Hopp til innhold

  1. Home
  2. Helse- og oppvekstfag Vg1ChevronRight
  3. Etikk i arbeidetChevronRight
  4. Etisk bevissthet og refleksjonChevronRight
  5. Hva er sosialisering?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hva er sosialisering?

Når et menneske vokser inn i samfunnet, blir det sosialisert. Det vil si at det tilegner seg ferdigheter, kunnskaper, normer og verdier. Barna lærer seg for eksempel tidlig slike ferdigheter som å gå, knytte hendene og si noen enkle ord.

Forelder og barn sykler i solnedgangen.Foto.

De oppfatter nok også ganske raskt at det er viktig å ha mye penger, og at det er stygt å stjele, og det går ikke mange årene før de vet navnet på både konge og statsminister. Etter hvert forstår de også at menneskelivet er en viktig verdi i det norske samfunnet.

Hvorfor er sosialisering nødvendig?

Det er to hovedgrunner til at sosialisering er nødvendig. For det første er det mye hver enkelt av oss må lære dersom vi skal greie oss i samfunnet. Hvis vi for eksempel til stadighet lurer på om vi skal stanse på rødt eller grønt lys, blir livet i trafikken vanskelig!
For det andre har samfunnet som helhet behov for at innbyggerne tilegner seg de viktigste ferdighetene og de grunnleggende kunnskapene, normene og verdiene. Hvis for eksempel folk flest stjal som ravner, ville det fort bli kaos.

Hva er en sosial norm?

«Du skal ikke stjele» er et eksempel på en sosial norm. Et annet eksempel er at du bør reise deg for eldre damer på bussen. Et tredje kan være: «Du skal stanse på rødt lys» Felles for dem er at de sier noe om hvordan vi skal oppføre oss i bestemte situasjoner. De er med andre ord regler som vi bør følge i vår omgang med hverandre.
Mange normer er skrevet ned i lover og reglementer. Det er kanskje fordi de er spesielt viktige. I Norges lover står det at det er forbudt å selge og å bruke narkotika, og at det er forbudt å stjele eller å ta livet av andre mennesker. At det er forbudt å røyke på skolens område, står blant annet i reglementet til skolene. Slike nedskrevne normer kaller vi formelle.

De fleste normene er nok ikke formet som lover. At du bør reise deg for eldre damer på bussen, står trolig i en bok om skikk og bruk, men ikke i noen lovbok. At du ikke skal sladre på noen, står heller ikke i Norges lover. Normer som ikke er skrevet ned i en lovbok, kaller vi uformelle. Også de kan bety mye for oppførselen vår!

Hvordan lærer vi sosiale normer?

De fleste normene lærer vi når vi er sammen med andre, i grupper. Vi er sosiale vesener. Eksempler på sosiale grupper er en familie, en kameratgjeng og en skoleklasse eller en basisgruppe.


Vi lærer også mange normer av grupper som vi ikke er medlemmer av. Popstjerner er for eksempel ikke en gruppe på samme måte som en familie eller en gjeng. Likevel har de mye å si når det gjelder hva slags klær de unge skal gå med, og hva slags livsstil de velger. Andre lignende grupper er idrettsstjerner og filmstjerner: Når vi forsøker å bli like gode som dem eller se ut som dem, blir de våre idealer.
Et menneske kan bli påvirket av flere grupper samtidig.
Noen mennesker påvirker oss på ett område, mens andre har mer å si på et annet. For eksempel bestemmer ofte venner hvordan vi kler oss, mens foreldre og lærere har mye å si når det gjelder hva slags yrke og utdanning vi satser på.

Sanksjoner

Den som bryter en norm, kan bli møtt med sanksjoner. Ros og ris er eksempler på sanksjoner. En sanksjon er altså en reaksjon fra folk rundt oss på hvordan vi oppfører oss.
Noen sanksjoner er formelle. Formelle sanksjoner er straff som domstoler, skoler og andre myndigheter påfører oss når vi har brutt nedskrevne formelle normer. Fengselsstraff, bøter eller bortvisning fra skolen er eksempler på formelle sanksjoner. Et annet eksempel er eksamenskarakterer.
Eksempler på uformelle sanksjoner er skjenn, utfrysing og latterliggjøring. Selv om det ikke står noe politi eller rettsvesen bak og straffer, kan nok de uformelle sanksjonene være ganske alvorlige. Det å stikke seg fram er for eksempel en alvorlig sak i enkelte skoleklasser. Og den som ikke gjør som resten av gjengen, kan nok få merke det ganske ettertrykkelig. Oppmuntrende tilbakemeldinger kan gi elever tro på seg selv og på at det nytter å satse videre.

Disse eksemplene viser at vi bruker sanksjoner for å lære opp barn og unge og for å holde hverandre på plass. Vanligvis er det bedre å belønne enn å straffe når vi prøver å få folk til å gjøre som vi vil. Ros og oppmuntring er for eksempel bedre enn skjenn og kjeft hvis vi vil ha lydige barn og flinke elever.

Sosialisering og samvittighet

De fleste normene lærer vi så godt at vi etter hvert følger dem automatisk. Det vil si at vi slipper å stoppe opp i hver eneste situasjon og spørre: «Hvordan var det nå jeg skulle oppføre meg – var det tillatt å ta denne sykkelen som ikke er min, eller ikke?»
Når vi har lært normene så godt at vi følger dem uten videre, er de blitt en del av vår moral eller etikk. Moral eller etikk er læren om hva som er riktig og galt, hva vi bør gjøre eller ikke gjøre. Når normene på denne måten blir en del av vår moral, utvikler vi en samvittighet. Samvittigheten merker vi som en «indre stemme» som sier fra når vi gjør noe vi egentlig mener er galt å gjøre.

Yrkessosialisering

Når vi skal inn i arbeidslivet, må vi sosialiseres inn i yrket. Det betyr at vi som arebidstakere må bli kjent med nye mennesker, vi må bli kjent med arbeidsplassens normer og regler, og vi blir kjent med hvordan yrket utføres. Å lære et yrke er å delta i arbeidet, motta veiledning underveis i arbeidet og danne sin egen yrkesrolle.

Utfordringer til deg

  1. Hva mener vi med at vi mennesker er sosiale vesener?
  2. Hva er sosialisering?
  3. Hvorfor er sosialisering nødvendig?
  4. Hva er en sosial norm?
  5. Hva er en formell sosial norm? Og hva er en uformell norm?
  6. Hvorfor er normer nødvendige?
  7. Hva er en sanksjon? Hva er forskjellen på en formell sanksjon og en uformell sanksjon?
  8. Hvordan lærer vi normer?
  9. Kan du nevne andre eksempler på normer og verdier enn de som er nevnt i teksten?
  10. Hvilke normer vil du si er de viktigste i basisgruppa eller i klassen?
  11. Hvilke sanksjoner blir brukt i basisgruppa eller i klassen når noen bryter en norm?
  12. Hvem påvirker dere unge når dere skal velge utdanning, klær og fritidssysler?
  13. Hva kan være grunnene til at ros oftest gir bedre resultater enn ris?
  14. Gi lærerne dine råd om hva slags tilbakemeldinger de bør gi på elevenes aktiviteter i timene, på muntlige og skriftlige prøver og på gruppe- og prosjektarbeid. Begrunn rådene dine.

Læringsressurser

Etisk bevissthet og refleksjon