Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. VelferdsstatenChevronRight
  4. Helse- og sosialsektorenChevronRight
  5. Kommunens ansvar ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Kommunens ansvar

Kommunen skal gjennom kommunehelsetjenesteloven sikre at innbyggerne har tilgang til nødvendige helsetjenester. Helsetjenester på dette nivået kalles også primærhelsetjeneste eller førstelinjetjeneste.

Stat, fylke og kommune. Illustrasjon.

Kommunen har ansvaret for disse helsetjenestene:

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Jente får poliovaksine. Foto.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge fra 0-20 år og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll på helsestasjon. Tjenesten er kommunens ansvar og reguleres av kommunehelsetjenesteloven.

Helsestasjonen

I alle kommuner finnes det en eller flere helsestasjoner som arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Målet er å forebygge sykdom og arbeide for god fysisk og psykisk helse hos barn fra 0 til 5 år.

Helsestasjonen er et gratis og frivillig tilbud til gravide og småbarnsfamilier. Det innebærer helsekontroller og vaksinering av barnet samt veiledning i ernæring, tannhelse og barnestell til foreldrene. Tilbudet omfatter også svangerskapsomsorg for gravide som har valgt å gå til svangerskapskontroll på helsestasjonen.

Helsestasjonen ledes av en helsesøster og har ofte en medisinsk ansvarlig lege tilgjengelig noen timer i uka. Også jordmødre, fysioterapeuter, psykologer og barne- og ungdomsarbeidere kan arbeide på helsestasjoner. Helsesøsteren er en utdannet sykepleier med videreutdanning i forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. Han/hun gjør helseundersøkelser, gir veiledning til barnefamilier og vaksinerer barn.

Måling av omkretsen på hode til spedbarn. Foto.
Helsesøster tar mål av hodet

Det finnes også egne helsestasjoner for ungdom (HSU) i mange kommuner. Her kan ungdom få gratis seksualopplysning, helserådgiving og hjelp med problemer i hverdagen uten å bestille time. De fleste helsestasjoner for ungdom har helsesøster, jordmor og lege. I tillegg kan også psykologer og barne- og ungdomsarbeidere jobbe der.

På helsestasjonen har barne- og ungdomsarbeideren blant annet ansvar for timeavtaler samt veiing og måling av barn som kommer til helsekontroll.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er rettet mot barn og ungdom i alderen 6-20 år, det vil si alle skoleelever i grunnskole og i den videregående skole. Målet er å fremme barn og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Elever og foreldre kan ta kontakt med skolehelsetjenesten etter ønske og behov.

Skolehelsetjenesten består vanligvis av en helsesøster og en lege. Men også fysioterapeuter, psykologer, miljøterapeuter og barne- og ungdomsarbeidere kan være knyttet til skolens helsetjeneste.

På skolen kaller helsesøster inn elever for helseundersøkelser, høydemåling, vaksinering og samtaler. Det er vanlig at helsesøster gir veiledning i, drøfter og informerer om aktuelle tema som mobbing, pubertet og kosthold, på skolen eller på foreldremøter. Han/hun kan også opplyse om prevensjon og skrive ut resept på p-piller.

Kondom. Foto.
Prevensjonsveiledning
Fastlege
Legeundersøkelse. Foto.

Fastlegen er ofte pasientens første og viktigste stopp på veien inn mot helsevesenet. I Norge kan alle som ønsker det, få sin egen fastlege. Fastlegeordningen er en del av primærhelsetjenesten.

Det er fastlegens oppgave å koordinere pasientens behov for medisinsk hjelp. På dagtid har legen ansvaret for hverdagslige legetjenester til sine pasienter. Vanligvis møter pasienten til avtalt time på legekontoret og får diagnose og behandling av sin fastlege. Dersom tilstanden krever mer spesiell behandling enn det legen kan tilby, henvises pasienten til en spesialist for videre utredning og behandling.

Fastlegen samarbeider tett med andre helsetjenester i primærhelsetjenesten og med sosialtjenesten. Legen kan være tilknyttet sykehjem og helsestasjoner på faste ukedager, og han sender relevante opplysninger til NAV slik at pasienten kan få sine trygderettigheter. I de fleste kommuner tar dessuten fastlegene ansvar for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Er det behov for legehjelp på kveldstid, kontaktes legevakten.

Fastlegeordningen går ut på at fastlegen skal være en selvstendig næringsdrivende med avtale med kommunen vedkommende arbeider i. Avtalen gir pasienten rett til tjenester hos denne legen. Det er kommunen som selv vurderer og bestemmer hvor mange fastlegeavtaler som skal inngås til enhver tid. Kommunen har ansvaret for å sikre befolkningen et tilbud om fastlege.

Man har rett til å bestemme hvilken fastlege man vil gå til, men fastlegen har plikt til å prioritere innbyggerne på sin egen liste. Man kan derimot velge fritt mellom allmennleger som har ledig kapasitet. Fastlegeordningen er frivillig, og man kan bytte fastlege inntil to ganger i året. Dersom man ikke er med i ordningen og ikke har egen fastlege, må man betale en høyere egenandel for legebesøket.

På legekontoret arbeider:

  • allmenn- praktiserende leger
  • helsesekretærer
  • sykepleiere

En allmennlege er det motsatte av en spesialist. En allmennpraktiserende lege tar imot pasienter uten henvisninger fra annen lege.

Helsesekretæren gjør blant annet:

  • laboratoriearbeid
  • registrering av takster
  • registrering av diagnoser
  • holder oversikt over timeavtalene

Helsesekretæren er ofte den første som møter og tar imot pasienten.

Legevakt
Legevakten i Oslo. Foto.

Man kan oppsøke legevakten ved akutt sykdom eller skade eller ved behov for øyeblikkelig hjelp som oppstår på kvelden eller natten, og som ikke kan vente til neste dag. Det er kommunen som har ansvaret for den døgnåpne helsetjenesten, som først og fremst skal gi befolkningen legehjelp utenfor normal kontortid.

Legevaktordningen reguleres i kommunehelsetjenesteloven.

På legevakten arbeider vanligvis allmennleger/fastleger, sykepleiere og helsesekretærer. Helsesekretæren er ofte den første som møter pasienten, og han må kunne håndtere pasienter med relativt akutte og alvorlige skader og kunne kommunisere med ruspåvirkede pasienter.

Leger med fastlegeavtale har plikt til å delta i legevaktordningen utenom vanlig åpningstid. Kommunen bestemmer hvilke leger som skal delta i legevaktordningen. Legevakten er ofte knyttet til en større legevaktsentral som skal formidle legevakt og andre kommunale helsetjenester til befolkningen i et distrikt med flere kommuner.

Selv om legevakttjenesten hovedsakelig er beregnet for pasienter med behov for øyeblikkelig legehjelp på kveldstid og om natten, tilbyr også mange store kommuner legevakt på dagtid. I de fleste kommuner er det vanlig at fastlegene tar ansvar for øyeblikkelig hjelp på dagtid uten spesiell organisering fra kommunens side.

Man kan kontakte legevakten ved alvorlig sykdom eller skade eller ved mistanke om dette. Eksempler på dette kan være alvorlige brystsmerter eller pusteproblemer. Hos legevakten behandles de alvorligste tilstandene først. Derfor varierer ventetiden fra person til person. En lege på vakt kan også bli utkalt til akutte hendelser.

Hjemmetjenesten
En kvinnelig hjemmehjelp og eldre kvinne. Foto.

Personer som er helt avhengige av hjelp og som ikke klarer dagliglivets gjøremål, har rett på hjemmebaserte tjenester.

Hjemmetjenesten består av hjemmesykepleie og hjemmehjelp i egen bolig eller i omsorgsbolig. Mange kommuner tilbyr også trygghets-alarmtjeneste. Hjemmetjenesten er gratis og reguleres i lov om helsetjenesten i kommunene.

Helsefagarbeidere kan jobbe i kommunens hjemmebaserte tjenester. Arbeidsoppgavene er varierte, men med fokus på pleie, omsorg og helsehjelp. Hverdagen kan bestå i å hjelpe til med påkledning, skifte på sår og assistere brukeren i å gjøre hygieniske rutiner.

Hjemmesykepleie gis ved behov for hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende oppgaver i eget hjem eller i omsorgsbolig. Tjenesten er døgnkontinuerlig og rettet mot syke, eldre, nyutskrevne sykehuspasienter, funksjonshemmede, psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede som har flyttet ut av institusjoner. Sykepleiere og helsefagarbeidere kan arbeide i hjemmesykepleien. Samarbeid med lege, ergoterapeut og andre fagpersoner er også vanlig.

Hjemmehjelp er praktisk hjelp i hjemmet og kan bestå av rengjøring, klesvask, matlaging, hjelp til å gjøre nødvendige innkjøp og ærend til bank, postkontor eller andre offentlige kontorer. Helsefagarbeidere kan arbeide som hjemmehjelp.

Hjemmehjelptjenesten yter praktisk hjelp med daglige husholdningsoppgaver, mens hjemmesykepleien yter mer medisinsk assistanse.

Sykehjem
Helsefagarbeider og beboer på sykehjem. Foto.

Sykehjemstjenesten er et tilbud for personer som er avhengig av regelmessig tilsyn eller pleie og omsorg hele døgnet. Det er syke, eldre og brukere med nedsatt funksjonsevne som får tildelt plass på sykehjem. Her får beboerne kontinuerlig tilsyn og pleie av kvalifisert helsepersonell. I Norge bor over 40 000 mennesker på sykehjem.

Noen av sykehjemmenes oppgaver er rettet mot:

  • medisinsk attføring eller rehabilitering
  • avlasting
  • permanent opphold
  • skjermet opphold for aldersdemente
  • pleie av døende
Sykehjemmet kan være delt opp i ulike avdelinger som er tilpasset hver brukergruppe etter ønske, behov og helsetilstand.
Eksempelvis bor brukere med diagnosen demens på egne avdelinger.
Det finnes også sykehjem med tilbud for barn og ungdom og med spesielt tilrettelagt opphold for personer med nedsatt funksjonsevne.

Sykehjemstilbudet er en del av kommunehelsetjenesten. De fleste sykehjem eies av kommunene, men en del kommuner har inngått avtale om sykehjemsdrift med private foretak, organisasjoner og stiftelser. Sykehjemstjenesten reguleres i lov om helsetjenesten i kommunene og i forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Andre kommunale botiltak som innebærer et botilbud med heldøgns omsorg og pleie, sidestilles med sykehjem og følger det samme lovverket.

På sykehjem jobber leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere. Man kan også finne ergoterapeuter, fysioterapeuter og psykologer på institusjonen. Helsefagarbeideren yter helsehjelp samt pleie og omsorg til pasientene. Han/hun skal også håndtere legemidler, ta del i behandlingsopplegget av pasienten og håndtere pasientinformasjon.

Det er vanligvis eldre mennesker som ikke klarer seg med hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, som får langtidsplasser på sykehjem. Noen får også sykehjemsplass som en avlasting for familiemedlemmer og pårørende. Sykehjemmene blir ofte brukt til permanent opphold med pleie og omsorg til eldre med omfattende tjenestebehov (ca. 92% til langtidsopphold og ca. 8% til korttidsopphold). Tildeling av plass skjer etter søknad til kommunen.

Aldershjem og omsorgsboliger er begreper som brukes om sykehjem i dagligtalen, men som ikke oppfyller kravene til betegnelsen sykehjem fordi de mangler den nødvendige bemanningen av helsepersonell og tilrettelagte bygg. Ordet eldresenter brukes i dag om et lokalt treffsted for pensjonister. I noen kommuner samles flere helsetilbud på såkalte helse- og velferdssentre. Her kan de som trenger mye hjelp, velge om de vil bo på et sykehjem eller få sine tjenester i en omsorgsbolig eller i et bokollektiv. Enkelte helse- og velferdssentre gir særskilte tilbud til eldre innvandrere, yngre demente, personer med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og døvblinde. Kortvarige opphold tilbys ved helsehus.

Fysioterapi
Fysioterapeut og pasient som har hatt hjerneslag. Foto.

Den offentlige fysioterapitjenesten er kommunens ansvar og har som oppgave å tilby medisinsk habilitering og rehabilitering til befolkningen.

Fysioterapi er behandling som inngår i habilitering og rehabilitering. Habilitering betyr tiltak som gir en person med nedsatt funksjonsevne muligheter til å leve så normalt som mulig eller å delta i yrkeslivet. Rehabilitering er tiltak som skal få en person med et handikapp raskere tilbake til det normale livet eller arbeidslivet. Fysikalsk behandling består av blant annet massasje, øvelser, manipulasjoner og varmebehandling. Fysioterapi brukes ofte ved muskel- og leddlidelser som en del av opptreningen etter operasjon og i forebyggende arbeid mot for eksempel belastningsskader. Behandlingen utføres av fysioterapeuter med offentlig godkjenning (autorisasjon).

Den kommunale fysioterapitjenesten reguleres av kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten består av forebyggende tiltak og behandling, habilitering og rehabilitering av pasienter på institusjon og hjemme. Kommunal fysioterapitjeneste utøves på helsestasjon, i skole, i barnehage, på sykehjem, i omsorgsboliger samt til pasienter som trenger opptrening etter sykehusinnleggelse.

Fysioterapeuter er en viktig del av kommunehelsetjenesten. Kommunen kan organisere fysioterapitilbudet ved å ansette fysioterapeuter i kommunale stillinger eller å inngå driftsavtale med fysioterapeuter som driver privat virksomhet. Fysioterapi ytes også på sykehus (spesialisthelsetjenesten) og ved private opptreningsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak (RHF).

Psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten
Dukke sitter på gulvet i dramatisk lys. Foto.

Organiseringen av det psykiske helsearbeidet varierer fra kommune til kommune. Psykisk helsearbeid i kommunene er rettet mot mennesker med psykiske problemer og konsekvenser av lidelser hos pasienten, vedkommendes familie og sosiale nettverk.

Tilbudet består av utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser.

Psykisk helsearbeid for barn og unge omfatter tilbud til risikoutsatte barn og unge og forebygging for å hindre utvikling av psykiske lidelser, rusavhengighet og andre psykososiale problemer.

Jordmortjenesten
Helsesøster og jordmor demonstrerer ammeverktøy. Foto.

Jordmortjenesten er en del av kommunehelsetjenesten, og den skal forberede gravide til fødsel og barseltid. Barseltiden er de første ukene etter en fødsel. Denne helsetjenesten finnes som oftest på en helsestasjon i nærområdet.

På helsestasjonen kan gravide få gratis tilbud om svangerskapskontroll, samtaler, veiledning og rådgivning fra fagpersonell. Det gis også fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid.

Jordmortjenesten omfatter alle stadier ved å få barn og dermed både svangerskap, fødsel og barseltid. Det viktigste i jordmortjenesten er å skape trygghet rundt graviditet og fødsel. Den gravide skal få nødvendig omsorg og informasjon av jordmoren.

En jordmor er en sykepleier med videreutdanning i fødselshjelp. Hun eller han er utdannet for å bistå kvinner under svangerskapet, hjelpe til under fødselen og ta hånd om det nyfødte barnet. Jordmødre leder normale fødsler på egen hånd og har ansvar for å tilkalle nødvendig legehjelp ved unormale tilstander. Yrket omfatter i tillegg mors- og spedbarnskontroll samt undervisning av kommende mødre om helsefremmende tiltak. Jordmødre arbeider innen jordmortjenesten i kommunen, ved fødestuer og ved fødeavdelinger på sykehus.

Får du jobb i kommunen?

I de fleste kommunale virksomheter jobber det folk med ulik kompetanse. Her skal vi se på hvilke jobbmuligheter du har med yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag.

  • Helsefagarbeidere jobber innenfor mange av de kommunale virksomhetene.
  • Barne- og ungdomsarbeideren kan jobbe innenfor habilitering og rehabilitering.
  • Helsesekretæren kan jobbe på et legekontor eller på en helsestasjon.
  • Fotterapeuter kan være ansatt i kommunen - gjerne knyttet til virksomheter som gir tilbud til eldre eller funksjonshemmede.

Kommunene skal også drive miljørettet helsevern som blant annet omfatter:

  • å forebygge ulykker
  • næringsmiddelhygiene
  • kontroll og sikring av drikkevann
  • kontroll av luftforurensing
  • forsvarlig håndtering av søppel og kloakk

Læringsressurser

Helse- og sosialsektoren