Hopp til innhold

  1. Home
  2. KroppsøvingChevronRight
  3. FriluftslivChevronRight
  4. På turChevronRight
  5. Over isenChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Over isen

Isen gjør det mulig å ta mange fine turer. På ski over isen slipper du omveier som kan bety flere timers gange. Ikke minst får du anledning til å oppsøke fiskeplasser som ligger langt fra veien. Du må imidlertid ha kunnskap om isens styrke for å kunne bevege deg på isen. Du må kunne vurdere risiko.

Islagt vatn.Foto.

Har du litt kunnskap om isen, er den en trygg og rask ferdselsåre. Tidlig på vinteren, før det blir noe snø av betydning, kan du gjøre fine turer på ski med metallkanter eller på skøyter. Slike skøyteturer har lange tradisjoner bakover i historien. Ski med metallkanter gir også god fart og har den fordelen at du kan fortsette turen på land uten videre.

Hvor sterk er isen?

Is er et spennende medium. Ved null grader er den myk og seig, mens den ved 20 til 30 minusgrader er sprø som glass. Styrken varierer mye. Reint frosset vann kalles stålis og tåler store belastninger. Is blandet med snø kalles sørpeis. Lysfarget sørpeis inneholder mye snø og er mye svakere enn stålis. Sjøis er et kapittel for seg selv.

For stålis kan vi regne med at:

  • 4 cm is bærer en mann
  • 5 cm is bærer 100 kilo
  • 10 cm is tåler 400 kilo eller ein mann og ein hest
  • 20 cm is tåler en menneskemengde eller en bil
  • 30 cm is tåler en lastebil på tre tonn

Ved vindstille vær uten snø på isen vokser istykkelsen med 2,4 mm per minusgrad per døgn. Ved 20 kuldegrader blir altså isen nesten fem cm tykk i løpet av ett døgn. Begynner det å blåse etter at den første ishinna har lagt seg, vokser isens tykkelse enda raskere.

Mulige tegn på at isen er dårlig

  1. Snølaget er tynnere.
  2. Isen knaker under deg.
  3. Isen har mørkere flekker eller partier.
  4. Isen er melkehvit på vårvinteren.
  5. Det kommer overvann på isen når du går.
  6. Isen gynger eller gir seg mens du går.
to personer som går på skøyter på isen.ilustrasjon
Usikker is. Vær forsiktig ved elveutløp og der det normalt er strømninger i vannet.

Sjøisen

Sjøisen skiller seg fra ferskvannsisen på mange måter. Sjøisen er aldri skikkelig landfast. Går du ut på isen når det er fjære sjø, kan du risikere at det er en flere meter bred råk når du skal på land på flo sjø.

Sjøisen fryser først ved flere minusgrader og tiner også ved minusgrader, særlig dersom det er mye snø på isen. Sjøisen legger seg seinere når sjøvannet er salt, og den er alltid utsatt for strøm fra flo og fjære. Sjøisen er som du forstår, påvirket av langt flere faktorer enn ferskvannsisen, og den er på mange måter lumsk.

Sjøisen er heldigvis langt seigere enn ferskvannsisen, og du kjenner ofte at det begynner å gynge under deg som i ei vannseng før den brister. Ofte brekker isen sakte, slik at du rekker å kaste deg bakover og holde deg tørr. Sjøisen krever i langt større grad enn ferskvannsisen at du har lokalkjennskap.

Lag eller finn et naturlig hull i isen og kjenn på tykkelsen og konsistensen. Det siste er ikke minst viktig. Sjøisen kan brekkes opp i flak ytterst mot havet og langs land på flo sjø. Dersom det står kraftig vind mot isen, skal du unngå den. Du kan nemlig risikere at et flak vipper slik at du havner i vannet. Vinden og sjøpresset mot isen gjør at du klemmes mellom flakene og blir sittende som i en skruestikke, eller du kommer under flaket.

Skøyteløper på isen. Foto
Med skøyter på blank stålis får du en fin naturopplevelse.

Huskelappen

  • 5 cm tykk stålis kan bære 100 kilo.
  • 20 cm tykk stålis kan bære 2 tonn.
  • Is som ikke er dekt av snø, blir ca. 2,4 mm tykkere per minusgrad per døgn i vindstille vær.

Kuriositet

I vikingtida gikk de på skøyter som var lagd av lårbeinet fra hest og hjort. I 1555 diskuterte de livlig om skøyter av bein eller nymotens konstruksjoner av jern var best.

Diskuter:

  • Hvor tykk mener dere at isen på et vann må være for at det skal være trygt å gå på den?
  • Hvordan kan dere finne ut hvor tykk isen på et vann er?
  • Hva vil det si at et vann er regulert?
  • Hvorfor må vi være ekstra forsiktige dersom vi går på isen på et regulert vann?
  • På hvilke måter er isen på sjøvann forskjellig fra isen på ferskvann?

Læringsressurser

På tur

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Ullundertøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sko til vinterbruk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Goretexklær

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Overnatting med klær i sovepose

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Bålposen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Risengrynsgrøt til frokost

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Molte som pålegg

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Slik sløyer du fisk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Naturtips

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Soveposen bør brukes mer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Lær å tenne bål på en riktig måte

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Hvor mye tåler isen?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

    Rett eller galt om is på vann?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for oppgaver og aktiviteter.