1. Home
  2. Salg, service og sikkerhet Vg2ChevronRight
  3. BudsjetteringChevronRight
  4. LikviditetsbudsjettChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Likviditetsbudsjett

Mens et resultatbudsjett inneholder inntekter og kostnader, er det innbetalinger og utbetalinger som vises i likviditetsbudsjettet. Det vil til en hver tid vise bedriftens beholdning av likvider (bank- og kassabeholdning) og dermed bedriftens betalingsevne.

Noen vil hevde at likviditetsbudsjettet er viktigere enn resultatbudsjettet. Det viser nemlig hvorvidt bedriften har penger nok til å betale sine forpliktelser (regninger) etter hvert som de forfaller.

Arbeidet med likviditetsbudsjettet

Det gikk greit å legge tallene fra Ullas resultatbudsjett inn i modellen til Nils. Nå er hun spent på hvordan hun skal bruke fanene som er satt av til likviditetsbudsjettet. Alt hun gjør med likviditetsbudsjettet, bygger på fanene fra resultatbudsjettet.

Innbetalinger

Hun legger inn alle inntektene (salgsbudsjettet) i en fane. Neste fane er innbetalinger. Ettersom kundene har 30 dagers betalingsbetingelser, vil det salget bedriften har i januar, gi tilsvarende innbetalinger i februar. Og mens inntektene regnes uten merverdiavgift, vil innbetalingene inkludere denne avgiften.

Her er et utdrag fra Ullas innbetalingsbudsjett:

Salg i måned:Innbetales i måned:
Ekskl. mvaInkl. mvaJanuarFebruarMarsApril
Januar9001.125 1.125
Februar1.1001.375 1.375
Mars1.0001.250 1.250

Det gikk også greit å fullføre delbudsjettet for innbetalinger fra kunder. (For at du lettere skal se samsvaret mellom denne oversikten og den under, har vi ikke tatt med innbetalingene fra montasjen.)

Utbetalinger

Ulla setter opp tilsvarende for varekostnadsbudsjettet og utbetalinger til leverandører. Betalingsbetingelsene er også her 30 dager. Oppsettet blir derfor helt likt det for innbetalinger. Det er bare tekstingen som er annerledes.

Varekostnad i måned:Utbetales i måned:
Ekskl. mvaInkl. mvaJanuarFebruarMarsApril
Januar585731 731
Februar715894 894
Mars650813 813

Vi har her lagt inn som en forutsetning at varelageret ligger stabilt på samme nivå. (Hvis lageret endrer seg, vil varekjøpet blir tilsvarende større/mindre enn varekostnaden.)

Ulla forsetter med andre faste kostnader og utbetalinger av andre faste kostnader og avgifter.

Periodisering

Periodisering vil si å plassere innbetalinger og utbetalinger i den måneden de hører hjemme. Stort sett betales utgiftene i samme periode som de er ført som kostnad. Det vil si at beløpet som er ført som kostnad, blir likt det som føres som utbetaling i likviditetsbudsjettet. Unntaket er husleie og forsikring. Hun tar hensyn til at husleien betales på forskudd for ett kvartal om gangen. Det vil si at hun betaler husleien for 1. kvartal i januar osv.

Når det gjelder forsikring utbetales den i juli måned, men gjelder for et helt år fram i tid. Ulla tilpasser for dette.

Hun tar også hensyn til at arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket betales for to måneder av gangen. For eksempel blir arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket for januar og februar betalt den 15. mars.

En slik tomånedersperiode kalles en termin. Det er seks terminer i året. Neste termin er mars/april. Den terminen forfaller 15. mai. Tilsvarende går terminene ut året: forfall 15 dager etter en tomånedersperiode.

Ulla tar på samme måte hensyn til at for for eksempel januar og februar betales den 10. april. (Denne avgiften følger de samme terminene som over, men forfaller til betaling én måned og 10 dager etter en tomånedersperiode.)

Hun tar også hensyn til at avskrivningen som er ført som kostnad, ikke fører til utbetaling av penger. Vi kaller dette en ikke-betalbar kostnad (kalkulatorisk kostnad). Derfor hører den ikke hjemme i likviditetsbudsjettet.

På den annen side er for eksempel avdrag på lån ikke ført som kostnader, men ettersom de skal betales, hører avdragene med i likviditetsbudsjettet.

Ulla strever litt, men med litt hjelp fra både Nils og Per kommer hun i mål. Hun samler summen av alle innbetalinger og utbetalinger måned for måned inn i fanen for hovedbudsjettet Likviditet, og hun viser hvorvidt det er et innbetalingsoverskudd eller innbetalingsunderskudd måned for måned.

Eksempel på likviditetsbudsjett

Oppsettet per måned kan være slik som her (med et talleksempel):

IB på bankinnskuddet per 1.1653.000
innbetalinger fra kundene1.100.000
– utbetalinger til varelevrandørene715.000
– utbetalinger til personale/lønn583.000
– utbetalinger for andre betalbare kostnader110.000
– utbetalinger til ev. mva og avdrag etc.250.000
= +/- innbetalingsoverskudd/underskudd i perioden– 558.000
= UB på bankinnskuddet per 31.1 95.000

Ved å sammenstille dette mot saldo for bankinnskuddet kan hun beregne hvilken saldo bedriften har på bankinnskuddet for hver eneste måned neste år. Hun får til og med muligheten til å vise dette grafisk i Excel.

Hvis bedriften bruker , sammenstilles utregningen mot den.

Utvikling likviditet

Ulla viser det ferdige resultatet til Per. Han er svært fornøyd. Han kan for første gang i firmaets historie vite hvilken betalingsevne bedriften har – ett år fram i tid. Det har stor betydning for økonomistyringen av bedriften.

Han ber nå Ulla og Nils lage et ekstra ark i modellen, som de skal kalle « avviksanalyse ».

Læringsressurser

Budsjettering