Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. FolkehelsearbeidChevronRight
  4. Informasjon og reklameChevronRight
  5. ReklameChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Reklame

Reklamens oppdrag er å friste oss til å kjøpe et produkt. Til det bruker reklamemakerne de mest «catchy» – fengende – knepene som finnes.

Hodet til en dame med ulike ikoner for ulike nettsteder rundt. Illustrasjon.

Vi kan gjøre barn bevisste på hvordan reklamen virker, ved å stille spørsmål som:

  • Hva slags musikk er brukt?
  • Inneholder reklamen humor?
  • Hvordan blir kvinner og menn framstilt?
  • Er menneskene pene og blide?
  • Hva forteller reklamen om kvaliteten på produktet?
  • Er det sannsynlig at nettopp dette produktet er bedre enn et annet?
  • Er det trolig at vi blir lykkeligere av å kjøpe produktet?
  • Hvilken skrifttype og formgiving er brukt i reklamen?
  • Viser reklamen kjendiser som bruker produktet?

Den tekniske utviklingen gjør det mulig å nå barna med reklame på stadig nye måter. Ofte ser vi at tv, aviser og teleselskaper samarbeider med hverandre. Skillelinjene mellom redaksjonelt innhold og produkter og «tjenester» som noen vil selge, er ofte vanskelig å se.

Medieindustrien tjener penger gjennom:

  • Tv-reklame. Tradisjonell tv-reklame spiller på alle de oppmerksomhetsfengende virkemidlene som finnes: for eksempel tempo, farger, spesialeffekter, humor og musikk.
  • Tilleggsprodukter. Populære tv-serier følges ofte av tilleggsprodukter som dukker, spill, cd-er, dvd-er, bøker, elektroniske kort og annet som kan kjøpes direkte fra tv-selskapet eller i butikk. Et par eksempler på slike serier er Jul i Blåfjell og Hannah Montana.
  • Oppgraderingsbehov. Teknologisk utstyr krever jevnlig forbedringer. I tillegg kommer datautstyr og spill i stadig nye versjoner. Er vi først hektet på et spill, vil vi gjerne kjøpe oppfølgeren også. Produsenten bak onlinespillet «World of Warcraft» inviterer brukerne til selv å forbedre spillet gjennom å gi selskapet kommentarer og tips. Slik får firmaet gratis hjelp til å utvikle produktet, samtidig som kundeforholdet styrkes.
  • Avstemninger. Teknologien bak mobiltelefonene har blitt en viktig finansieringskilde for mange tv-program. Når seerne oppfordres til å ringe eller sende inn stemmene sine, for eksempel til Idol, Skal vi danse? og Melodi Grand Prix, koster hver melding et lite beløp. Slik kan tv-selskapene og teleoperatørene tjene mange millioner kroner.
  • Nedlastinger. Nedlasting av ringetoner, logoer, spill og andre innholdstjenester til mobiltelefoner er en innbringende geskjeft. Nye gimmiker som vi bare «må» ha, dukker opp hele tida.
  • Internett. De aller fleste norske barn har i dag tilgang på Internett. Nettet lar seg ikke lovregulere like lett som et norskprodusert tv-program. Det gjør det enkelt for kommersielle aktører å nå barn med nye former for reklame. Barn har vanskelig for å gjenkjenne reklame på nett fordi reklamen ofte opptrer skjult, som en blanding av informasjon, lek, spill, oppgaveløsning og bestillingssystemer
  • Produktplassering. I enkelte spillefilmer dukker merkevarer opp i nærbilder, tilsynelatende helt tilfeldig. Det skaper et ubevisst positivt forhold til produktet. Slik snikreklame blir stadig vanligere, fordi seerne er lei av reklameavbrudd i tv-sendingene.
  • Animasjoner. Animasjoner og små videofilmer på nettsidene blir ofte brukt for å tiltrekke seg vår oppmerksomhet. De kan også selges. Eksempler på kommersielle nettsider er nettsamfunn som Facebook, MySpace, YouTube og Nettby. Produktene som selges, er gjerne små «gaver», som virker som en naturlig del av nettsamfunnet.
  • Mobiltelefon. Hvis vi oppgir mobilnummeret vårt når vi melder oss inn i en klubb eller når vi handler på nettet, risikerer vi å få reklame tilsendt direkte til mobilen.
  • E-post. Når vi surfer på Internett, etterlater vi elektroniske spor. Disse kan forhandlere av ulike produkter få tak i. Resultatet kan være at vi får uønsket reklame (spam eller søppelpost) i e-posten vår. Det samme kan skje når vi handler i en nettbutikk eller oppgir e-postadressa vår i andre sammenhenger.

http://www.nrk.no/skole/

finner du filmer om reklame. Se noen av dem og diskuter innholdet.

Læringsressurser

Informasjon og reklame