1. Home
  2. ReiselivChevronRight
  3. Starte egen bedriftChevronRight
  4. SelskapsformerChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Selskapsformer

Hvilken selskapsform skal vi velge for bedriften vår, og hvilke samarbeidsformer kan være aktuelle? Her får du først en kort oppsummering av de vanligste selskapsformene i reiselivet, og lenker til repetisjon av viktig fagstoff fra vg1.

Kvinne med tankeboble fylt med spørsmålstegn. Foto.

Valg av organisasjonsform (selskapsform)

Hvilken selskapsform skal vi velge for bedriften vår? De vanligste selskapsformene er:

  • aksjeselskap
  • enkeltpersonsforetak
  • ansvarlig selskap

I reiselivsnæringen er det også en del såkalte NUF-foretak – Norsk avdeling av utenlandsk foretak. Da er foretaket registrert i utlandet, mens virksomheten foregår i Norge. Andre selskapsformer er samvirkeforetak, stiftelse, forening/lag. Ideelle eller frivillige virksomheter er ofte organisert som lag/forening eller stiftelse.

Når vi velger, må vi vurdere hva som passer best for foretaket vårt og gjøre en avveining mellom risiko og mulighetene for inntjening. Det handler om hvilken risiko vi kan ta, hvilket ansvar vi påtar oss, om rettigheter og plikter.

Les mer om organisasjonsformene på Altinn.no

Repeter fagstoff om selskapsformer fra vg1 her.

Aksjeselskap

Aksjonærene (eierne) i et aksjeselskap har begrenset ansvar. Det vil si at hver aksjonær bare hefter for den delen av aksjekapitalen som han eller hun har skutt inn i selskapet. Men ved etableringen av et selskap er det ofte nødvendig at aksjonærene må stille personlig garanti for lån til selskapet. Da hefter de også for det beløpet de har garantert for.

I et aksjeselskap kan det godt være bare én aksjonær. Svært store aksjeselskaper kalles allmennaksjeselskap (ASA).

Aksjeselskaper reguleres av lov om aksjeselskaper – aksjeloven

Du kan repetere fagstoff om aksjeselskap fra vg1 her:

Aksjeselskap I, Aksjeselskap II, Aksjeselskap III

Enkeltpersonsforetak

I et enkeltpersonsforetak er eieren ansvarlig for foretaket. Virksomheten drives altså av én person som står ansvarlig for hele driften. Det gir mye frihet, samtidig som det kan være en stor økonomisk risiko. Dette er en selskapsform som mange velger ved oppstart av en virksomhet. Det er ingen krav til egenkapital, noe som gjør det mulig å starte en virksomhet selv om en har begrensete ressurser. Når virksomheten har vokst seg større, kan en gå over til en annen selskapsform, for eksempel aksjeselskap, for å begrense ansvaret og den personlige økonomiske risikoen.

Du kan repetere om enkeltpersonsforetak fra vg1 her.

Ansvarlig selskap

I et ansvarlig selskap er det to eller flere personer (kompanjonger) som er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Det er to former for ansvarlig selskap:

  1. ansvarlig selskap med solidarisk ansvar – ANS
  2. ansvarlig selskap med delt ansvar – DA

Med solidarisk ansvar har alle eierne ansvar for hele bedriftens gjeld. Med delt ansvar har hver av kompanjongene ansvar for gjeld i forhold til sin eierandel.

Ansvarlig selskap reguleres av lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper – selskapsloven

Repetisjon fra vg1: Ansvarlig selskap

Læringsressurser

Starte egen bedrift