Hopp til innhold

  1. Home
  2. KroppsøvingChevronRight
  3. BasistreningChevronRight
  4. UtholdenhetChevronRight
  5. Hva er utholdenhet?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er utholdenhet?

Ulike typer av muskelarbeid krever ulik utholdenhet. Vi skiller mellom to hovedtyper av utholdenhet: aerob og anaerob utholdenhet.

Aerob utholdenhet

Aerob utholdenhet er evnen til å kunne gjennomføre langvarig arbeid med forholdsvis høy intensitet. Da arbeider du slik at musklene får nok oksygen (O2) til det muskelarbeidet som utføres. Oksygenet får vi fra lufta vi puster inn. Det kaller vi aerob energifrigjøring.

Aerob utholdenhet er den formen for utholdenhet de fleste av oss trenger til våre hverdagslige gjøremål, både i arbeid og fritid. I idretter som utføres over lang tid, for eksempel langrenn, sykling, svømming, ballspill og orientering, kreves høy aerob kapasitet.

Dette skjer i kroppen ved aerob energifrigjøring: Lufta vi puster inn, inneholder oksygen. Oksygenet blir tatt opp i blodet i lungene. De røde blodcellene transporterer oksygenet ut til de arbeidende muskelcellene. Muskelcellene trenger oksygenet til å forbrenne fett og karbohydrater. Denne forbrenningen gir oss energi til arbeidet vi gjør. Forbrenningsprosessen gir også enkelte avfallsstoffer, først og fremst karbondioksid (CO2) og vann. Avfallsstoffene blir fraktet fra musklene via blodet og ut av kroppen gjennom lungene.

Anaerob utholdenhet

Anaerob utholdenhet er evnen til å kunne utføre kortvarig, intenst arbeid. Da arbeider musklene så hardt at det ikke blir nok tilførsel av oksygen (O2) til muskelarbeidet. Kroppen må dermed sette i gang en «reservemotor» som lager energi uten tilførsel av oksygen. Dette kaller vi anaerob energifrigjøring (spaltingsenergi).

Anaerob utholdenhet får du mest bruk for ved kortvarig arbeid med store belastninger, for eksempel når du spurter eller sykler opp en bratt bakke.

Dette skjer i kroppen ved anaerob energifrigjøring: Tilførselen av oksygen til musklene blir ikke stor nok. Da frigjøres det energi ved spalting av lagrede karbohydrater. Karbohydratene ligger blant annet lagret i musklene. Resultatet er at vi får frigjort energi, men samtidig produseres det et avfallsstoff som kalles melkesyre. Melkesyra hoper seg opp i musklene og gjør at de stivner («surner»). For å få melkesyra ut av musklene må vi redusere innsatsen ned til aerobt nivå.
Mye av evnen til utholdenhet skyldes arvelige egenskaper. Men uansett arv kan du trene opp din utholdenhet til et godt nivå gjennom regelmessig aktivitet.

Test deg selv!

Læringsressurser

Utholdenhet