1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. KommunikasjonChevronRight
  4. Profesjonell kommunikasjonChevronRight
  5. De ekstremeChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

De ekstreme

De fleste radikaliserte ungdommer kunne blitt fanget opp mye før, mener Yousef Assidiq, som jobber mot ekstremisme.

Stifterne av Just Unity Yousef Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini. Foto.

Yousef Assidiq er den norske konvertitten til islam som i 2009-2010 selv gikk gjennom en radikaliseringsprosess, men som nå jobber mot radikalisering og ekstremisme. I år startet han og Faten Mahdi Al-Hussaini organisasjonen JustUnity, og gjennom den holder de blant annet foredrag, workshops og kurs. De jobber også direkte med radikalisert ungdom og deres foreldre.

– Det handler ikke bare om religion og ideologi, men også om hvordan man passer inn i samfunnet, er Assidiqs erfaring fra arbeidet.

Han understreker at omtrent halvparten av dem han kontakter, avviser forespørselen, og at han ikke kan svare for disse.

Børge Brende legger ned blomster uten for en synagoge. Foto.
KØBENHAVN: Utenriksminister Børge Brende la ned blomster utenfor synagogen i København i forbindelse med angrepet på en synagoge og et seminar om ytringsfrihet i februar 2015.

Alt som ikke er konsensus

Mediene forteller stadig om trusler såkalte ekstremister representerer, men hva menes egentlig med begrepet ekstremisme?

Ifølge Store norske leksikon er en ekstremist «en som har ytterliggående synspunkter på noe, en som er villig til å bruke ekstreme metoder».

Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen, synes en slik definisjon er lite tilfredsstillende.

– Ekstremismebegrepet kan forstås abstrakt, som holdninger som ligger utenfor det de fleste mener – men da kan ekstremisme være hva som helst, og det er lite interessant i dagens aktuelle sammenheng, sier han.

Sørensen foreslår å forstå begrepet innholdsmessig, gjennom normative verdier. Han påpeker at utviklingen i Vesten de siste par hundre årene har gått i retning av en demokratisk rettsstat og religiøs frihet.

– Demokratiske ideer i vid forstand, pluralisme, individuelle rettigheter, rettssikkerhet. Det ekstreme bør ses i forhold til det, mener historikeren, og foreslår en allmenn forståelse av ekstremisme som «et ønske om å erstatte demokrati med et totalitært eller autoritært politisk system».

PST peker særlig på trusselen fra ekstreme islamister, men påpeker også at ulike ekstreme miljøer kan forsterke hverandre.

– Det finnes ekstremistiske kristne grupper i Vesten også, særlig i USA. Enkelte av dem har vært voldelige. Men de er gjennomgående små og marginale, sier Sørensen.

Demonstrasjon mot Den islamske staten (IS) og Profetens Ummah. Foto.
DEMONSTRASJON: Om lag 5000 personer møtte fram i demonstrasjonen mot Den islamske staten (IS) og Profetens Ummah utenfor Stortinget i Oslo i august 2014.

Verdier

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på sin side betegner ekstremisme som en holdning hos «aktører som aksepter bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske målsettinger». Regjeringen bruker for sikkerhets skyld begrepet voldelig ekstremisme i sin «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» fra 2014.

Det er ikke lett å angi omfanget av ekstremisme i Norge, da viljen til å bruke vold kan være mer eller mindre skjult for andre, skriver PST i sin trusselvurdering for 2015.

– Å avklare når en person krysser den grensen, er veldig vanskelig, medgir kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken.

I en radikaliseringsprosess, inntil personen er overbevist om at vold er veien å gå for å oppnå målene sine, faller han eller hun utenfor PSTs mandat.

– Inntil da er det lokalsamfunnet som har mulighet til å fange opp personen, sier Hugubakken. Det vil si lærere, fotballtreneren, lederen for ungdomsklubben, kolleger, konfliktråd og helsevesen. Deg og meg.

Styreleder i JustUnity Geir Lippestad, sammen med stifterne av Just Unity Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini (20. Foto.
JUST UNITY: Styreleder i JustUnity Geir Lippestad (t.v.), sammen med stifterne Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini (20).

Tilfeldigheter

Assidiq må ofte forklare hva han mener med ekstremisme når han holder foredrag og kurs. Han ser flere fordeler ved å følge myndighetenes linje, og relatere det til vilje til vold.

– Folk slipper å føle de er i samme kategori, som for eksempel muslimer lettere kunne gjort hvis man brukte begrepet «islamisme», tror han.

Han understreker at i nesten alle tilfeller han er borti, har det vært rus, kriminalitet eller andre former for utagerende atferd involvert, før radikaliseringen begynte.

– Hadde noen vært der for dem på veien, kunne de stoppet det mye før, sier han.

Demonstrasjon mot IS og Profetens Ummah. Foto.
DEMONSTRASJON: Stort oppmøte foran Stortinget under demonstrasjonen mot IS og Profetens Ummah august 2014.

Læringsressurser

Profesjonell kommunikasjon

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff