Hopp til innhold

  1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthold og helseChevronRight
  4. Energigivende næringsstofferChevronRight
  5. FettChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Fett

Margarin, matolje, kjøttvarer og meieriprodukter bidrar med mesteparten av fettet i kostholdet vårt. Fett er den mest konsentrerte energikilden i maten, og innholdet av fett i kostholdet kan variere svært mye.

Ulike fettyper. Foto.
Olje fra en flaske helles i en gryte. Foto.
Velg gjerne olivenolje til steking. Olivenolje inneholder mye enumettet fett som har en positiv virkning på fettstoffene i blodet.

I mange utviklingsland svarer fett for mindre enn 20 prosent av kostens energiinnhold. I en del industriland bidrar fett med 30 til 40 prosent av energiinntaket.

Det anbefales at kostens totale fettinnhold bør bidra med 25-40 energiprosent. Innholdet av mettet fett bør begrenses til ca. 10 energiprosent. Transfett bør begrenses mest mulig, og ikke overstige 1 energiprosent.

I Norge bidrar fett i gjennomsnitt med ca. 35 prosent av kostens energiinnhold. Mettet fett bidrar med ca. 15 energiprosent og transfett med under én energiprosent.

Mettet vs. umettet fett

Kostrådene fokuserer mye på hvilke typer fett vi bør spise!

Kostholdsrådene sier blant annet at vi skal spise fisk to-tre ganger i uken, velge magre kjøtt- og meieriprodukter, og at vi bør velge matoljer, flytende margarin eller myk margarin.

Mettede fettsyrer og umettede transfettsyrer bør vi begrense inntaket av, fordi de kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer ved å ha en ugunstig effekt på sammensetningen av ulike fettstoffer i blodet (blodlipider). En tredel av fettet vi får i oss bør være mettet. Transfettsyrer er direkte skadelig og ikke noe som kroppen vår trenger, så transfettsyrer bør vi unngå å få i oss.

En avokado delt i to. Foto.
Avokado inneholder mye enumettet fett og går under betegnelsen "hjertevennlig kost".

Umettede og flerumettede fettsyrer har derimot en gunstig effekt på blodlipidene. Noen flerumettede fettsyrer kan kroppen ikke lage selv og de må tilføres via kosten, ellers får vi mangelsykdommer. En tredel av fettet vi får i oss bør være enumettet, og en tredel bør være flerumettet.

Funksjoner

Fett har mange funksjoner:

  • Fett bidrar med energi og er vårt viktigste energilager i kroppen.
  • Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt.
  • Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer.
  • Det tilfører livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer.
  • Fett bærer også smak- og aromastoffer og gir maten konsistens.

Fettkildene

Middagsporsjon med laks og pasta. Foto.
For å forebygge hjerte- og karsykdommer er det viktigste å minske inntaket av mettede fettsyrer. Samtidig må en sikre tilstrekkelig inntak av umettede fettsyrer, særlig omega-3-fettsyrer fra planteoljer og marint fett.

De største fettkildene i kosten er melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttvarer og margarin og annet spisefett. Over halvparten av de mettede fettsyrene kommer fra meieri- og kjøttprodukter. De bidrar også med mesteparten av transfettsyrene. Margarin var tidligere den største kilden til transfettsyrer, men i løpet av 1990-årene fjernet produsentene transfettsyrene fra husholdningsmargarinen.

For å redusere inntaket av mettede fettsyrer er det viktig å bytte fra fete til magre varianter av meieri- og kjøttvarer. Økt forbruk av fet fisk og matoljer som rapsolje vil øke inntaket av flerumettede omega-3-fettsyrer.

Fett og fettsyre i spisefett og matoljer per 100 g vare:

Fett totalt

Mettet

Enumettet

Flerumettet

Smør

82

51

22

1,5

Bremykt, beger

82

30

32

10

Margarin, soft, folie

80

33

11

31

Margarin, soft, beger

80

24

15

36

Margarin, flytende

80

11

17

47

Kokosfett

100

85

8

3

Palmeolje

100

48

37

10

Olivenolje

100

14

73

8

Soyaolje

100

16

21

59

Rapsolje

100

7

59

29

Læringsressurser

Energigivende næringsstoffer