Hopp til innhold

  1. Home
  2. Praktisk matematikkChevronRight
  3. ØkonomiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Skatt og avgifter

Arbeidsgiver plikter å trekke deler av lønnen til en arbeidstaker som skatt og overføre dette beløpet til skattemyndighetene.

Skattetrekk av lønnsinntekter

Skattemyndighetene utsteder skattekort til arbeidstakere. Her fremgår det hvor mye av lønnen som skal trekkes i skatt. Tidligere måtte arbeidstaker levere skattekortet til arbeidsgiver. Nå kan arbeidsgiver hente skattekortet digitalt på Altinn (altinn.no)

Arbeidsgiver beregner først samlet lønn. Dette kalles også for bruttolønn. Mange arbeidstakere har avtale om at arbeidsgiver trekker deler av lønnen for å betale fagforeningskontingent og/eller innbetaling til pensjonskasse (pensjonssparing). Disse beløpene trekkes fra bruttolønnen før skatten beregnes. Bruttolønn minus skatt kalles for nettolønn.

Skattemyndighetene kan utstede tre forskjellige typer skattekort.

Frikort

Tjener du mindre enn 55 000 kroner i året (gjelder for 2018), trenger du ikke betale skatt. Du kan da bestille frikort hos Skatteetaten.no og levere dette til arbeidsgiver.

Prosentkort

På skattekortet står det oppgitt en prosentsats som viser hvor stor andel av lønnen arbeidsgiver skal trekke i skatt.

Tabellkort

De fleste arbeidstakere har et tabellkort. Tabellkortet inneholder en tabell som viser hvor mye som skal trekkes i skatt.

Nedenfor ser du et eksempel på deler av en trekktabell fra 2018. Ved en månedslønn på for eksempel 27 800 kroner kan du ut fra tabellen se at skattetrekket skal være 7 354 kroner. Du skal alltid runde av lønnen ned til nærmeste 100 kroner før du leser ut skattetrekket fra tabellen.

Grunnlag

Trekk

Grunnlag

Trekk

Grunnlag

Trekk

26 000

6 637

27 000

7 036

28 000

7 434

26 100

6 677

27 100

7 075

28 100

7 474

26 200

6 717

27 200

7 115

28 200

7 513

26 300

6 757

27 300

7 155

28 300

7 553

26 400

6 797

27 400

7 195

28 400

7 593

26 500

6 836

27 500

7 235

28 500

7 633

26 600

6 876

27 600

7 274

28 600

7 673

26 700

6 916

27 700

7 314

28 700

7 713

26 800

6 956

27 800

7 354

28 800

7 752

26 900

6 996

27 900

7 394

28 900

7 792

På nettsiden Tabelltrekk for skatt hos Skatteetaten kan du bruke et skjema til å finne skattetrekket ved en bestemt lønn og en bestemt trekktabell.

På tabellkortet står det også oppgitt en prosentsats som skal brukes ved overtidslønn.

Lønnsutbetaling og skattetrekk

Lønnen for vanlige arbeidstakere blir vanligvis betalt ut én gang i måneden. Arbeidstakeren får nettolønnen etter at skatt og eventuelle andre fradrag er trukket fra. Nedenfor viser vi et eksempel på utregning av nettolønn for en måned.

Morten jobber i administrasjonen i en større bedrift. Vi skal regne ut hvor mye han fikk utbetalt i februar 2018.

  • Han har en fast månedslønn på 38 000 kr.
  • Skatten av den faste månedslønnen trekkes med trekktabell 7100.
  • For overtidstimer får han 1100 kr per time.
  • Av overtidslønnen trekkes han 36 prosent i skatt.
  • Han trekkes 2 % av den faste månedslønnen til pensjonssparing (pensjonsinnskudd).
  • Han betaler 1,5 % av bruttolønnen til fagforeningen han er medlem av (fagforeningskontingent).

Nedenfor har vi satt opp hvordan et regneark med utregning av nettolønnen til Morten kan se ut.

Eksempel på beregning av nettolønn

A

B

C

D

E

1

Nettolønnen til Morten i februar 2018

2

Opplysninger til beregningen

Beregning av nettolønn

Formler kolonne D

3

Fast månedslønn (kr)

38000

Lønn

4

Skattetabell

7100

Fast månedslønn (kr)

38000,00

=B3

5

Overtidstimelønn (kr)

1100

Overtidslønn (kr)

5500,00

=B10*B5

6

Skatteprosent på overtid (%)

36

Bruttolønn

43500,00

=SUMMER(D4:D5)

7

Fagforeningskontingent (%)

1,5

8

Pensjonssparing (%)

2

Trekk

9

Pensjonssparing (kr)

760,00

=B8*D4/100

10

Antall overtidstimer (t)

5

Fagforeningskontingent (kr)

652,50

=B7*D6/100

11

Sum trekk før skatt (kr)

1412,50

=D9+D10

12

Trekkgrunnlag for skatt (kr)

36587,50

=D4-D11

13

Skatt av fast månedslønn (kr)

10819,00

(Fra tabell)

14

Skatt på overtidslønn (kr)

1980,00

=B6*D5/100

15


Sum trekk (kr)

14211,50

=D9+D10+D13+D14

16


17

Bruttolønn (kr)

43500,00

=D6

18

- Sum trekk (kr)

14211,50

=D15

19

Nettolønn for februar (kr)

29288,50

=D17-D18

Filer

I februar 2018 fikk altså Morten utbetalt 29 288,50 kroner. Både pensjonsinnskuddet og fagforeningskontingenten trekkes altså fra lønna før skattetrekket blir fastsatt. Derfor trenger vi å regne ut et trekkgrunnlag for skatten. Merk at det ikke regnes pensjonsinnskudd av overtidslønn.

Hvor mye skatt skal du betale i et kalenderår?

Det du betaler i skatt hver måned er en forhåndsinnbetaling av skatt. Du har kanskje hørt folk si at i desember måned er det bare halv skatt. Det er feil! Det er forhåndsinnbetalingen som er satt opp slik at vi skal ha ekstra god råd i desember. Hvor mye du skal betale i skatt i løpet av et år er avhengig av dine samlede inntekter dette året, ikke av hva du har innbetalt på forhånd. Det er derfor først etter at året er slutt at den nøyaktige skatten kan beregnes.

Gjennom skattemeldingen (selvangivelsen) plikter du å oppgi dine samlede inntekter det foregående året til skattemyndighetene. I praksis har din(e) arbeidsgiver(e) underrettet skattemyndigheten om dine inntekter gjennom året, men det er viktig at du sjekker at alt er riktig.

Det skilles mellom to typer inntekter ved skatteberegningen.

Personinntekt

Personinntekt er definert som summen av alle inntekter unntatt kapitalinntekter som for eksempel rente på bankinnskudd.

Alminnelig inntekt

Alminnelig inntekt får vi dersom vi tar alle skattepliktige inntekter, inkludert kapitalinntektene, og trekker fra skattefrie beløp som minstefradrag, pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent og kapitalutgifter som for eksempel renteutgifter på lån.

Skatteberegning

Skatten beregnes på grunnlag av personinntekten og den alminnelige inntekten.

For 2018 gjelder følgende regler

  • Inntektsskatt: 23 % av alminnelig inntekt
  • Trygdeavgift: 8,2 % av personinntekt
  • Trinnskatt:
    • 1,4 % av den delen av personinntekten mellom 169 000 kroner og 237 900 kroner
    • 3,3 % av den delen av personinntekten mellom 237 900 kroner og 598 050 kroner
    • 12,4 % av den delen av personinntekten mellom 598 050 kroner og 962 050 kroner
    • 15,4 % av den delen av personinntekten som er over 962 050 kroner
  • Minstefradrag i lønnsinntekt: Dette er et generelt fradrag på 45 % av arbeidsinntekten. Arbeidsinntekten er i de fleste tilfellene lik personinntekten, se over. Beløpet blir trukket fra i beregningen av alminnelig inntekt. Beløpet kan ikke være mindre enn 4 000 kroner eller større enn 97 610 kroner.

Vi viser her hvordan skatteberegningen for et år kan være for en person som bare har lønnsinntekter og renteinntekter, og ikke inntekter fra pensjon, trygd eller næringsvirksomhet. Legg merke til at vi må ha eller regne ut både personinntekten og den alminnelige inntekten i regnearket.

Eksempel på utregning av nettoinntekt

A

B

D

E

1

Skatteregler

Fra skattemeldingen (selvangivelsen)

2

Inntektsskatt

23 %

Personinntekt

600000,00 kr

3

Trygdeavgift

8,2 %

Renteinntekter

2000,00 kr

4

Innslag trinnskatt trinn 1

169000 kr

Renteutgifter

70000,00 kr

5

Trinnskatt trinn 1

1,4 %

6

Innslag trinnskatt trinn 2

237900 kr

Minstefradrag

97610,00 kr

7

Trinnskatt trinn 2

3,3 %

Alminnelig inntekt

434390,00 kr

8

Innslag trinnskatt trinn 3

598050 kr

9

Trinnskatt trinn 3

12,4 %

Skatteberegning

10

Innslag trinnskatt trinn 4

962050 kr

Inntektsskatt

99909,70 kr

11

Trinnskatt trinn 4

15,4 %

Trygdeavgift

49200,00 kr

12

Minstefradrag

45 %

Trinnskatt trinn 1

964,60 kr

13

Minstefradrag, nedre grense

4000 kr

Trinnskatt trinn 2

11884,95 kr

14

Minstefradrag, øvre grense

97610 kr

Trinnskatt trinn 3

241,80 kr

15

Trinnskatt trinn 4

0 kr

16

Samlet skatt

162201,05 kr

17

Nettoinntekt

439798,95 kr

Filer

I regnearket kan du gjøre tilsvarende beregninger av nettolønn for et år.

Legg merke til at det ikke betales trinnskatt eller trygdeavgift av renteinntekter. For renteinntekter (kapitalinntekter) betales det 23 % i skatt. Samtidig reduseres skatten med 23 % av renteutgiftene!

Avgifter

Merverdiavgift

Merverdiavgift, forkortet mva, tidligere kalt moms, er en stor inntektskilde for staten.

Merverdiavgift betales ved omsetning av de fleste varer og tjenester. For 2018 er satsen generelt 25 %. For næringsmidler er satsen 15 %, og for kinobilletter, persontransport , utleie av rom og opplevelsessentre og lignende er satsen 12 %.

Det er Stortinget som fastsetter satsene for merverdiavgift. Hos Skatteetaten.no kan du finne ut alt om regler knyttet til merverdiavgift.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden. Avgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år som en prosent av det som arbeidsgiver betaler i lønn og feriepenger.

Legg merke til at arbeidsgiveravgiften ikke blir fratrukket lønnen til arbeidstaker, men er penger som arbeidsgiver må betale i tillegg til lønn og feriepenger.

Hver kommune tilhører en sone, og arbeidsgiveravgiften er forskjellig fra sone til sone. For eksempel tilhører alle kommunene i Østfold sone 1. Virksomheter etablert her må betale
14,1 % i arbeidsgiveravgift. Alle kommunene i Nord-Troms og nordover tilhører sone 5. Virksomheter etablert her slipper å betale arbeidsgiveravgift.

Satser og soner 2018 (uforandret fra 2011)

Sone

Ordinære næringer

Landbruk og fiske

1

14,1 %

14,1 %

1a

14,1 % (med unntak)

10,6 %

2

10,6 %

10,6 %

3

6,4 %

6,4 %

4

5,1 %

5,1 %

4a

7,9 %

5,1 %

5

0 %

0 %

Prøv å finne ut hvilken sone din kommune tilhører!

Læringsressurser

Økonomi

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Personlig økonomi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kronekurs og valutamarkedet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Ekstern læringsressurs

  • ExternalLearningResourceEksterne ressurser

    Spleiselaget, skatt og arbeidsliv for ungdom

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for ekstern læringsressurs.