Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. Etikk i arbeidetChevronRight
  4. Etisk bevissthet og refleksjonChevronRight
  5. Sosialisering og identitetChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Sosialisering og identitet

Ett resultat av sosialiseringen er at vi som individer utvikler identiteten vår. Det er ikke lett å si hva ordet betyr helt nøyaktig, men vi sier her at å utvikle sin egen identitet er «å bli en helt bestemt person», en som ikke kan forveksles med noen andre: «Jeg er jeg, du er du.»

Mor, far og to barn sitter smilende på trappa utenfor et hus. Foto.

Sosialisering og identitet

De opplysningene et identitetskort gir om et menneske, er så konkrete at det er mulig å si noe om identiteten til nettopp dette mennesket. Men da er det snakk om utseende, fødselsdato og personnummer, altså nokså utvendige eller objektive kjennetegn. Når vi snakker om sosialisering og identitet, er vi opptatt av hvordan livet sammen med andre mennesker bidrar til å forme et menneske.

Når vi lever sammen med andre mennesker, blir vi påvirket av dem. Det er ikke mulig å si hvem som påvirker oss mest, siden det er avhengig av om vi snakker om barn eller ungdom, skole eller arbeidsliv. Dessuten er det jo slik at på noen områder har for eksempel foreldrene mye å si, mens vennene kan ha mest å si på andre. La oss se litt nærmere på hvem som påvirker oss og på den måten bidrar til å utvikle vår identitet.

Noen normsendere

Å påvirke vil blant annet si å sende normer. Derfor kaller vi dem som påvirker, eller prøver å påvirke, normsendere.

De viktigste er:

Familien

Familien skal lære barna grunnleggende normer og verdier – at det er stygt å stjele, lyve og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og å kunne stå på egne bein og hevde sine meninger og synspunkter. Her kan barna lære om de evige spørsmålene – hvorfor de er født, og hva som er meningen med livet. I familien skjer sosialiseringen ved at barna har direkte kontakt med dem som påvirker dem. Derfor snakker vi om personlig sosialisering.

Barnehage og skole

I barnehagen og skolen får barna forsterket mange av de normene og verdiene de har møtt i familien. En forskjell kan være at barna i barnehagen i større grad må lære seg å ta hensyn til andre. De må dessuten så smått lære å hevde seg overfor andre som krever like mye oppmerksomhet. I skolen blir nok konkurransen sterkere, ikke minst mot slutten av det tiårige løpet. De unges oppfatning av seg selv – om de er vellykket eller ikke – er nok i mange miljøer avhengig av hvordan de makter å hevde seg i denne konkurransen. Med andre ord: Denne konkurransen virker inn på utviklingen av identiteten til de unge. En del undersøkelser viser i tillegg at det er viktig – særlig for guttene – å få gode karakterer uten å satse særlig mye. Da er de «intelligente». Å slite for gode resultater gir i disse miljøene på langt nær like høy status og dermed et lite positivt selvbilde.

Venner og kamerater

Venner og kamerater er viktige sendere av uformelle normer og verdier. Noen av dem kan nok gå på tvers av de formelle og offisielt godtatte. Ja, i noen miljøer er det slik at du faktisk må bryte de offisielle normene for å bli godtatt. De som er opptatt av slike miljøer, kan risikere å utvikle en identitet som kriminell. Så kan vi lure på hvorfor kameratene eller gjengen betyr så mye at en utvikler seg i en slik retning? En grunn er at de fleste av oss ønsker å være medlem av en gruppe – vi orker ikke å stå alene. Kanskje er det spesielt viktig for oss å tilhøre en gruppe når vi er unge, når vi føler oss usikre fordi vi er i ferd med å ta spranget fra barn til voksen? I slike perioder trenger vi folk som forstår oss, og som stiller opp for oss. Hvem er så de? Jo, det er de som er på samme alder som oss selv, tror vi i alle fall.

Arbeidslivet

I arbeidslivet forsterkes mange av de normene og verdiene vi har tilegnet oss i oppveksten: Mange har nok fått med seg at det ikke er så dumt å kunne bruke albuene, men vi skjønner også ganske raskt at vi må samarbeide og ta hensyn til andre. Den som utvikler en identitet som sier «først meg selv, så meg selv, for jeg er best og enestående», har dårlige utsikter på arbeidsmarkedet.

Massemedier

Massemediene er aviser, bøker, fjernsyn, tegneseriehefter, radio, video og film, for ikke å snakke om Internett. Disse massemediene påvirker uten tvil utviklingen av identiteten til dem som bruker dem. En grunn er at de i høy grad formidler normer og verdier. Når de på sportssidene hyller seierherrene, sier de at det er viktig å vinne og bli en ener i samfunnet. Når de forteller om det gode liv for rike kjendiser, sier de at lykken er penger. Vi finner imidlertid også fortellinger om varme mennesker som ofrer nærmest alt for sine medmennesker. Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan massemediene bidrar til å utvikle identiteten hos brukerne. En grunn er selvsagt at vi som nevnt blir påvirket fra mange hold, ikke bare massemediene. En annen grunn er at massemediene er så mangt – det er stor forskjell på en bok og et fjernsynsprogram. Dessuten er vi som brukere nokså ulike, og vi lar oss påvirke ulikt. Voldsfilmer virker nok annerledes på en redd tiåring enn på en satt sekstiåring.

Trossamfunn

Religion bidrar til å forsterke de tradisjonelle normene og verdiene. I mange samfunn er normer og verdier knyttet til religion viktige fellesverdier. Bibelen, Koranen, Talmud og andre skrifter blir dermed også lærebøker i etikk og moral. Trossamfunnet bidrar til identitetsutviklingen på mange måter, ikke minst ved at det står for seremonier knyttet til viktige faser i livet. Markering av fødsel, overgangen fra barn til voksen, ekteskap og død er ofte knyttet til religion. Videre er det mange mennesker som søker sammen i religiøse foreninger og opplever fellesskap med andre. Når ett trossamfunn er dominerende i et samfunn, kan samfunnet bli lite inkluderende for mennesker som ikke bekjenner seg til denne religionen.

Utfordringer til deg

  1. Hva mener vi med identitet?
  2. Nevn de viktigste normsenderne.
  3. Hva er personlig sosialisering?
  4. Gi eksempler på uformelle normer i skolesamfunnet som er i strid med dem som er offisielt godtatt.
  5. Hvilke verdier ligger til grunn for normene i dette utsagnet: «Det er viktig å få gode karakterer på skolen, men du skal ikke vise at du arbeider hardt for å oppnå dem.» Kjenner du deg igjen?
  6. Hvorfor betyr vennene så mye?
  7. Finn eksempler på verdier som blir formidlet gjennom reklame i fjernsyn og presse.
  8. Ta for dere noen aviser, og finn eksempler på at de formidler meninger, og at de selv gir uttrykk for meninger.
  9. Hvilke av normsenderne som er nevnt i teksten, har fått økt betydning de siste årene, og hvilke har fått mindre å si? Begrunn svaret ditt. Diskuter om dette er en heldig utvikling.

Læringsressurser

Etisk bevissthet og refleksjon