Transportfaglige begreper har oppstått i ulike miljø. Den eldste transportformen er sjøtransport. Siden sjøtransport er internasjonal, finner vi mange engelske begreper innenfor denne transportformen. Det samme gjelder jernbane- og lufttransport.

Veitransportene har utviklet seg nasjonalt. Derfor er mange begreper norske, men i en tid med globalisering ser vi at mange går over til å bruke engelske ord i stedet for norske også innenfor veitransportene. Ved kombitransport (intermodal transport), for eksempel bil–båt–bil eller bil–bane–bil, dominerer også engelske begreper. For å kunne utveksle post har myndigheter i alle land etablert postruter, noen landbaserte, andre sjøbaserte. Mye posttransport er internasjonal. Derfor finner vi også mange engelske ord og uttrykk innenfor posttransport.

På 1900-tallet begynte de første bilene å erstatte hestetransport til lands. Den første personbilen i Norge ble registrert i 1895. I starten ble bilen brukt til lokal drosjetransport i byene og til mellomlange transporter av personer og gods på dårlige veier utenom byene. Det var få som kunne engelsk, og en landbasert terminologi som skilte seg fra den internasjonale, utviklet seg over tid. Innen lufttransporten er de fleste begrepene internasjonale og basert på engelsk. Et eksempel er at mange «booker» en flyreise i stedet for å «bestille» den.

I tillegg har myndighetene etablert ulike regelverk for hver transportform. Deler av regelverket består av internasjonale konvensjoner som er framforhandlet på fransk eller engelsk. CMR-konvensjonen er ett eksempel, ATP-konvensjonen et annet.

Andre deler av regelverket er blitt til gjennom sedvane, det vil si at når en regel blir praktisert konsekvent over lang tid, får den samme rettslige virkning som om regelen hadde vært fastsatt ved lov. Eksempler på slike regelverk er INCOTERMS 2010 og NSAB 2010.

Transport og logistikk

Transportfaglige begreper