Matvarekjeden går helt fra håndtering av råvarene, behandling av råvarene til ferdig mat og til salg av mat til forbrukeren.

Bedriften må kartlegge kritiske punkt. Et kritisk punkt er et trinn i arbeidsoperasjonen der det kan oppstå farer som er avgjørende for matens helsemessige sikkerhet. Når de kritiske punktene blir satt i system kalles det internkontroll.

Råvarene

Råvarene kan vi dele inn i to grupper etter holdbarhet. Den første gruppen, lettbedervelige råvarer, består særlig av råvarer som kan være helseskadelige dersom de oppbevares eller bearbeides på gal måte. Dette gjelder råvarene fisk, skalldyr, hvitt kjøtt, pålegg i skiver, malt og kvernet kjøtt og fiskefarse. Lettbedervelige råvarer er merket med "siste forbruksdag …", etterfulgt av dag, måned og eventuelt år. Disse produktene kan ikke selges etter at datoen er gått ut.

Den andre gruppen, holdbare råvarer, er råvarer som korn, mel, salt og sukker. Disse råvarene har langt bedre holdbarhet enn de lettbedervelige råvarene. Denne typen råvarer er merket "best før…" eller "best før utgangen av…". Matvarer merket "best før..." kan selges også etter at datoen er gått ut.

Behandling av råvarene

Vi bearbeider råvarene for å gjøre maten fordøyelig og mer holdbar. Ved å fjerne eller endre en eller flere faktorer som næring, vann, oksygen, surhetsgrad eller temperatur i maten drepes eller hemmes veksten av mikroorganismer.

Oversikt over behandlingsmetoder for å sikre trygge matprodukter:

Metode
Varmebehandling	Når temperaturen stiger til 60 °C stopper bakterieformeringen. Derfor må vi alltid holde mat varm ved 60 °C eller høyere. Ved 70–80 °C drepes de aller fleste bakteriene. Oppvarming til denne temperaturen kalles lavpasteurisering. Ved 100 °C er alle bakterier drept.
Kuldebehandling	Når temperaturen synker under 10 °C avtar bakterieveksten. Ved 4 °C, som er kjøleskapstemperatur, er veksten veldig liten.
Frysing	Ved -18 °C eller kaldere, som er fryseskap/fryseromtemperatur, slutter bakteriene å formere seg. Bakteriene går i dvale, det vil si at de ikke er aktive, men de dør heller ikke. Når temperaturen igjen stiger, våkner bakteriene til live igjen og kan formere seg.
Salting, sukring, tørking	Ved å salte, sukre eller tørke råvarer senkes vannaktiviteten, og det øker holdbarheten. Eksempler er tørrfisk, tørrmelk, fenalår, syltetøy, tørket frukt, pasta.
Røyking	Røyking av kjøtt og fisk bidrar til uttørking. Gjennom røyken tilføres også produktene stoffer som hemmer bakterievekst.

Du kan lese mer om mattrygghet på Mattilsynet sin nettside.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: