Hopp til innhold

Fagstoff

Brannslokkemidler

Her skal vi si litt om ulike brannslokkemidler.

Ulike typer slokkemiddel

Branntrekanten viser hvilke elementer som må til for å starte en brann. Den samme trekanten viser hvordan man kan slokke en brann.

Hvilken type brann som kan oppstå, avgjør hvilke typer slokkemidler man bør installere. Et hotellbygg kan inneholde mange typer virksomheter, som for eksempel forretningslokaler, industri, vaskeri, treningssenter, restauranter, IT-virksomhet og private hjem. Derfor er det mange ulike typer branner som kan oppstå på et hotell.

Det er helt nødvendig å vite hvilke typer slokkemidler som kan brukes til hva, for å kunne bekjempe de ulike branntypene. Loven krever at vi gjør oss kjent med hvor de er plassert, og hvordan de betjenes. Gå inn på lenka i margen.

Slokkeapparater er merket med bokstavkoder. Dette er internasjonale koder, og de beskriver hva slags branner apparatene kan slokke. Gå inn på lenka i margen.

Automatiske brannslokkeanlegg

Automatiske brannslokkeanlegg kan være svært effektive, og de kan fungere uavhengig av menneskelig innvirkning. Det er viktig at de ansatte i bedrifter som har slike anlegg, kjenner til prinsippet for hvordan de virker.

Se for deg en situasjon hvor du som nattevakt opplever at noen livlige gjester ødelegger et sprinklerhode på et rom om natta. Hvis ikke sprinkleranlegget skrus av i løpet av kort tid, er resultatet vannskader for svært store summer fordelt over muligens flere etasjer.

Sprinkleranlegg er et vanlig automatisk slokkeanlegg på hotellrom og i fellesarealer på hoteller. Det er automatiske slokkeanlegg som benytter vann som slokkemiddel. Det er en glassampulle som sprekker ved varme og slipper ut vannet. Vanlige sprinkleranlegg kan ikke utløse alle sprinklerhoder samtidig.

Når et sprinkleranlegg er utløst, kan det bare stoppes helt ved å stenge sprinklerventilen og tømme anlegget for vann.

Kullsyreanlegg bygger på samme innhold som i håndslokkere med CO2. Dette er store anlegg som oftest benyttes mot branner i elektriske anlegg og store serverrom. Anlegget kveler brannen, og da er det en reell fare for at mennesker og dyr som er i slike rom, blir kvalt.

Inertgasser virker gjennom oksygenfortrengning. Inertgasser brukes ofte i rom der man ikke vil risikere at slokkemiddelet medfører personskade, eller i rom som inneholder inventar og utstyr som skal vernes. Inertgasser brukes ofte i IKT-rom, museer, kontrollrom, arkiv med videre.

Automatisk frityrslokker brukes i virksomheter som har frityr. Disse virksomhetene plikter å ha egnet slokkeutstyr for frityrbrann. Slokkemiddelet fungerer i prinsippet som et sprinkleranlegg, med en glassampulle som sprekker ved en gitt temperatur, slik at kjemikalene blir spredd ut over frityrgryta.

Branninstrukser

De fleste branninstrukser er bygget opp slik at de først og fremst fokuserer på å redde liv og å varsle. Korrekt respons på brannalarm eller branntilløp er avgjørende for utfallet.

Det som medfører flest personskader og død ved bygningsbranner i Norge, er ikke flammene, men gasser som er både usynlige og luktfrie.

Når det brenner, stiger den varme lufta opp, det vil også de fleste gassene gjøre. Det er derfor tryggest å bevege seg ved å krype dersom vi er i et rom med brannutvikling.

Hva gjør vi når vi kommer til ei dør inn til et rom hvor en branndetektor er utløst?

  • Ta med slokkemiddelet bort til døra.
  • Kjenn på dørbladet og håndtaket.
  • Sett deg på huk ved sida av døra.
  • Bruk foten som kile foran døra.
  • Åpne døra forsiktig på gløtt.

Feil respons på brannalarmer og branntilløp kan føre til andre typer skader, som for eksempel fall- og klemskader.

Vi mennesker handler ofte automatisk i ekstreme situasjoner, for eksempel når brannalarmen blir utløst på et hotell om natta. Da velger mange å åpne branndører og brannporter for å komme seg ned i resepsjonen samme veien som de brukte til rommet, i stedet for å følge nødbelysningen og rømningsskiltene til nærmeste rømningsvei. Hvorfor dette skjer, er det nok mange forklaringer på, men en av årsakene er trolig at dette er en vei de kjenner, og de vet hvor den ender.

De som overnatter ofte på hotell og som fokuserer på sikkerhet, leser branninstruksen når de har sjekket inn på hotellet, og de gjør seg kjent med nærmeste slokkemidler, manuelle brannmeldere og rømningsveier. De samme menneskene responderer riktig dersom brannalarmen går, og de kan også være til hjelp for de ansatte ved en evakuering.

Det stilles spesielle krav til særskilte brannobjekter, de som kalles for § 13-bygg. Det er krav om dokumentasjon som plantegninger, oversikt over rømningsveier, tekniske og fysiske tiltak. Videre må man ha oversikt over vedlikeholdsrutiner, internkontroller, opplæring, øvelser, øvrige kontroller og servicer knyttet til brannsikkerheten. Hoteller er § 13-bygg.

Det er et krav at hotell har branninstruks for ansatte (forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 3-4). En branninstruks skal både redusere sannsynligheten for at det skal oppstå en brann, og redusere konsekvensene av en brann. Alle ansatte ved en virksomhet skal ha opplæring i brannsikkerhet på eiendommen, det samme skal deltidsansatte (forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, § 3-3).

En branninstruks bør inneholde minimum:

  • forebyggende rutiner
  • redningsinstruks

Man kan med fordel bruke symboler og tegninger for å gjøre instrukser så enkle å forstå som mulig i en stresset situasjon. Når vi oppdager en brann, eller brannalarmen er utløst, så er det lett å glemme det vi har lært. Derfor bør alle ha lett tilgang til branninstruksen på arbeidsstasjonen. Reinholderne kan for eksempel ha branninstruksen hengende på reingjøringstrallene.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Pål-André Hansen. Rettighetshaver: NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 11.01.2019

Læringsressurser

Sikkerhet