Hopp til innhold

Fagstoff

Eksempelet Australia

Australia har en lang historie bak seg med undertrykking og diskriminering av landets urbefolkning, aboriginene. Aborginer er en samlebetegnelse på en rekke regionale urfolksgrupper i Australia. Til tross for at Australia stemte nei begge ganger erklæringen om urfolks rettigheter var oppe i FNs generalforsamling, har landet tatt noen lange steg i riktig retning siden erklæringen ble vedtatt høsten 2007.
Aboriginer og artist Les Saxby spiller didgeridoo. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bakgrunn

Man regner med at de har levd i Australia i mellom 50 000 og 70 000 år. Det gjør dem til noen av de eldste folkegruppene vi vet om.

Storbritannia startet med å befolke landområdene i Australia da de sendte straffanger dit på slutten av 1700-tallet. Britene tok landområder som tilhørte aboriginene, og massakrerte menneskene som levde der. De britiske skipene førte også med seg sykdommer. Kopper var en av de verste epidemiene og skal ha drept nærmere 50 % av Australias urbefolkning i løpet av de første årene med britisk kolonisering. Kombinasjonen av sykdommer, massakre og tap av land gjorde at totalt 90 % av en befolkning på en million ble utryddet.

Australia fikk sin uavhengighet fra Storbriannia i 1901. I grunnloven som ble skrevet, er ikke aboriginene nevnt med et ord. På 1900-tallet drev den australske staten tvangsassimilering av aboriginbarn. Opp mot 30 % av barna ble fjernet fra foreldre med tvang og plassert i fosterhjem. Disse unge aboriginene ble sendt i skoler for at de skulle endre sin kultur. Dette var noe som varte helt opp til 1970-tallet. Barna som ble tvangsplassert i hvite fosterhjem, blir nå gjerne referert til som "den stjålne generasjonen".

Før 1967 ble ikke aboriginene sett på som fullverdige innbyggere og er ikke regnet med i folketellingene.

I dag er det omtrent 500 000 aboriginer i Australia, og de er den mest diskriminerte gruppen i landet. Politikken som har blitt ført mot aboriginene, har ført til at denne befolkningsgruppen har dårlig utdanning, betraktelig kortere levetid enn andre australiere og store alkohol- og narkotikaproblemer.

Offentlig unnskyldning

aboriginere samlet for å høre Kevin Rudds unnskyldning i 2008. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Høsten 2007 ble Kevin Rudd valgt til statsminister i Australia. Han erklærte med en gang at aboriginenes rettigheter ville være et viktig punkt i hans politikk. Han fulgte opp 13. februar 2008 med å be om unnskyldning på vegne av australske myndigheter for den behandlingen aboriginene har fått. ”I dag tar vi det første skrittet på veien mot erkjennelse av fortiden samtidig som vi gjør krav på en framtid som omfatter alle australiere.”[1] Rudds tale var hans første til nasjonalforsamlingen som statsminister, og han sa også blant annet: ”Til mødre og fedre, til brødre og søstre, fordi vi har brutt opp familier – vi ber om unnskyldning. For nedverdigelsen og degraderingen som på denne måten er påført en stolt kultur og et stolt folk – vi ber om unnskyldning.”[2] I forkant av unnskyldningen holdt aboriginer en historisk seremoni i parlamentet med dans og tradisjonell sang.

Sommeren 2008 fortsatte Rudd å sette fokus på aboriginene og uttalte at han ønsker å innlemme deres rettigheter i grunnloven. Dette var en markert endring i australsk politikk etter at statsministeren mellom 1996 og 2007, den konservative politikeren John Howard, nektet å komme med en offentlig unnskyldning – selv etter at det ble framlagt en rapport om barna som ble tvangsfjernet fra sine foreldre. Våren 2007 uttalte Mal Brough, daværende minister for urinnvånerne, at aboriginske barn må tvinges til å lære seg engelsk for å unngå at de blir fanget av fattigdom og dårlige økonomiske kår.[3]

Relatert innhold

I 90 land verden over lever til sammen nærmere 370 millioner mennesker som regnes som urfolk (2015).

CC BY-SASkrevet av Inga Berntsen Rudi.
Sist faglig oppdatert 29.06.2017

Læringsressurser

Mangfold og endring