1. Home
  2. Restaurant- og matfag Vg1ChevronRight
  3. Kosthold og helseChevronRight
  4. Energigivende næringsstofferChevronRight
  5. EnergiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Energi

Kroppen trenger drivstoff (energi) for å vokse og fungere. Energigivende næringsstoffer er i hovedsak karbohydrater og fett. Protein gir også energi, men brukes først og fremst som byggemateriale i kroppen. Alkohol inneholder energi, men regnes ikke som et næringsstoff.

Bilde av et barn som spiser kylling. Foto.

Dagsbehov av energi

Man regner med at daglig energiforbruk er ca. 9 MJ/d (2150 kcal/d) hos en voksen inaktiv kvinne og ca. 11 MJ/d (2600 kcal/d) hos en mann med samme aktivitetsnivå. Ved regelmessig fysisk aktivitet på fritiden øker energiforbruket hos disse til henholdsvis 10 MJ/d og 12,5 MJ/d. Blant grupper med ekstremt høy fysisk aktivitet som elitesoldater på trening kan energiforbruket være over 20 MJ/d, og blant Tour de France-syklister over 30 MJ/d.

Energiomsetning

Energiomsetningen bestemmes i store trekk av to forhold: hvilestoffskifte (basal energiomsetning) og muskelarbeid. For de fleste utgjør hvilestoffskiftet over halvparten av den totale energiomsetningen.

Den varierer systematisk med alder, kroppsstørrelse og kroppssammensetning. Den er lavere hos kvinner enn hos menn.

Dessuten trengs energi for å fordøye maten (matens termiske effekt). Ved vanlig blandet kosthold vil den mengden energi som trengs for å fordøye måltidene i løpet av et døgn medføre en økning av den basale energiomsetningen på 5–15 prosent.

Energiomsetning ved muskelarbeid varierer med hvor kraftig muskelarbeidet er og hvor lenge det varer. Muskelarbeid er den enkeltfaktoren som i størst grad bestemmer variasjonene i totalt energiforbruk. For eksempel fordobles energiomsetningen når en stillesittende person reiser seg og begynner å vandre rundt i rommet. Se eksempler på energiomsetning ved ulike aktiviteter ved å følge lenke i margen.

Energibalanse

I forhold til overvekt er balansen mellom energiinntak og energiforbruk helt avgjørende. Dersom man inntar mer energi enn man forbruker øker vekten. Om energien kommer fra fett eller karbohydrater er underordnet. Et kosthold med høyt innhold av fett og energitette matvarer, samt lavt innhold av kostfiber, øker risikoen for å overspise energi og dermed risikoen for overvekt.

Det er ikke store forandringer i balansen mellom energiinntak og energiforbruk som skal til for at kroppsvekten øker med ett kilo i løpet av ett år. Dersom energiinntaket overstiger det daglige energiforbruket med 80 kJ (20 kcal) vil dette kunne føre til at kroppsvekten øker med omtrent ett kilo i løpet av ett år. En energimengde på 80 kJ per dag tilsvarer omtrent 2 g fett eller 5 g sukker per dag. Å gå i 4–5 minutter vil forbruke 80 kJ.

Måleenheter og omregningsfaktorer

Den internasjonalt vedtatte enheten for energi er joule (J), men mange bruker fortsatt kalorier (cal). Energiinnholdet i matvarer blir som regel oppgitt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal).

  • 1 kJ = 0,239 kcal
  • 1 kcal = 4,184 kJ

Innholdet av energi i energigivende næringsstoffer:

  • 1 g fett = 37 kJ eller 9 kcal
  • 1 g protein = 17 kJ eller 4 kcal
  • 1 g karbohydrat = 17 kJ eller 4 kcal
  • 1 g alkohol = 29 kJ eller 7 kcal

Energiprosent

Andelen av kostens totale energiinnhold som kommer fra karbohydrat, fett og protein benevnes ofte som energiprosent eller E%. I gjennomsnittskosten bidrar karbohydrat, fett og protein omtrent med henholdsvis 50, 35 og 15 E%.

Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er at

  • karbohydrat bør bidra med 45–60 E%
  • fett med 25–40 E%
  • protein med 10–20 E%.

Individuelle anbefalinger for energiinntak kan ikke gis på grunn av store variasjoner fra person til person i hvilestoffskifte, kroppssammensetning og grad av fysisk aktivitet.

Energiforbruket, og dermed energibehovet, påvirkes av en rekke forhold som kjønn, alder, kroppsstørrelse, kroppssammensetning og grad av aktivitet

Læringsressurser

Energigivende næringsstoffer