Hopp til innhold

Fagstoff

E-post

Reklame på e-post og SMS er svært vanlig. Markedsføringsloven setter grenser for hvem vi kan sende slik reklame til, og hvordan vi kan innhente private adresser.
Kvinne foran en dataskjerm. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Reklame som e-post, SMS og MMS

Direkte reklame og salg via e-post, SMS og MMS kan være effektivt fordi vi kan kommunisere direkte med utvalgte kunder. Hvis du har reist til Syden med en turoperatør, vil du seinere sannsynligvis motta jevnlige tilbud på e-post. Det samme får du fra jernbanen, buss- og flyselskaper og andre reiseselskaper når er kunde hos dem. Hvis du blir betraktet som en god kunde, får du gjerne gunstige spesialtilbud tidligere enn andre kunder.

Men markedsføringsloven (§ 15) setter grenser for hvem vi kan sende e-post til. Vi kan sende reklame via e-post når

  • mottakeren er næringsdrivende og ikke en fysisk person. Vi kan alltid sende reklame til e-postadresser av typen post@firma.no.
  • mottakeren er en person som har samtykket i å motta reklame
  • det eksisterer et kundeforhold mellom avsender og mottaker

Hvis vi adresserer e-post til en person som ola.nordmann@firma.no, kreves enten samtykke eller kundeforhold.

Markedsføringslovens § 15

SPAM

Uønsket reklame og annen masseutsendt informasjon som ikke er godkjent av mottakeren, kalles SPAM. Begrepet brukes hovedsakelig om uønsket masseutsendt e-post, men det omfatter også masseutsendelser på diskusjonsfora som Usenet, blogger, wiki og så videre.

SPAM er egentlig et varemerke for kokt skinke fra firmaet Hormel Food Corporation i USA. Navnet ble tatt i bruk i 1937. Det er billig, har hatt et frynsete rykte og blir sett på som fattigmannskost. Når spam er blitt forbundet med uønsket e-post, skyldes det en sketsj av Monty Python.

Innhente samtykke

Det stilles en rekke krav til hvordan samtykke skal innhentes:

  • Mottakeren skal ha gitt samtykke før vi sender ut reklamen.
  • Forespørsel om samtykke kan ikke rettes i en e-post, men må innhentes via bedriftens hjemmeside eller lignende.
  • Forbrukeren skal gi sitt samtykke ved å foreta en aktiv handling, for eksempel ved å krysse av i et felt på bedriften hjemmeside.

Hvis du bestiller sydentur eller reise på tog, buss og fly, er det vanlig at du kan krysse av for å få tilsendt reklame. Når du krysser av, har du gitt samtykke.

  • Samtykket må kunne trekkes tilbake når som helst.
  • Barn under 15 år kan ikke samtykke til å motta reklame på e-post.

Bestemmelsen gjelder også telefaks og automatisert oppringningssystem (talemaskin). Med automatisk oppringingssystem menes automatisk oppringning til telefonabonnenter med automatisk avspilling av et innspilt markedsføringsbudskap når telefonen tas.

Hva er et kundeforhold?

Når vi har informert kunden om at vi vil benytte elektronisk markedsføring, kan vi sende reklame for våre egne produkter eller tjenester innenfor samme område som kundeforholdet bygger på.

Ett enkelt kjøp er som regel ikke nok til at vi kan si at det er et kundeforhold. Hva som anses som et kundeforhold i lovens forstand, er det eksempler på i Forbrukerombudets retningslinjer:

  • en løpende avtale hvor kundepleien gjør det nødvendig med en viss kommunikasjon mellom partene, for eksempel abonnementer, kontoavtaler, forsikringsavtaler, serviceavtaler, avtale om fast bidrag til ideelle organisasjoner / fast giveravtale, medlemskap og bonuskortordninger
  • et kjøp av større gjenstander, typiske kapitalvarer som det gjerne følger serviceavtaler med
  • gjentatte kjøp av billige forbruksartikler innenfor korte tidsrom, for eksempel kjøp av mobile innholdstjenester når forbrukeren har kjøpt tre enkelttjenester i løpet av 30 dager eller har hatt et abonnement i 30 dager sammenhengende

Videre må kundeforholdet anses å opphøre når en løpende avtale eller et medlemskap opphører. Det samme gjelder dersom en serviceavtale utløper eller det har gått så lenge siden kunden gjorde sitt siste kjøp at det ikke lenger er naturlig med kontakt mellom kjøper og selger.

OBS! Det kan ikke stilles som en betingelse for et kjøp at kunden aksepterer å motta reklame.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Kjell Rosland. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 17.01.2019

Læringsressurser

Salgs- og markedsrett