Hopp til innhold

  1. Home
  2. Transport og logistikkChevronRight
  3. FørstehjelpChevronRight
SubjectEmne

EMNE

Førstehjelp

Førstehjelp kan du få bruk for overalt – i trafikken, i hjemmet og på arbeidsplassen. Når mennesker trenger hjelp, er det nødvendig at vi tør å hjelpe. Her skal vi se på en del prinsipper vi må følge når vi gir førstehjelp.

To blålys. foto.

ABC-prinsippet

Hovedspørsmålene i livreddende førstehjelp:

  • Air: Har pasienten frie luftveier?
  • Breath: Hva slags pust har pasienten (normal eller rask)?
  • Circulation: Hva slags hudfarge har pasienten (blek eller normal)? Blek farge kan tyde på dårlig blodsirkulasjon.

Prøv å huske bokstavene ABC og hva de står for.

Først til ulykkessted

Se for deg at du er den første som kommer til ulykkesstedet. Etter å ha orientert deg i kaoset prioriterer du hvem som skal få hjelp først og sist. En person ligger utenfor bilen og jamrer seg, så da vet du at hun har frie luftveier. Du velger derfor å hjelpe en person som er inne i bilen. Denne personen er tydeligvis ikke bevisst, og det første du må gjøre, er derfor å sikre frie luftveier.

Dra hodet til oppreist stilling og trekk underkjeven fram. Ofte kan du høre at pasienten gisper i seg luft. Legg bilsetet litt bakover slik at hodet får stabil posisjon, eller surr hodet fast til nakkeputa med et belte eller lignende. Er det andre til stede, kan noen holde hodet oppreist og overvåke pasienten. Puster pasienten greit, kan han sitte i bilen. I motsatt fall må du få han ut for å gi hjerte–lunge-redning. Oppnår du ikke kontakt med en som er skadet, kan du prøve å smertestimulere for å se om du får en reaksjon. Klyp for eksempel i overarmen. Se, lytt og kjenn etter pust i ti sekunder. Hvis pusten er normal, overvåker du i ytterligere ett minutt. Må pasienten ut, legger du han i sideleie.

Personen som ligger utenfor bilen og ynker seg, er den du skal hjelpe nå. Det første du gjør, er å nærme deg henne på en slik måte at hun har mulighet til å oppdage deg. Bøy deg ned til pasienten og si gjerne hva du heter. Spør hva hun heter. Når du sitter ved siden av pasienten, vurderer du også pusten og ansiktsfargen hennes. AMK-sentralen vil ha nytte av disse
opplysningene.

Ung mann ligger i sideleie på gulvet. foto.
Sideleie

Mennesker som ligger på ryggen og kaster opp, kan bli kvalt. Derfor er det viktig at pasienten ligger slik at oppkast renner ut av munnen, og at luftveiene holdes frie. Se filmen «Sideleie» og tren sammen med en annen på hvordan dere legger en person i sideleie.

Når du ringer 113, får du veiledning i hva du skal se etter, og hva du skal gjøre for å hjelpe pasienten. Puster ikke pasienten, får du kanskje beskjed om å starte med hjerte–lunge-redning.

Hjerte–lunge-redning (HLR)

Hjerte–lunge-redning er det samme som munn-til-munn-metoden. Det vil si at en person som ikke puster, får hjelp av deg til å puste, og at hjertekompresjonene holder sirkulasjonen i gang slik at alle vitale organer får oksygen. I førstehjelpsskrinet kan du finne en maske til å legge over pasientens munn. Du kan også bruke en tøyfille fra skjorta di. Å ikke bruke beskyttelse mellom din og pasientens munn går også bra. Det er svært liten smittefare knyttet til munn-til-munn-metoden.

Mann demonstrerer hjertekompressjon. Foto.
Trykkpunktet ved hjertekompresjon

Når du skal gi hjertekompresjon på voksne pasienter, finner du trykkpunktet midt på brystkassa. Ta en hånd oppå den andre og press slik at brystkassa blir komprimert cirka 5 centimeter. Det kan ryke et ribbein eller to, men det er et lite problem sammenlignet med hva som kan skje om du ikke komprimerer.

Gjør slik:

  1. Start 30 brystkompresjoner i et tempo på 100 kompresjoner per minutt. Tempoet er høyere enn mange tror. Kompresjonene skal være taktfaste og bestemte, og de skal gjennomføres midt i brystkassa mellom brystvortene.
  2. Sørg for at pasienten har frie luftveier. Løse tannproteser (gebiss) må fjernes. Sitter protesene godt fast, kan de være der. Bøy hodet til pasienten bakover og skyv underkjeven fram.
  3. Hold for nesa til pasienten og gi to innblåsinger. Blås til du ser brystkassa hever seg. Hver innblåsing skal ta cirka ett sekund.
  4. Gjenta 30 kompresjoner og to innblåsinger til det kommer medisinsk personale. (Kilde: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, SNLA)

Se filmen «Hjerte–lunge-redning» og legg merke til hvordan den utføres.

Dame demonstrerer hjertekompressjon på et barn. foto.
På barn bør du unngå å blåse for kraftig.

Er det små barn som trenger hjerte–lunge-redning, kan du dekke både munnen og nesa på pasienten med munnen din. Til de aller minste skal luftmengden du blåser inn, ikke være særlig større enn det munnhula til en voksen rommer. På spedbarn komprimerer du med bare to fingre, på større barn bruker du hånda. Innpressingen skal være cirka 1/3 av brystkassas høyde. Oppnår du ikke det med to fingre, må du bruke hånda. Se nettsiden Førstehjelp. Der finner du mye nyttig informasjon.

Mc-ulykke

Er det føreren av en tohjuling som er forulykket, kan du bli nødt til å trekke av hjelmen. Hvis den forulykkede puster og du får opp visiret på hjelmen, skal hjelmen sitte på. Er det nødvendig med hjerte–lunge-redning, må du ta av hjelmen.

Det er best å være to når hjelmen skal tas av. Få en medhjelper til å legge en hånd under nakken på den skadde og løfte litt opp. Du løfter også litt, slik at nakken blir avlastet. Så trekker du forsiktig og vrikker litt slik at hjelmen trekkes av på en skånsom måte. Når hjelmen er av, legger du pasienten ned og vurderer videre tiltak.

Demnostrasjon av å ta MC-hjelmen av etter ulykke. foto.
Den ene støtter nakken, den andre tar tak i hjelmen. Trekk hjelmen ut på begge sider og vipp varsomt fram og tilbake. Pass på at hodet ikke faller bakover når hjelmen løsner.

Blødninger

Trafikkulykker kan gi pasienten store åpne sår og blødninger. Det samme kan klemskader og skader påført av gaffeltruck. Du må først lokalisere hvor blødningen kommer fra, og så ta en tøyfille og trykke mot det blødende såret. Deretter tar du en stein eller en annen hard gjenstand og legger utenpå, før du surrer en bandasje stramt rundt det hele. Det gjør i denne sammenhengen ikke så mye om bandasjen ikke er steril, det ordner en lege etterpå. Om mulig sørger du for at det blødende såret holdes høyt.

Trykkbandasje på blødende sår. foto.
Trykk direkte på såret. Legg først på en kompress, deretter en hard gjenstand over såret. Legg en trykkbandasje rundt.

Forslag til praktiske oppgaver

  1. Gå sammen to og to og legg en klassekamerat i sideleie. Bytt på rollene.
  2. Gjennomfør en hjerte–lunge-redning på en øvingsdokke.
  3. Gå sammen tre og tre og øv på å ta hjelmen av en mc-fører som er kommet til skade. En spiller mc-fører, mens to lirker av hjelmen.

Læringsressurser

Førstehjelp