Lønn

Den framtidige inntekten din blir påvirket av en rekke forhold. I arbeidslivet blir ansvar gjerne premiert med høyere lønn, spesielt hvis arbeidsoppgavene har avgjørende betydning for den økonomiske inntjeningen i bedriften. I tillegg har det tradisjonelt vært høyere lønn i privat sektor enn i offentlig sektor innenfor sammenliknbare yrker.

I dagens og framtidens globaliserte økonomi får forholdet mellom tilbud og etterspørsel stor betydning for inntekten. Er det mange som selger arbeidskraften sin, og arbeidsgiverne har mange å velge i, blir det vanskeligere å kreve høy lønn. I motsatt tilfelle vil det være enklere å kreve høyere lønn.

Et godt eksempel på endringer i arbeidsmarkedet er økningen i antallet polske arbeidere i Norge. Etter at Polen ble medlem i EU i 2004, kan alle polakker fritt søke arbeid i Norge, som følge av EØS-avtalen. EØS-avtalen innebærer fri handel med varer og fri bevegelse for kapital, tjenester og personer. En gjennomsnittlig norsk månedslønn er mer enn dobbelt så høy som en vanlig polsk lønn. Med andre ord vil til og med en dårlig norsk lønn fortone seg som attraktiv, sett fra Polen. Norge har også lenge hatt underskudd på fagarbeidere, samtidig som ledigheten i Polen har vært høy. Sett i lys av disse forholdene er det ikke rart at polske arbeidere søkte seg til Norge.

Tilstrømmingen fra Polen skapte press på arbeidsmarkedet og på lønningene for norske arbeidere. I bransjene der mange polakker ville jobbe, økte tilbudet av arbeidskraft betraktelig, men det førte også til større konkurranse om de samme jobbene. I Norge er arbeidstakerne sikret mange rettigheter, mens de polske arbeiderne kommer fra en helt annen arbeidskultur. Mange bedriftsledere utnyttet dette for å få billig arbeidskraft og brydde seg ikke om arbeidsforholdene for de polske arbeiderne i samme grad som for de norske. Mange polske arbeidere har heller ikke vært ansatt hos bedriftene som gir dem oppdrag, men hos norske og polske bemanningsbyråer. I motsetning til ved en fast kontrakt betaler de fleste bemanningsbyråer bare lønn for de periodene arbeidstakeren er utleid, og har ellers ingen forpliktelser. Til sammen ga dette et overskudd på arbeidskraft som jobbet for dårlig lønn og med ustabile betingelser. Slik kunne arbeidsgiverne holde lønningene lavere og arbeidsbetingelsene dårligere for alle arbeiderne. Under den økonomiske nedgangen som begynte i 2015, var de polske arbeiderne de første som mistet jobben, fordi de gjerne hadde vært kort tid i jobben, eller de hadde ikke fast kontrakt i det hele tatt. Dersom presset på lønningene blir enda sterkere, kan arbeidsledigheten fort ramme dem som har tarifflønn også.