Hopp til innhold

  1. Home
  2. Praktisk matematikkChevronRight
  3. ØkonomiChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Lønnsberegning

Lønn kan avtales på flere måter. Lønnen kan være fast eller avhengig av hvor lenge arbeidstakeren jobber. Den kan også være avhengig av hvor mye arbeidstakeren produserer eller hvor mye hun selger av en vare.

Legofigur og tohundrelapper. Foto.

Avtalt årslønn

Mange arbeidstakere i Norge har avtale med sine arbeidsgivere om en fast årslønn. Det forutsettes da at det jobbes et bestemt antall arbeidstimer. Det er vanlig i Norge med 37,5 timer per uke.

Ut fra årslønnen beregnes månedslønn som årslønn dividert på 12. Arbeidstakeren får lønn hver måned hun jobber, men ikke når hun har ferie. Da får hun i stedet feriepenger.

Det kan også ut fra årslønnen beregnes timelønn. Da må det først beregnes antall arbeidstimer per år.

Et eksempel på hvordan dette gjøres er at 37,5 arbeidstimer per uke multipliseres med 52 uker per år som gir 1950 timer per år.

Antall timer per måned blir da 1950 timer per år dividert med 12 måneder per år som er lik 162,5 timer per måned.

Eksempel

Per har en årslønn på 425 100 kroner. Regn med 1 950 arbeidstimer i et arbeidsår. Finn månedslønn og timelønn.

Vi setter dette opp i et regneark. I kolonnen til høyre ser du de formlene som er brukt i kolonne B.

A

B

B

1

Inndata

2

Årslønn i kroner

425100

425100

3

Antall måneder

12

12

4

Antall timer

1950

1950

5

6

Beregninger

7

Månedslønn i kroner

35425

=B2/B3

8

Timelønn i kroner

218

=B2/B4

Filer

Avtalt timelønn

I stedet for årslønn kan det avtales timelønn. Det er for eksempel vanlig for mange som jobber deltid, men også for mange i fast stilling. Timelønnen er gjerne høyere for kveldsarbeid og for arbeid på søndager og helligdager.

Provisjonslønn

En annen type lønn er provisjonslønn. Lønnen avhenger da av oppnådde resultater i den jobben som gjøres. Det vanlige er at en del av lønnen beregnes ut fra den tiden som brukes, og at resten av lønnen avhenger av hvilket resultat som oppnås. Telefonselgere har ofte denne typen lønn.

Eksempel

Kari har deltidsjobb som telefonselger. Hun har en timelønn på 80 kroner og en provisjon på 5 % av det hun klarer å selge.
En måned arbeidet hun 50 timer. Hun oppnådde et salg på 40 000 kroner. Finn lønnen hennes denne måneden.

A

B

B

1

Inndata

2

Antall timer

50

3

Timelønn (kr)

80

4

Salg (kr)

40000

5

Provisjon (%)

5

6

7

Beregning

8

Fast lønn (kr)

4000

=B2*B3

9

Provisjonslønn (kr)

2000

=B4*B5/100

10

Samlet lønn (kr)

6000

=SUMMER(B8:B9)

Filer

Akkordlønn

I noen arbeidsforhold utbetales det en bestemt sum for å gjøre en bestemt jobb. Dette kalles akkordlønn. Akkordlønn kan for eksempel brukes ved bærplukking.

Eksempel

Jordbærkasse og jordbærplukkere. Foto.

En bærplukker får 5 kroner for hver kurv med jordbær han plukker. En dag plukker han 95 kurver med jordbær.

Lønnen blir da
5 kroner pr kurv · 95 kurver = 475 kroner

Overtidstillegg

De fleste arbeidstakere i Norge har en normal arbeidsuke på 37,5 timer. Dersom du arbeider utover normal arbeidsuke har du vanligvis krav på overtidsbetaling.

Eksempel

Ellinor har en fast månedslønn på 32 175 kroner. Antall timer per måned er 162,5.
En måned arbeidet Ellinor 5 timer overtid med 40 % tillegg og 7 timer overtid med 100 % tillegg.

Vi vil beregne samlet lønn for denne måneden.

A

B

B

1

Inndata

2

Månedslønn (kr)

32175

3

Antall timer per måned

162,5

4

Overtidstillegg (%)

40

5

Overtidstillegg (%)

100

6

Antall overtidstimer med 40 % tillegg

5

7

Antall overtidstimer med 100 % tillegg

7

8

9

Beregninger

10

Timelønn (kr)

198

=B2/B3

11

Fast månedslønn (kr)

32175

=B2

12

Overtidslønn med 40 % tillegg

1386

=B6*B10*(1+B4/100)

13

Overtidslønn med 100 % tillegg

2772

=B7*B10*(1+B5/100)

14

Samlet lønn (kr)

36333

=SUMMER(B11:B13)

Filer

Legg spesielt merke til beregningen av overtidslønnen. Her er det brukt vekstfaktor slik at overtidslønnen finnes direkte.

Det er nå lett å finne lønn for en annen måned ved å endre inndataene. I mange oppgaver skal du bruke regneark. Dersom du gjør en skikkelig jobb med regnearket i starten, kan du bruke det samme regnearket i mange oppgaver bare ved å gjøre små endringer.

Feriepenger

Småbåt som er ankret opp, hvit stol på brygga, Jølstervannet.Foto.

Alle arbeidstakere i Norge har krav på feriepenger. Feriepengene utbetales av arbeidsgiver i stedet for lønn når du har ferie. Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av det man har fått som lønn året før ferien avvikles, minus feriepenger dette året. Arbeidstakere over 60 år har rett på minimum 12,5 prosent.

Eksempel

I 2011 hadde Eline til sammen utbetalt 425 600 kroner fra sin arbeidsgiver. Av dette var 41 100 kroner feriepenger. Eline er 61 år.

Da kan vi beregne feriepengene Eline har krav på fra sin arbeidsgiver i 2012.

A

B

B

1

Feriepengeberegning Eline

2

3

Inndata

4

Samlet lønn og feriepenger 2011 (kr )

425600

425600

5

Feriepenger 2011 (kr)

41100

41100

6

Feriepengesats (%)

13

12.5

7

8

Beregninger

9

Feriepengegrunnlag

384500

B4 - B5

10

Feriepenger for 2012

48063

B9 B6 / 100

Filer

Læringsressurser

Økonomi

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Personlig økonomi

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kronekurs og valutamarkedet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Ekstern læringsressurs

  • ExternalLearningResourceEksterne ressurser

    Spleiselaget, skatt og arbeidsliv for ungdom

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for ekstern læringsressurs.