Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. MenneskekroppenChevronRight
  4. De ulike systemene i kroppenChevronRight
  5. BevegelsesapparatetChevronRight
  6. MuskleneChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Musklene

Musklenes viktigste oppgave er å skape bevegelse. Bevegelse er en komplisert prosess der muskler, skjelett og nervesystem må virke sammen. Musklene er også avhengig av oksygen og næring, og det er blodets oppgave å frakte dette til musklene.

Musklene gjør også en viktig jobb med å produsere varme. Skal kroppen fungere, må vi ha en konstant kroppstemperatur. Når vi fryser, begynner derfor musklene å skjelve for å produsere mer varme.

Skjelettmuskulatur

Muskler som hører til bevegelsesapparatet, kaller vi skjelettmuskulatur. Disse musklene er viljestyrte. Vi kan bestemme oss for å utføre en bevegelse.

Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Festepunktene kaller vi utspring og feste. En muskel har utspring på den ene sida av leddet og feste på den andre sida. Når vi vil bevege en muskel, går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen.

Kroppens muskler sett bakfra.Foto.

Glatt muskulatur

Glatt muskulatur finner vi i indre organer, for eksempel i fordøyelsesorganene, i urinblæra, i blodårene og i luftrørsgreinene. Glatt muskulatur er ikke viljestyrt. Det betyr at vi ikke trenger å tenke på at magesekken skal elte maten, eller at blodårene i huden skal trekke seg sammen hvis vi fryser. Glatt muskulatur styres av det autonome nervesystemet, altså det vi ikke kan styre med viljen. Hormoner påvirker også glatt muskulatur.

Hjertemuskulatur

Hjertemuskulatur har vi bare i hjertet. Det spesielle med den er at den kan lage og sende elektriske impulser. Det gjør at hjertet kan slå uten å få signaler fra nervesystemet. Signalene oppstår i et punkt som kalles sinusknuten. Dersom dette systemet av signaler svikter, kan man operere inn en pacemaker som gir hjertemuskelen signaler. Hjertet påvirkes også av det autonome nervesystemet og av hormoner. For eksempel får stresshormonet adrenalin hjertet til å slå fortere, og det kan vi registrere ved at pulsen øker.

Viljestyrt eller ikke viljestyrt – hva er en refleks?

Med viljestyrt muskulatur mener vi de musklene som vi kan bestemme oss for å bevege. Skjelettmuskulaturen er viljestyrt, og det betyr at vi vanligvis har kontroll over bevegelsene våre. Når vi går, smiler eller stryker noen over kinnet, er det viljestyrte bevegelser.

Den viljestyrte muskulaturen kan også jobbe uten at vi greier å styre den. Hvis du brenner deg på fingeren, vil musklene trekke hånden unna varmekilden uten at du rekker å ville det. Dette kalles en refleks. Kramper og spasmer er andre eksempler på at skjelettmuskulaturen «jobber» på egen hånd. Noen sykdommer og skader forstyrrer også nervesystemets kontroll over musklene.

Vil du vite mer om reflekser?

Reflekser er ufrivillige sammentrekninger i den viljestyrte muskulaturen. Refleksen starter ved at ett av sanseorganene våre reagerer og sender en beskjed til musklene om å trekke seg sammen. Dette signalet går ikke via hjernen, og dermed sparer kroppen tid. Vi trenger altså ikke å tenke over om vi skal reagere eller ikke. Eksempler på reflekser er når

  • det nyfødte barnet starter sugebevegelser fordi noe berører kinnet
  • hånden din rykkes bort helt av seg selv når du brenner deg på fingeren
  • du blunker fordi øyet plutselig blir utsatt for et skarpt lysglimt

Reflekser er automatiserte bevegelser som hjelper oss til å overleve. Barnet må suge for å få i seg mat, og når hånden din trekker seg fort unna varmen, reduseres skaden på fingeren. Men reflekser kan også øves inn. Det ser du se i filmen.

Som fagarbeider må du være oppmerksom på at sykdom i visse tilfeller kan svekke refleksene.

Lær mer om skjelettmuskulatur

Vi skiller mellom bøyemuskler og strekkemuskler. Når en bøyemuskel trekker seg sammen, bøyes leddet mellom utspring og feste. På motsatt side av leddet sitter en strekkemuskel. Når den trekker seg sammen, strekkes leddet ut. Eksempler på slike muskler finner du på framsida og baksida av overarmen – biceps og triceps – og i lårene.

Skjelettmuskulatur kalles også tverrstripet muskulatur. Det er fordi muskelfibrene ligger slik at de ser stripete ut i et mikroskop.

Hvis vi ser på glatt muskulatur i mikroskop, ser vi ikke slike tverrstriper.

Lær mer om muskelarbeid, styrke og kosthold

Muskelmasse

Musklene er bygd opp av proteiner. Idrettsutøvere som skal bygge opp muskelmasse, spiser derfor mye protein. Et proteinrikt kosthold øker imidlertid ikke muskelmasse i seg selv. Skal kroppen bygge opp muskelmasse, må vi bruke musklene. Kroppen er et fintstilt instrument. Hvis musklene blir brukt, «svarer» de ved å produsere mer muskelmasse. Ved lav fysisk aktivitet taper vi muskelmasse. Både barn, ungdom, voksne og eldre må være i aktivitet for å vedlikeholde kroppsmuskulaturen.

Muskelarbeid

Skal muskelen kunne arbeide, trenger den energi. Denne energien får den fra forbrenningen. Til forbrenningen trenger muskelen næringsstoffer og oksygen, som kommer til muskelcellene med blodet. Forbrenningen foregår i mitokondriene i cellene.

Dersom muskelen får for lite oksygen, arbeider den dårligere, og det dannes melkesyre. Vi sier om idrettsutøvere at de blir stive. Da er muskelen full av melkesyre.

En person som er sterk, kan løfte mye og gå lenge. En viss muskelstyrke er også gunstig for å unngå slitasjeskader som oppstår når du er på jobb.

Husker du?

  • Hvilke matvarer inneholder mye protein?
  • Hvilke matvarer gir energi?
  • Muskelarbeid krever også at skjelettet er sterkt. Skjelettet trenger mineraler, særlig kalsium. Hvilke matvarer inneholder mye kalsium?

Styrke

Vi kan øke muskelstyrken vår ved å trene. Vil du vite mer om dette, kan du gå til kroppsøvingssidene: Hva er styrke?

Utfordringer til deg:

  1. Hvilke typer muskelvev har vi?
  2. Hvorfor kalles skjelettmuskulaturen for tverrstripet muskulatur?
  3. Hvordan er musklene festet til skjelettet?
  4. Bruk Internett eller andre kilder og finn svar på disse spørsmålene:
    – Hvor mange muskler er det i menneskekroppen?
    – Hvilken muskel er kroppens største?
    – Hvor mange muskler bruker vi når vi smiler?
  5. Hvor i cellen foregår forbrenningen? Hvor foregår oppbyggingen av proteiner?
  6. I filmen Styrke brukes begrepene aerob og anaerob forbrenning. Forklar hva det betyr.
  7. Hva må til for at kroppen skal bygge opp muskelmasse?

Læringsressurser

Bevegelsesapparatet

SubjectEmne

Fagstoff