Hopp til innhold

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. Frisør-, blomster- og interiørdesignChevronRight
  4. Besøk hos Zaga hårstudio i OsloChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Besøk hos Zaga hårstudio i Oslo

I mai 2011 ble vi med Yrkeslitteratur AS til Zaga hårstudio på Løren i Oslo. Der møtte vi Marja Rahm og Tannaz Mafazi fra Opplæringskontoret for frisørfaget i Oslo og Akershus. De skal lære oss noen sentrale oppgaver i frisørfaget.

Frisørelever jobber med modellhoder. Bilde.

Vi skal begynne med å se hvordan Mirja Rahm gjennomfører en klassisk farging med påfølgende skylling og hodebunnsmassasje. Vi skiller mellom tre typer fargebehandling: klassisk farging, minikolorasjon og glansvask. Dersom vi ønsker å gi håret en lysere tone, kan vi også bruke lysfarging eller bleking. Her skal Mirja vise oss hvordan hun gjennomfører en klassisk farging. Den kjemiske prosessen som skjer i håret under en klassisk fargebehandling gjør at vi får en varig fargeendring.

Når vi påfører fargestoffet, vil håret svelle fordi ammoniakken åpner skjellaget og trenger inn i håret. Husk at ammoniakk fordamper lett slik at intensiteten svekkes i løpet av virketiden. Hydrogenperoksidet virker som et oksidasjonsmiddel. Etter svelleprosessen trenger fargestoffene inn i håret. De fargeløse fargeemnene som brukes i et hårfargemiddel blir koplet sammen til fargestoffer ved hjelp av oksidasjonsmidler. Fargeemnene lagrer seg oppå hverandre i håret og fargepigmentene blir større. De vaskes derfor ikke så lett ut av håret. Vi får en permanent hårfarge. I de fleste fargekremer er det ofte adderende fargepigmenter, særlig av røde nyanser. Dette settes til for å forsterke fargeeffekten.

Blandingsforholdet ved klassisk farging er som oftest en del fargekrem og en del hydrogenperoksid (vannstoff). Dette kalles oksidasjonshårfarge. Gjennom oksidasjonsreaksjoner får en fargestoffene til å utvikle seg. Dette gir håret den ønskede fargen. Det kreves minimum 2 % hydrogenperoksid for å få kopling. Men blandingsforholdet kan variere noe, så her er det viktig å lese bruksanvisningen og bli bedre kjent med fargene. En oksiderende farge som inneholder hydrogenperoksid vil alltid være tokomponent, det vil si at den må blandes før bruk.

Det er viktig å ta hensyn til hårets soner når vi skal smøre inn fargen. Vi har en varm sone, en kald sone og en porøs sone. Den varme sonen er nærmest hodebunnen og ca. 3 cm ut på hårskaftet. Her vil varmen fra hodebunnen kunne innvirke på fargen. Den kalde sonen er de neste 3 cm til lengdene, det vil si fram til der den porøse sonen starter. Den porøse sonen er de ytterste lengdene på håret, fra den kalde sonen og helt ut. Her kan håret ofte være strukturskadet og kjemisk behandlet.

Selve innsmøringsteknikkene varierer avhengig av om det er varme eller kalde farger. Særlig om håret ikke er blitt farget tidligere, må vi være ytterst nøye med sonene for å unngå misfarging. Og spesielt viktig er dette ved sterke rødfarger. Merk også at vi påfører fargen til forskjellig tid i de ulike sonene når vi bruker kalde og varme farger.

Varme farger smøres først inn 2 cm. Fra hodebunnen, i den kalde sonen. Deretter i den varme sonen nærmest hodebunnen. I porøse spisser bruker vi fargekremen tynnet ut med vann eller en glansvask.

Kalde farger smøres nærmest hodebunnen først, deretter i den kalde sonen. I de porøse spissene gjør vi det samme som med varme farger.

Vi starter innsmøringen umiddelbart etter at fargekremen er blandet, og bruker ikke mer enn ti minutter for å unngå at det blir ulik virkningstid fra der vi starter til der vi avslutter. Fargekremen inneholder nemlig en ”brems” som gjør at den ikke begynner å virke før etter ti minutter.

Virkningstiden for fargekremen er ca. en halv time. Deretter må håret skylles grundig. Først skylles håret litt, så skummer vi opp fargekremen med fingrene og masserer bort fargerester på huden. Deretter skylles håret godt helt til vannet er fritt for farge.

Det er nødvendig med en etterbehandling av håret etter alle kjemiske behandlinger, også farging. Vi bruker et surt produkt som balsa eller rinse. Etterbehandlingen skal fjerne eller nøytralisere kjemikalierestene. Den skal også stoppe etteroksidasjonen av hårfargen og stabiliserer fargestoffet, og dessuten lukke håret slik at skjellaget legger seg tett inn til hårskaftet og bedrer kambarheten.

Vi avslutter behandlingen med hodebunnsmassasje. Vi bruker de samme grepene ved massasje som ved vasking, men med en tydeligere bruk av fingertuppene og med lavere hastighet. Vi starter med rolige strykninger og fortsetter med sirkelbevegelser. Massér hodet med myke bevegelser, først oppover og deretter nedover.

Til slutt kan vi gi litt nakkemassasje. Dette er en avslappende og beroligende behandling. Begynn med å løse opp bindinger i skuldrene ved hjelp av sirkelmassasje. Plasser deretter begge tommelfingrene mot nakken og arbeid med fingrene fra skuldrene mot ryggsøylen tre ganger. Arbeid med rullende bevegelser på siden av nakken tre ganger på hver side fra midten og ut. Massér nakken med knokene nedenfra og oppover og innover mot midten. Gi ørene en lett massasje. Avslutt massasjen med å trekke lett i håret. Det er et signal om at hårkuren kan skylles ut og behandlingen avsluttes.

Skyll med kaldt vann til slutt og massér da med lette sirkelbevegelser. Husk å si fra til kunden at vannet er kaldt før det påføres.

Klassisk farge

Inndeling av hodet i indre og ytre område

Vi deler hodebunnen i et indre og et ytre område. Disse deles av crestområdet. På engelsk betyr crest kam eller topp, og dette er det bredeste området øverst på hodet. Dersom du kjenner på hodeformen til kunden, vil du registrere den buete formen. Den er individuell fra person til person. Designlinjen er den linjen som hårspissene danner rundt hele frisyren. Vi beskriver den i front ca. fem cm inn fra hårfestet, i nakken fra crestområdet og ned til hårfestet og i sidepartiene fra crestområdet og nedover. Kronepartiet er en del av crestområdet.

Designlinjen kan være ulik på ulike personer og ulike frisyrer. Den kan være horisontal, diagonal, konveks eller konkav. Brytningen mellom det indre og det ytre området på hodet kaller vi den indre designlinje. Den ytre designlinje er avslutningen av formen i nakken, sidepartiene og fronten.

INNDELINGENE AV HODE

De fire grunnformene i klipp

Tannaz viser oss på videoen nedenfor de fire grunnformene i klipp. Det er hel form, gradering, økende lengder og like lengder. Vi bruker alltid minst en av disse formene når vi klipper. Hel form, like lengder og økende lengder er klippeformer som kan utgjøre en selvstendig frisyre, mens gradering som oftest må kombineres med en av de andre. Det er likevel mest vanlig at en frisyre er satt sammen av to eller flere av disse grunnformene. Og det er bare fantasien som setter grenser for hvor mange ulike kombinasjoner vi kan få ut av de fire grunnformene.

Grunnformen hel form er kortest i det ytre området og lengst i det indre området. Vi starter klippen ved hårfestekanten i det ytre området, det vil si i nakken eller i ett av sidepartiene. Pass på at projeksjonsvinkelen er 0o. For å få fram formen klippes alt håret etter den fastsatte guidelinjen. Hver passé må holdes loddrett, ikke i rett vinkel på hodebunnen. Denne linjen vil hele tida være rettledende for klippen videre. Det er derfor viktig at en ny passé ikke er tykkere enn at guidelinjen synes. Hodets stilling er avgjørende for et vellykket resultat. Teksturen vil være ikke-aktiv både i det indre og i det ytre området. Vi velger selv formen på designlinjen. Den kan være konkav, konveks, diagonal bakover, diagonal forover eller horisontal.

Grunnformen gradering er kortest i det ytre og lengst i det indre området. For å klippe gradering trekker vi andre passé litt ut fra den naturlige fallretningen, slik at klippevinkelen blir mer enn 0o. Vi skiller mellom lav gradering (1o til 30o), mellomgradering (31o til 60o) og høy gradering (61o til 89o).

Graderingsformen kombineres alltid med en eller flere av de andre grunnformene. Dersom du ønsker en markert graderingskant, kombinerer du den med hel form i det indre området. Da vil det bli en ikke-aktiv tekstur i det indre området og aktiv tekstur i det ytre området.

Dersom du kombinerer den med like eller økende lengder, vil den være aktiv både i det ytre og det indre området. Når projeksjonsvinkelen er mer enn 0o eller mindre enn 90o, blir det graderingsform. Begrepene lav gradering, mellomgradering og høy gradering viser hvor høyt du graderer og hvilken projeksjonsvinkel du bruker. Dersom du har en høy graderingsvinkel i det ytre området, får du helt kort nakke. Graderingskanten er den kanten spissene skaper når vi har klippet en gradering. Det er tre beskrivelser av graderingskanter: parallell, økende og minkende. På fagtegninger har gradering en fargekode, og den kan symboliseres med en trekant med spissen ned.

Grunnformen like lengder bruker vi når hårlengden skal være like lang over hele hodet. Du starter klippen der du selv ønsker. Der du velger å begynne bestemmer du guidelinjen for klippingen videre. Starter du med 5 cm lengde, skal det være 5 cm lengde over hele hodet. Håret klippes av når vi holder det vinkelrett (90o) fra hodebunnen. Dersom designlinjen endres etter at det er klippet like lengder, vil det medføre at de blir en kombinasjon av flere klippeformer. Teksturen vil være aktiv i det indre og ytre området. På fagtegninger har like lengder grønn fargekode, og den kan symboliseres med en sirkel.

Grunnformen økende lengder bruker vi når håret i det indre området skal være kortere enn håret i det ytre området. Vi løfter opp hver enkelt passé og klipper av etter guidelinjen 180o vinkel. På grunn av hodeformen fører dette til at hårlengden øker etter hvert som vi flytter guidelinjen horisontalt utover. Vi kan også mate med passéer til samme guidelinje midt i indre område. Da får vi mer økning av lengdene. Dersom håret hele tida trekkes opp til guidelinjen, vil du ha en avsluttende projeksjon på 180o.

Designlinjen her vil automatisk bli diagonal bakover, dersom du ikke går inn og justerer den. Teksturen vil være aktiv både i det indre og det ytre området. På fagtegninger har økende lengder rød fargekode, og den kan symboliseres med en ellipse.

De fire grunnformene

Effilering

Ordet effilere kommer fra latin og betyr å tynne ut håret ved klipping. Effilering er når vi klipper en viss prosent av håret med en spesiell effileringssaks eller eventuelt med andre teknikker.

Vi skiller mellom tre ulike former for effilering:

  • Roteffilering. Vi klipper en viss prosent av håret ca. en cm fra hodebunnen. Det gjøres for å få støttehår som gir volum i frisyren hvis det trengs i det indre området.
  • Mengdeeffilering er når vi effilerer ca. fire-fem cm fra hodebunnen. Det gjøres for å redusere hårmengden. Mengdeeffilering gjør at tykt hår ligger penere og blir lettere å stelle.
  • Spisseffilering gjøres i spissene. Det vil hindre at håret ser butt ut, og spissene flyter bedre i hverandre.
Effilering

Klassisk oppsetning med fokus på festeteknikk

Skjema over feste av kliper ved oppsett av hår. tegning.
Oppsett

Tannaz viser oss hvordan hun lager en klassisk oppsetning. Hun deler håret fra øre til øre og tupperer først bakhodet og deretter det indre området. Deretter deler hun håret på bakhodet på midten og lager først en stram hestehale nederst og deretter en øverst. Disse festes med hårstrikk med krok. Hun børster disse med naturbørste og sprayer deretter. Hun lager lokker som tuperes lett og festes med hårnål og sprayer igjen. Legg merke til at hun fjerner de spennene som synes. Oppsetningen avsluttes med en blomst til pynt.

Klassisk oppsetting

Læringsressurser

Frisør-, blomster- og interiørdesign

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter