om å se konsekvensene av det du gjør. I arbeidslivet må vi reflektere over egen virksomhet. Da bør vi stille spørsmål om hvordan produktene og tjenestene våre påvirker verden rundt oss, for eksempel med tanke på miljø, velferd, kultur og politiske rettigheter.

Ung kvinne med bind for øynene

For å løse slike spørsmål fins det ulike etiske retninger. Pliktetikk og konsekvensetikk er to hovedretningar innen filosofien. Pliktetikken pålegger plikter og gir rettigheter. Denne retningen tar utgangspunkt i enkeltindividet. En person har plikt til å gjøre eller å la være å utføre visse handlinger. Dette avgjør hva som blir riktig og hva som blir galt.

Konsekvensetikken fokuserer på konsekvensene av handlingene, ikke på om de bryter en rettighet eller en regel. Dersom en handling eller et tiltak vil innebære positive konsekvenser – eller gi større lykke eller velferd for mange mennesker – kan det hende at brudd på retten til en enkeltperson likevel kan forsvares. La oss gjennom to eksempler vise hvordan den etiske vurderingen kan bli ulik avhengig av hvilket etikksyn vi bruker.

  • La oss si at det på en institusjon for senil-demente er en aktivitør som vurderer om det er etisk forsvarlig å låne kontanter fra en lommebok til en beboer. Lommebøkene til beboerne er oppbevart på vaktrommet. Pengene skal brukes til å betale pizzabudet som kommer med overtidsmat – ingen andre har kontanter.
  • La oss si at en håndverker vil lage en tilbudskampanje i butikken sin. Hun planla ut fra den opprinnelige kalkylen å ta 150 kroner for en vare, men hun har lenge solgt denne varen for 100 kroner. Nå setter hun tilbudsprisen til 75 kroner og annonserer med 50 % rabatt.

I det første eksemplet er det klart at aktivitøren gjør noe galt i forhold til pliktetikken: Hun stjeler fra ei lommebok som tilhører en annen person. Selv om det er midlertidig, og eieren neppe kommer til å merke det – blir det feil. Men ut fra konsekvensetikken kan en si at hun har handlet etisk forsvarlig. Skrubbsultne kollegaer har fått overtidsmaten sin, uten at det har gått ut over andre.

Også i det andre eksemplet er det åpenbart at handlingen er feil ut fra et pliktetisk perspektiv. Førprisen er jo 100 kroner, ikke 150. Men dersom hun ved hjelp av markedsføringen sin får noen til å kjøpe produktet – og de får stor glede av det – kan det kanskje ut fra en konsekvensetisk vurdering bli en annen konklusjon på det etiske dilemmaet.

Produksjon og arbeidsforhold

I dag er likevel de viktigste etiske dilemmaene i forbrukersamfunnet hvordan ulike produkter blir produsert. Mer enn halvparten av de tekstilene som blir solgt i Norge er laget i utviklingsland som Kina, India, Thailand, Korea, Indonesia og Bangladesh. Ofte er arbeidsforholdene varene blir produsert under svært dårlige etter vår standard. Lave lønninger tvinger arbeiderne til å jobbe opp mot 80 timer i uka. De får ikke organisere seg i fagforeninger.

En får dermed ikke gjort noe med uregulerte arbeidsvilkår og dårlige arbeidsmiljøer. Tekstilene som skal bli til klær, blir ofte bleket med klor og deretter farget med fargestoffer som kan inneholde tungmetall som nikkel og kopper. Begge prosessene blir skylt ut med vann, med det resultatet at grunnvannet i området blir forgiftet.

Organisasjonen Etisk forbruk råder forbrukerne til å kjøpe varene sine i spesialforretninger. En bør alltid spørre hvor lang levetid et produkt kan forvente å ha. Gode garantiordninger kan gi tips om dette. Den bevisste forbrukeren bør også spørre om varen kan bli reparert. Det kan ofte lønne seg å kjøpe gode kvalitetsprodukter av holdbare materialer som varer lenger og gir en bedre brukeropplevelse.

Læringsressurser

Kvalitet og dokumentasjon

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter