1. Home
  2. SamfunnsfagChevronRight
  3. Politikk og demokratiChevronRight
  4. Velferd og levekårChevronRight
  5. Måling av velstand, levestandard og livskvalitetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Måling av velstand, levestandard og livskvalitet

Opplevelsen av lykke er basert på hvor fornøyd og trygg du føler deg. I flere undersøkelser har de nordiske og nordeuropeiske landene skåret høyt.

Familie spiser lunsj ute i naturen. Foto

Lykke?

I mars 2016 ble forskningsrapporten «World Happiness Report 2016» lansert. Den var basert på spørreundersøkelser som var blitt gjennomført i de fleste land i verden. Innbyggerne fikk en rekke spørsmål, der de skulle gradere hvor fornøyde de var med egen inntekt, egen familiesituasjon, trygghet i samfunnet, egen helsesituasjon osv. I dette tilfellet var det altså innbyggernes subjektive opplevelse av lykke som var grunnlaget for konklusjonene.

Rapporten viste at Danmark har de lykkeligste innbyggerne i verden, med sveitsere på andreplass. På de neste plassene fulgte Island, Norge og Finland. USA på 13. plass lå bak nabolandet Canada på 6. plass, men foran Mexico på 21. plass.

Andre undersøkelser som forsøker å måle levestandard, velstand og lykke blant menneskene i verden, gjennomført av blant annet OECD og FN, gir liknende resultater. I alle undersøkelsene har de nordiske og nordeuropeiske landene vært blant de som har skåret høyest.

Brutto nasjonalprodukt – BNP

Måling av velstand og levestandard og sammenlikning mellom land har en lang tradisjon i samfunnsvitenskapene. Brutto nasjonalprodukt er et mål som viser den samlede verdien av all produksjon i et land. Når denne verdien blir angitt i en felles valuta, for eksempel dollar, er det mulig å sammenlikne verdien av produksjonen i ulike land.

Brutto nasjonalprodukt er etter hvert blitt sett på som et mangelfullt mål på velstanden i et land, og spesielt når vi skal sammenlikne land. BNP tar for eksempel ikke hensyn til innbyggernes helse, levealder, inntektsfordeling og utdanning.

Indeks for menneskelig utvikling

Fra 1990 har FN utgitt en årlig rapport som blir kalt «Human Development Report» – eller «FNs rapport om menneskelig utvikling». Disse rapportene er basert på et mer sammensatt mål enn brutto nasjonalprodukt, nemlig Human Development Index (HDI), på norsk kalt Indeksen for menneskelig utvikling.

HDI brukes for å måle velstanden i ulike land. Mens BNP måler landets produksjon av varer og tjenester, gir HDI et noe mer sammensatt bilde av velstanden, siden HDI i tillegg til BNP per innbygger også måler sosiale faktorer, blant annet forventet levealder, inntekt og utdanningsnivå. HDI blir regnet etter en skala som går fra 0 til 1, der 1 er best. Landene som måles, blir delt i tre kategorier: høyt, middels og lavt.

Indeks for menneskelig utvikling og ulikhet – IHDI

I 2010 lanserte FN en ny måte å beregne HDI på. Den nye indeksen tar også hensyn til hvor skjevt ressursene og velstanden er fordelt i et land. Det nye målet, Indeksen for menneskelig utvikling og ulikhet (IHDI), viser den menneskelige utviklingen for en gjennomsnittsinnbygger i et land.

Dersom fordelingen av inntekt, tilgang til helse eller tilgang til utdanning er skjev i et land, vil IHDI bli lavere enn HDI. Ved lik fordeling av de tre områdene, vil IHDI- og HDI-indeksen være den samme.

De objektive målene i FNs årlige «Human Development Report» gjelder det vi kan kalle levestandard. I rapporten fra 2015 ligger Norge, Australia og Sveits på de tre øverste plassene. Det samme er tilfelle hvis man justerer for ulikhet, altså bruker IHDI-indeksen.

Levestandard, livskvalitet og lykke

Danmark, som på «lykkeundersøkelsen» tronet øverst, var også blant de ti høyest rangerte landene i HDI-målingen. USA, som i FNs HDI-rapport var rangert som det åttende beste landet, lå bak tolv andre land i «lykkeundersøkelsen». Hvorfor viser disse undersøkelsene så forskjellige resultater?

Grunnen er at undersøkelsene måler forskjellige ting. Mens brutto nasjonalprodukt og FN-rapporten (HDI) forsøker å måle velstand etter objektive kriterier, prøver «The World Happiness Report 2016» å måle menneskenes subjektive oppfatning av lykke.

Grovt sett kan vi si at undersøkelsene som bruker objektive størrelser, måler levestandarden i et land, mens det i spørreundersøkelser som prøver å måle lykke, er den subjektive opplevelsen av livskvalitet som blir målt.

Det store spørsmålet vi ender opp med, er da: Er levestandard og livskvalitet det samme, eller er de to begrepene uttrykk for forskjellige ting?

Læringsressurser

Velferd og levekår