1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthold og helseChevronRight
  4. SpesialkostChevronRight
  5. Kostråd ved laktoseintoleranseChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kostråd ved laktoseintoleranse

Jente drikker sjokolademelk.Foto

Laktoseintoleranse er en tarmsykdom som skyldes mangel eller underskudd på fordøyelsesenzymet laktase i tarmen. Ved å unngå matvarer med laktose, kan man lindre symptomene.

Mat som inneholder laktose

All mat som er laget av eller med melk kan inneholde laktose, men mengden vil variere fra produkt til produkt. Ulike begreper på ingredienslisten på matvarer gir informasjon om hvorvidt maten inneholder laktose. De vanligste av disse er: melk, laktose, smør, tørrmelk, skummet tørrmelkspulver, fløte, rømme og myse.

Ost kan være kalsiumkilden

Melk er den største kilden til kalsium i kosten. Uten melk og melkeprodukter kan kalsiuminntaket bli litt lavt. Men fordi alle faste hvite oster som Edamer, Norvegia, Ridderost og Jarlsberg er laktosefrie, kan disse utgjøre hovedkilden til kalsium i kosten. Voksne kan ha behov for melkeerstatninger til bruk på for eksempel frokostblandinger, i matlaging osv.

Alternativer til melk

Alternative melkevarianter er soyamelk, havremelk, rismelk, bokhvetemelk, sesammelk og mandelmelk. Mange av disse fås kjøpt i dagligvarebutikker eller i helsekostbutikker, andre kan man lage selv. De fleste av disse melketypene er ikke tilsatt kalsium og blir dermed ikke en fullverdig erstatning for melk. Mange av de inneholder heller ikke proteiner av samme kvalitet som melkeproteinet, og heller ikke jod, B-vitaminene og de andre næringsstoffer melk er en god kilde til. Derfor må man være ekstra påpasselig med å få dekket dette fra andre matvarer.

Laktoseredusert melk

For de som tåler litt laktose, finnes det laktoseredusert lettmelk som inneholder like mye kalsium som annen melk. Små barn med laktoseintoleranse får fullgod melkeerstatning på resept. Skolemelken med mild kakaosmak er også laktoseredusert, og muliggjør at barn og ungdommer med laktoseintoleranse kan drikke skolemelk. Dersom laktoseredusert melk brukes i matlaging, kan man redusere litt på sukkermengden i resten av retten, fordi laktoseredusert melk er litt søtere enn vanlig melk.

Introduser laktose gradvis

I perioden rett etter at laktoseintoleransen er diagnostisert, bør all laktoseholdig mat og drikke utelates. Etter hvert som symptomene forsvinner, kan man gradvis prøve å finne ut hvor mye laktose som tolereres uten å få ubehag. Studier viser at en jevn tilførsel av små mengder laktose faktisk kan opprettholde en noenlunde god toleranse for laktose.

De fleste voksne og barn med laktoseintoleranse tåler 2–5 g laktose i ett måltid, men mange tåler betydelig mer.

2–5 g laktose i et måltid tilsvarer

  • 1 glass melk
  • 1 dl melk på frokostblandingen
  • 1 dl yoghurt (naturell eller med frukt)
  • 1 dl surmelk
  • 8 g brunost. Denne mengden tilsvarer ikke ost til en brødskive en gang.

Gulost, derimot, er så å si fri for laktose og kan med fordel benyttes fritt av personer med laktoseintoleranse. Når ost produseres, bindes så og si all laktosen til det som blir til prim og brunost. Derfor er alle faste gule oster praktisk talt laktosefrie.

Laktasetabletter og -dråper

Det finnes også enzymtabletter å få kjøpt på apoteket. Disse heter Kerutab og kan spises til måltider som inneholder en del laktose. Kerutab kan være greie å bruke i spesielle anledninger, for eksempel hvis man skal i selskap eller har særlig lyst på is eller andre laktoserike matvarer.

Laktoseintoleranse

Skyldes mangel eller underskudd på fordøyelsesenzymet laktase i tarmen. De fleste afrikanere, søramerikanere og asiater mangler dette enzymet og tåler derfor ikke store mengder laktoseholdig mat. I Norge har ca. 2 prosent av befolkningen laktoseintoleranse, mens Finland leder an i Skandinavia med hele 20 prosent.

Mennesker med laktoseintoleranse har lite av fordøyelsesenzymet laktase i tarmen. Laktase er et enzym som spalter melkesukker (laktose) i to deler, sukkerartene glukose og galaktose. Denne spaltingen må til for at sukkerartene skal kunne suges opp i tarmen.

Laktasemangel fører til en redusert spalting av laktose. I stedet for at laktosen brytes ned og tas opp i tarmen, vil den gå ufordøyet videre til tykktarmen. Det er umulig å ta opp laktose i tykktarmen, og laktose i tykktarmen fører til irritasjon og diaré. Bakterier i tykktarmen bryter laktosen ned til hydrogen, korte fettsyrer, metan og karbondioksid. Dette fører til oppblåsthet, gassdannelse, magesmerter og annet ubehag.

Læringsressurser

Spesialkost