1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Internasjonale forholdChevronRight
  4. Verden blir mindreChevronRight
  5. Sju milliarder mennesker i verdenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sju milliarder mennesker i verden

I 2011 passerte verdens befolkning sju milliarder mennesker. Dette tallet kommer til å øke raskt fram mot år 2050, til rundt 9,7 milliarder, men så vil befolkningsveksten avta. Her skal vi se på noen detaljer bak tallene.

Rushtid i Taipei. Foto.

Befolkningsvekst

Befolkningsvekst handler om hvor mange barn som blir født, sammenliknet med hvor mange mennesker som dør. Før i tiden var det slik at svært mange kvinner, også i Norge, fikk mange barn. De fleste barna døde likevel tidlig. Sykdommer og epidemier som vi i dag har kontroll på, rammet både barn og voksne hardt. I tillegg tok uår og krig mange liv. Derfor vokste ikke befolkningen så mye.

Men etter hvert som levekårene ble bedre, vokste flere barn opp, og folketallet økte. I 2016 er det slik at de fleste kvinner i verden får to barn. Det er nok til å holde befolkningstallet stabilt. I tillegg er det fortsatt mange kvinner som føder mange barn, og derfor kommer befolkningen i verden til å øke en god stund til.

Se svenske Hans Rosling forklare nærmere om befolkningsveksten her:


Kina og India

De to mest folkerike landene i verden finner vi i Asia. Både i Kina og i India er det mer enn én milliard mennesker, henholdsvis 1,37 milliarder og 1,3 milliarder (2015). Mer enn 35 prosent av verdens befolkning bor faktisk i disse to landene. Til sammenlikning har verdens tredje mest folkerike land, USA, «bare» 321 millioner innbyggere. Medlemslandene i EU har til sammen en befolkning på ca. 738 millioner.

Fødselsraten synker

Verdens kvinner føder i gjennomsnitt halvparten så mange barn som for 50 år siden. Men selv om fødselsraten synker verden over, øker verdens befolkning likevel med ca. 80 millioner mennesker hvert år. Fødselsraten er antall fødte i løpet av en periode (for eksempel et år) per 1000 innbyggere. Befolkningsveksten kommer blant annet av at det i mange utviklingsland fortsatt fødes mange barn. I mange områder i Afrika og Asia er gjennomsnittsalderen i befolkningen svært lav. I India er for eksempel hele 40 prosent av befolkningen under tjue år. Selv om disse unge vil få færre barn enn foreldrene sine, kommer befolkningen i landet likevel til å øke betraktelig en god stund framover, rett og slett fordi de som får barn de neste ti til tjue årene, utgjør en så stor gruppe.[1]

Bedre levekår fører ikke bare til at flere blir født, men også til at folk lever lenger. I mange land står man overfor det vi kaller en eldrebølge. I 2050 vil ca. én av fire i verden være over 60 år. Dette er en utfordring for samfunnet, fordi stadig færre kommer til å være i arbeid, mens stadig flere mennesker blir avhengig av forskjellige helsetjenester og trygdeordninger.

Befolkningsveksten skaper utfordringer

Det er enorme utfordringer knyttet til den store befolkningsveksten. Jo flere vi blir, jo mer vil vi bruke av ressurser som mat, vann og strøm. I tillegg er ressursene svært skjevt fordelt. Vesten står for et stort overforbruk. 20 prosent av verdens befolkning bruker så mye som 80 prosent av ressursene. Det er stor fare for at denne skjevfordelingen blir enda større, ettersom den kraftigste befolkningsveksten skjer i de områdene der det er knappest med ressurser. Derfor er det en hovedutfordring framover å få til en bedre og mer rettferdig fordeling av ressursene i verden.

  1. 1«Explore your world». UNFPA. FN. 2011.

Læringsressurser

Verden blir mindre