Skal du arbeide med mat og drikke, er hygiene en stor del av arbeidsdagen. Det er viktig at du har kunnskap om mikroorganismer, og at du kan koble teori og praksis, hvis du skal kunne håndtere produksjonshygiene når du jobber i produksjon.
Produksjonshygiene
Når du jobber med næringsmidler, har du et stort ansvar for å unngå å servere helseskadelige matvarer. Det finnes lover og forskrifter som gjelder for produksjon, lokaler, maskiner og utstyr.
God produksjonshygiene omfatter følgende:
- rene arbeidsbenker
- rent utstyr
- rene maskiner
- god personlig hygiene
- høy renslighet ved håndtering av råvarer og produkter
- god avfallshåndtering
- god internkontroll i bedriften
Når vi arbeider i et produksjonslokale, må vi skille mellom ren og uren sone. Steder der vi driver med grovarbeid, for eksempel vasker grønnsaker, parterer kjøtt og sløyer fisk, er urene soner. Steder der råvaren blir viderebehandlet og pakket ned, er rene soner. Det er veldig viktig at det ikke skjer noen bakterieoverføring fra uren til ren sone. En slik bakterieoverføring kaller vi kryssmitte eller kryssforurensning. Man unngår kryssforurensning når vareflyten bare går én vei.
Mikroorganismer
Mikro betyr "liten", og mikrobiologi er læren om små levende vesener som bakterier, virus og sopp. Vi trenger mikroskop for å kunne se disse. De fleste mikroorganismene er nyttige og bidrar til det naturlige kretsløpet i naturen.
Mikroorganismene kan deles inn i disse typene:
- bakterier
- sopp
- virus
- protozoer
- alger
Med matproduksjon som utgangspunkt kan vi dele inn mikroorganismene i tre grupper:
Grupper | Navn på mikroorganismer |
---|---|
Nyttige mikroorganismer som kan brukes som medisin og til framstilling av ulike produkter | Ulike arter av Laktobacillus, Streptococcus, muggsopp og gjærsopp |
Mikroorganismer som ødelegger matvarer | Pseudomonas, Shewanella, Aeromonas, mikrokokker og enterokokker, bakteriofager og varianter av muggsopp og gjærsopp |
Mikroorganismer som gjør oss syke (patogene mikroorganismer) | Campylobacter, Salmonella, Listeria, Bacillus cereus, Staphylococcus aureus, Yersisia og patogene virus |
Bakterier og sopp i matproduksjonen
Bakterier er de mikroorganismene som gir oss de største utfordringene i matproduksjonen. Bakterier finnes i jord, vann, dyr og mennesker. De fleste råvarene vi bruker i produksjon av mat, inneholder ingen eller lite bakterier. Det er når vi høster, slakter, melker og bearbeider råvarer, at bakterier fra omgivelsene blir tilføyd råvarene. Det er derfor viktig at alle ledd i matproduksjonen er sikret med kunnskap og systemer som gjør produktene trygge, samtidig som den gode smaken bevares.
Livsvilkår for bakterier
For at mikroorganismer skal kunne leve og formere seg, må visse livsvilkår være oppfylt. De aller fleste bakterier trives best under samme forhold som vi mennesker, de trenger
- oksygen
- passende temperatur
- fuktighet
- passende pH-verdi
- næring
Denne kunnskapen om vekstvilkår er viktig å ha for å kunne bruke riktige konserveringsmetoder for mat. Bakteriene er forskjellige, og de er dyktige til å tilpasse seg ulike miljøer. Veksten hemmes eller stimuleres avhengig av hvordan miljøet er.
Formering av bakterier
Bakterier formerer seg ved deling. Under ideelle forhold kan en bakterie dele seg hvert 20. minutt. En bakterie kan da bli til en milliard bakterier på 10 timer. De fleste bakterier trives godt ved vanlig romtemperatur. Når temperaturen er mellom 10 og 40 grader, formerer bakteriene seg meget raskt. Dette kalles faresonen, og mat som står ute i denne temperaturen over lengre tid, kan bli helsefarlig. Temperaturen i et kjøleskap eller kjølerom skal være 0–4 grader, det er fastsatt i hygieneforskriften. Dette er fordi bakterieveksten gradvis avtar ved synkende temperatur. Bakterier formerer seg også ved nedkjøling, men det skjer veldig langsomt. Når du er ferdig med å bruke lettbedervelige matvarer, er det viktig at du setter dem inn i kjøleskapet igjen, slik at de får kortest mulig opphold i romtemperatur.
Viktige temperaturer
På fryserommet skal temperaturen være lavere enn −18 grader. Bakterier formerer seg ikke ved frysing, men de blir heller ikke drept. De ligger i dvale og våkner når matvaren blir tint opp.
Når vi varmebehandler mat, stopper bakterieformeringen ved 60 grader. Men det er først ved 72 grader de fleste sykdomsframkallende bakteriene dør. Ved 90–100 grader dør alle bakterier, men noen etterlater seg sporer. Disse sporene dør først ved en temperatur på 120–130 grader.
Oppgave bakterier
Læringsressurser
Bakterier og mikroorganismer
Fagstoff
Mikrobiologi
KjernestoffBakterier og andre mikroorganismer
KjernestoffHygiene og mikroorganismer
KjernestoffNyttige mikroorganismer
KjernestoffHva er mattrygghet
KjernestoffLivsbetingelser
KjernestoffMatbårne sykdommer
KjernestoffHva gjør du med muggen mat?
KjernestoffHoldbarhet av matprodukter
KjernestoffNRK E. coli-bakterien
Kjernestoff
Oppgaver og aktiviteter
Hindringer for mikroorganismer
KjernestoffMikrobiologi
KjernestoffSykdom fra mat og drikke
Kjernestoff