Redsel og engstelse

Med emosjonell førstehjelp kan vi bidra til å dempe utrygghet og engstelse hos en skadd person på et ulykkessted.

Ambulanseteam har erfart at pasienten ofte opplever det som svært ubehagelig når de blir nødt til å benytte sirene. Pasienten kan oppleve situasjonen som mer dramatisk enn den i virkeligheten er, og bli redd og stresset. Han/hun kan tenke: «Når de benytter sirenen, må jeg være skikkelig dårlig!» Tilstanden kan forverre seg som følge av stresset.

Å gi trygghetsfølelse

Hvis vi greier å gi en skadd person trygghetsfølelse, kan det også virke positivt på tilstanden til vedkommende.

Personer som er skadet eller akutt syke, vil ofte føle seg redde og alene og ute av stand til å ta vare på seg selv.

Noen råd

Snakk med, ikke til personen.
Spør om det er noe du kan gjøre for han/henne.
Fortell hva som skjer.
Forklar at hjelp er på vei.
Ikke spør pasienten: «Går det bra?»
Ikke start en samtale om religion.
Ikke lyv for pasienten.

Ta gjerne fysisk kontakt, for eksempel ved å holde pasienten i hånden. Se hvordan han/hun reagerer på det.

Lytt til pasienten, og aksepter at det kan komme utbrudd som kan framstå som lite rasjonelle.

En som er skadet, kan være i en tilstand som gjør at han/hun har liten forståelse for det som har skjedd, og ikke innser hvor alvorlig det er. Å vise seg som et medmenneske som bryr seg om pasienten og er til stede, er ofte nok.

Kriser og ekstreme situasjoner

Kriser kan oppstå når mennesker er i situasjoner der egne erfaringer og kompetanse ikke er tilstrekkelig for å mestre situasjonen. Hendelser som kan føre til slike opplevelser, kan være:

brann på arbeidsplassen
utføring av livreddende førstehjelp
trussel mot eget og andres liv og helse
trussel mot økonomisk trygghet eller arbeid
vold: overfall, ran, voldtekt, gisselsituasjon
ulykke eller katastrofe
alvorlig skade på en selv eller noen i nær familie
alvorlig sykdom hos en selv eller i nær familie
dødsfall av ektefelle, barn, nær venn, nær kollega
personlige problemer som separasjon og skilsmisse
sterk belastning over tid

Mennesker som har blitt utsatt for store psykiske belastninger på jobb eller privat, har ofte behov for ekstra omsorg og støtte. Langvarige psykiske plager og utbrenthet/utmatting kan bli resultatet om dette ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor.

Tenk over
Dersom to personer er sammen om en ekstremopplevelse, vil de ikke sitte igjen med en lik opplevelse. De beskriver neppe hendelsen likt. Det skyldes at de har forskjellige erfaringer og ulik mental tilstand like før hendelsen. Er man mentalt utslitt, er man også ofte mer psykisk sårbar i ekstremsituasjoner.

Hvordan reagerer vi på kriser og ekstreme situasjoner?

I akutte ekstreme situasjoner, som for eksempel brann på et hotell eller i et kjøpesenter, vil vi oppleve at kroppen produserer adrenalin for å hjelpe oss til å flykte eller angripe. Adrenalinet skjerper sansene og gir oss kortvarig økt styrke. les mer

Det menneskelige urinstinktet sier at vi må flykte eller angripe, men intellektet vårt, sammen med opplæring og øvelser, fører til at vi som oftest reagerer som ønsket i ekstreme situasjoner. I militæret opererer man med uttrykket «overlæring». Det vil si at man trener på handlinger så ofte at man utfører handlingene helt automatisk. Da behøver man ikke å tenke på hvordan, man bare utfører handlingene ved behov. Innsatsen når man kommer til et skadested, vil derfor ofte være preget av hvor ofte man har trent på tilsvarende situasjoner på forhånd. Men selv om man er godt trent, vil man etter ekstreme hendelser, for eksempel brann og førstehjelp på arbeidsplassen, kunne oppleve det vi kaller for krise.

En krise kan deles inn i fire faser:

sjokkfasen
reaksjonsfasen
bearbeidingsfasen (reparasjonsfasen)
nyorienteringsfasen

Sjokkfasen er den øyeblikkelige reaksjonen personer får i og umiddelbart etter situasjonen. Her vil man kunne oppleve alle typer reaksjoner, fra apati til hyperaktivitet. les mer

Noen personer blir løsningsorienterte, andre kan framstå som upåvirket av hendelsen, men er i virkeligheten svært påvirket av situasjonen. Noen får latterkrampe. En annen vanlig fysisk reaksjon er skjelving. Det kommer oftest av at adrenalinnivået i kroppen synker igjen, og at musklene skjelver på grunn av det.

Reaksjonsfasen kommer når personene blir klar over hva de har opplevd. De går fra å reagere til å reflektere over det de har opplevd. Denne fasen kan strekke seg over flere dager og enda lenger. les mer

Noen personer opplever da fysiske plager som kvalme, muskelspenninger, dårlig mage og andre plager. Erfaringer sier også at en del personer i denne perioden er skvetne, mørkredde og kan oppleve søvnforstyrrelser, spiseforstyrrelser og impotens. Graden og varigheten av reaksjonene påvirkes av hvordan personen opplevde hendelsen og støtteapparatet rundt. Det er gjerne først noen dager etter hendelsen man avdekker om personen trenger mer hjelp enn vanlig kollegastøtte.

Bearbeidingsfasen kan man kalle for reparasjonsfasen. Da går personene over i en periode da de bearbeider hendelsen, for eksempel ved å snakke om den. les mer

Målet er å redusere smerten eller ubehaget som hendelsen har medført. Det gjøres ofte ved å la personen få fortelle om hendelsen gjentatte ganger, så ofte han/hun selv vil. Da kan han/hun oppleve at det blir gradvis mindre ubehagelig å samtale om hendelsen. Under samtaler med personer som har opplevd ekstreme situasjoner som de trenger å snakke om, må du våge å stille spørsmål – og tåle svaret! Det å spørre er for mange svært vanskelig.

Nyorienteringsfasen er den fasen man kommer over i når ubehaget etter hendelsen ikke lenger styrer eller påvirker hverdagen i vesentlig grad: Man evner å se framover, og dveler ikke ved det som skjedde.

Noen råd

Hva kan du gjøre for kollegaer som opplever sjokk- og reaksjonsfasen?

Gi emosjonell førstehjelp.
Vær en aktiv lytter. La kollegaen få fortelle sin versjon, ikke forsøk å «rette på» den. Alle har sin egen oppfatning av hva som har skjedd. Minnet er ikke fotografisk.
Ikke kom med bebreidelser.
Vær ærlig og positiv.
Skjerm personen mot nysgjerrige, ta ledelse for personen.
Personen skal helst ikke være alene de første nettene. Om natten drømmer og gjenopplever vi ofte det vi har opplevd i våken tilstand. Det kan være ubehagelig og skremmende. Når man våkner, er det godt å ha noen å snakke med.
Fysisk aktivitet hjelper for å få utløp for stress. Når man er fysisk sliten, sover man bedre fordi slitne muskler trenger hvile.
Oppmuntre til å returnere til jobb så snart som mulig – gjerne allerede dagen etter om det er mulig å få til.

OPPGAVER

1. Hva er hovedhensikten med emosjonell førstehjelp? Se svar

Å gi pasienten en trygghetsfølelse, som igjen kan virke positivt på helsetilstanden.

2. Hvorfor bør ikke medarbeidere som er i sjokkfasen, overnatte alene? Se svar

Fordi vi i drømmer ofte gjenopplever hendelser vi har gjennomgått i våken tilstand, og det kan være meget ubehagelig. Når man våkner, er det godt å ha noen å kunne snakke med.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: