1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Internasjonale forholdChevronRight
  4. Verden blir mindreChevronRight
  5. Hva er globalisering?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er globalisering?

Klokken er 8.15, og det ringer inn til første time på skolen. De alle fleste i din klasse har allerede sjekket alle sosiale medier på smarttelefonen sin. Kanskje det også har kommet inn en melding fra en tidligere klassekamerat som er utvekslingsstudent på et annet kontinent dette skoleåret.

To jenter ser på et verdenskart. Foto.

Mobilen din er utviklet i California i USA eller i Sør-Korea, men den kan være produsert i Kina. Du skal lete lenge blant klassekameratene dine for å finne noen som har klesplagg på seg som er laget i Norge. Hvorfor er det slik? Og har det alltid vært slik?

Globaliseringen er et resultat av at det er mye billigere og enklere å transportere varer og å krysse landegrenser i dag enn for femti år siden. Mange tollbarrierer er opphevet, og større transportkapasitet og teknologiske nyvinninger gjør at millioner av mennesker daglig er på vei fra ett land til et annet.

Varer

Store multinasjonale selskaper med hovedkontor i USA eller Vest-Europa tenker globalt når de utvikler, produserer og selger varene sine. Som i eksemplet med mobiltelefonen kreves det gjerne tilgang på mennesker med høy utdanning, tilgang på investeringsvillig kapital og kjennskap til markedet og kommende behov i befolkningen. Når den nye varen er ferdigutviklet, må det investeres i en ny fabrikk, der produksjonskostnadene er lavest mulig. Den viktigste faktoren for å redusere kostnadene er timelønnen for dem som arbeider i fabrikken. Det er grunnen til at det i 1950 fantes 50 skofabrikker i Norge, mens det i 2016 finnes bare én. Lovgivingen i noen land er slik at timelønnen etterlater arbeiderne på sultegrensen. Mange land har også innslag av barnearbeid, noe som er ulovlig i blant annet Norge. Det er sjelden et marked for varene der de blir produsert. Det gjelder å produsere der det er billigst, og å eksportere varene til det markedet som er villig til å betale mest.

Økonomi

Globaliseringen av betalingsmidler har ført til at store verdier daglig flyttes til land der avkastningen av kapital gir høyest utbytte. Land med sterk inflasjon opplever at enkeltpersoner og bedrifter raskt flytter på kapital som de ikke trenger til forbruk og investeringer. Det skjedde for eksempel med Russlands valuta etter invasjonen på Krimhalvøya.

Det er ofte lave priser på råvarer. Land som kan utvikle råvarer til halvfabrikat og deretter til de endelige varene, tjener langt mer enn dersom de bare eksporterte råvarene. Slik foredling krever investeringer i fabrikker, markedsføring og tilsatte med høy kompetanse. Her kommer de tradisjonelle utviklingslandene gjerne til kort.

Globetrotter

En globetrotter er en person som stadig er på reise. Fram til 1900-tallet var det bare de aller rikeste som noen gang i sitt liv hadde reist til et annet land. I dag har de aller fleste av oss vært i mange land og kontinenter lenge før vi ble voksne, og mange nordmenn har for eksempel et feriested i Spania eller Tyrkia. Dette gjør noe med oss, og det gjør noe med verden. Selv om vi reiser til helt andre steder, ønsker vi gjerne å oppleve en standard som er like bra som her hjemme. Landene påvirker hverandre når det gjelder tilbud av varer og tjenester. Bortsett fra prisen er det ikke stor forskjell på å gå på et burgersted i Fauske, Beijing eller New York.

Migrasjon og helse

Globaliseringen har også påvirket mennesker til både frivillig og ufrivillig å forlate hjemlandet sitt for å søke en bedre tilværelse i et annet land. Migrasjon har til alle tider ført til spredning av sykdommer. Reisende tar med seg bakterier som kanskje er vanlige ett sted i verden, til et annet verdenshjørne.

Et eksempel på en slik sykdom var «spanskesyken» i perioden 1917–1920. Man antar at influensaviruset kom med amerikanske soldater til Frankrike. Derifra spredte det seg til store deler av verden. 50–100 millioner mennesker døde av pandemien. I dag er vi som lever i vestlige land, gjerne vaksinert mot mange av sykdommene som tar liv andre steder i verden. I 2014 og 2015 så vi at ebola-viruset spredte seg raskt i Vest-Afrika. Det fantes ingen vaksine mot ebola, noe som gjorde at myndighetene i vestlige land førte svært streng kontroll med reisende fra land der det var mye smitte.

Kultur

Globalisering har en positiv side ved at vi lettere kan bli kjent med andre lands verdier, språk og kultur. Bare i USA ble det laget mer enn 400 fjernsynsserier i 2015. Små land har ikke de samme ressursene til å lage fjernsynsserier, de kjøper heller inn serier fra store produsenter. Slik påvirkes innbyggerne i små og mellomstore land av de store aktørene fra noen få dominerende land. Men det kan også gå motsatt vei, at de som i utgangspunktet kommer fra små land, nå kan nå ut til et svært publikum. Islandsk musikk er et godt eksempel på dette. Selv om øya bare har 325 000 innbyggere, har landet brakt verdens musikkelskere mange kjente artister, som turnerer verden rundt.

Mangfold og klima

Men globaliseringen er også en trussel mot mangfoldet av språk, kultur og varer. Det som ikke lønner seg, blir presset ut og blir borte. Småbedrifter blir kjøpt opp av store konsern, og konkurransen presser ut dem som ikke produserer effektivt og billig nok. Globaliseringen gjør noe med verdens økologi, med luft- og vannforurensningen. Skadelige utslipp påvirker ikke bare folks helse her og nå, men kan få langsiktige konsekvenser, for eksempel endring av klimaet. Når isen ved polene smelter, stiger havet, og flere tettbefolkede landområder står da i fare for å bli oversvømt.

Læringsressurser

Verden blir mindre