Hopp til innhold

  1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. DesignChevronRight
  4. IndustridesignChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Industridesign

Industridesign går ut på å planlegge og tegne produkter for industriell produksjon. En industridesigner jobber tverrfaglig og vurderer både form, estetikk og brukervennlighet i utviklingen av produkter og tjenester.

Ostehøvel fra Bjørklunds Ostehøvelfabrikk. foto.
Ostehøvel fra Bjørklunds Ostehøvelfabrikk

Vi skiller gjerne mellom to typer formgivere; industridesignere og signaturdesignere. Det framgår av betegnelsen at den som blir kjent for produktene sine er signaturdesigneren, mens industridesigneren kan være mer anonym.

Industridesigneren arbeider med rene industriprodukter som møbler, bruksting, klær, eller grafisk design. Han må arbeide på industriens premisser, mens en signaturdesigner, arkitekt eller kunsthåndverker står friere til å skape sine egne ting.

Industridesigneren

I dag har vi egen utdanning for industridesignere eller produktdesignere i Norge, men i starten ble yrket rekruttert fra to nokså ulike retninger: På den ene sida den kunstneriske og på den andre sida den tekniske. Den kunstneriske tilnærmingen har sitt utspring i kunst- og håndverkstradisjonen, og den tekniske bygger på ingeniørtradisjon. Industridesigneren bør kombinere begge disse tradisjonene. Mens en kunstner søker et personlig uttrykk, må en industridesigneren også ha kunnskaper om andres behov og utvikle produktet ut fra dette. Ingeniøren fokuserer gjerne på produksjonsmessig rasjonalitet og tekniske begrensninger, mens industridesigneren også legger vekt på estetisk opplevelse. I tillegg er det viktig å ha kunnskap om trender og kulturer i det markedet produktene er tiltenkt. Ved designutvikling i større industriforetak samarbeider en rekke ulike fagfolk om designprosessen.

Industridesigner er i dag et yrke du kan utdanne deg til ved flere høgskoler. Profesjonen deles gjerne inn i tre spesialområder:

  • produktdesign:
    formgi industrielt framstilte produkter
  • transportdesign:
    formgi produkter og systemer som skal frakte mennesker og gods
  • offentlig design:
    formgi produkter og systemer som er en del av et offentlig ute- eller innemiljø

Historisk tilbakeblikk

Industridesigner ble en ny yrkesgruppe i løpet av 1900-tallet. De skulle utforme produkter som både var hensiktsmessige og attraktive for forbrukeren. De første industridesignerne finner vi i 1920-årenes USA. Da ble det viktig å kunne tilpasse seg ulike motebølger og gi egne produkter en fordel i forbrukermarkedet.

Industridesignerne jobbet innenfor flere områder. Noen utviklet hverdagsprodukter som skulle masseproduseres, som for eksempel briller, bestikk, lamper, støvsugere, tannbørster, radio- og fjernsynsapparater og ikke minst biler. Andre utformeret produkter for profesjonell bruk, som jordbruksredskaper, gaffeltrucker, ulike typer håndverktøy og produksjonsmaskiner. En siste gruppe jobbet med utforming av gode offentlige rom.

Bildet viser en restaurantvogn på toget. Interiøret er designet av Henry Dreyfuss.
Bildet viser en restaurantvogn på toget. Interiøret er designet av Henry Dreyfuss.

Noen av pionérene

Internasjonalt er det særlig tre navn som framheves når det gjelder utviklingen av industridesign som en egen profesjon:

Peter Behren

Peter Beheren var en tysk arkitekt og kunstner som jobbet ved AEG-fabrikkene på begynnelsen av 1900-tallet. Han var altmuligmannen som tegnet fabrikklokaler, konstruerte produksjonsmaskiner, designet de produktene maskinene skulle lage og trykksakene som skulle bidra til å selge dem. Begrepet bedriftsprofil (corporate identity) tilskrives ham.

Raymond Loewy

Blyantspisser designet av Raymon Loewy, 1933. Foto.
Raymond Loewys blyantspisser fra 1933.

Raymond Loewy var en fransk ingeniør som arbeidet i USA på midten av 1900-tallet. Han ble kjent for å omforme produktene slik at de både ble mer funksjonelle og vakrere. Dermed fikk de også en større salgsappell. Han fikk blant annet store oppdrag innen transportindustrien, og nytegnet både biler, tog og fly. Han var en stilistisk mester, og begrepet stilutvikling (putting on style) tilskrives ham.

Henry Dreyfuss

Henry Dreyfuss var utdannet scenograf, og var særlig opptatt av de brukerfunksjonelle sidene ved produktene. Han introduserte ergonomi i designfaget. Det vil si å tilpasse produkter til de menneskene som skal bruke dem. Dette ble et område som fikk fokus i de sosialdemokratiske skandinaviske landene på 1970-tallet.

Noen designikoner

Hvilke produkter kan så karakteriseres som typiske designikoner? Det er så mange at vi bare kan nevne noen få, men du har sikkert dine favoritter som du kan undersøke nærmere. La oss starte med Raymond Loewy og blyantspisserne hans fra 1933. De ser ut som om de er utviklet i en vindtunnel, med de samme formene som seinere preget bilene, flyene og togene han designet. Av Henry Dreyfuss’ allsidige arbeid kan vi nevne John Deere-traktorens A- og B-modeller fra 1938. John Deere er et av USAs eldste firmaer, etablert i 1837 av smeden John Deere i Vermont. Hundre år seinere hentet firmaet inn den kjente New York-designeren for å gi traktorer en ny utforming, slik at de kunne øke konkurransekraften i markedet.

Vespa

Mintgrønn Vespa fra 1950. Foto.
Enrico Piaggios Douglas Vespa fra 1950.

Vi kan også nevne Enrico Piaggio som i et Italia ødelagt av krigen, overtok en utbombet flyfabrikk fra faren sin. Han ga flyingeniøren Corradino D’Ascanio oppdraget med å utvikle et motorisert framkomstmiddel på to hjul som italienerne kunne ha råd til å kjøpe.

Historien vil ha det til at da Enrico Piaggio fikk se prototypen, utbrøt han: ”Men det er jo en veps!” I april 1946 ble de første ferdige Vespa-scooterne sendt ut på markedet. De ble umiddelbart en stor suksess. En veps heter naturligvis Vespa på italiensk.

Lego

Legoklosser i forskjellige farger. Foto.
Fargerike legoklosser i plast.

Enda mer utrolig er historien til den jyske snekkeren Ole Kirk Christiansen. I de trange mellomkrigsåra begynte han å lage minimodeller av de tingene han skulle lage i full størrelse for kundene i Billund og omegn. Det førte til etablering av en bedrift for produksjon av leketøy i tre, Lego (leg godt).

I 1949 startet produksjonen av små biter i plast (celluloseacetat), som kunne settes sammen og tas fra hverandre. Patentet ble ytterligere forbedret i 1958, og dermed var grunnlaget lagt for LEGO-klossene.

Ericofonen

Et av dagens viktigste industrielle design-produkter er mobiltelefonen. Mens de ennå bare brukte fasttelefon, utviklet industridesigneren Ralph Lysell i 1956 for LM Ericsson Ericofonen, et av modernismens virkelige designikon.

Ericofonen
Ericofonen designet av Ralph Lysell i 1956.

Læringsressurser

Design