Kalkyle i tjenesteytende bedrifter

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

På grunn av den teknologiske utviklingen, og på grunn av at kunnskap og kompetanse er blitt så viktig, har det vært en sterk økning i antallet tjenesteytende bedrifter.

Typiske tjenesteytende bedrifter er regnskapsbyrå, advokatkontor, bank, datafima, snekkere, sjåfører, vektere og så videre.

For store tjenesteytende bedrifter kan prising av et større oppdrag være omfattende. Det kan dreie seg om konsulentoppdrag innen teknologi eller oljevirksomhet. Her kan oppdraget gå over måneder og år, og mange konsulenter vil være involvert.

For små håndverksbedrifter er bildet enklere. Her blir det lagt vekt på hva de timene som leveres, koster bedriften. I tillegg til det den enkelte medarbeideren som bistår kunden, koster, må også bedriftens øvrige kostnader kalkuleres inn.

Det er som regel ikke mulig å ha en håndverker ute i inntektsbringende arbeid 52 uker i året. Ferier, helligdager, fravær og kursing må også regnes inn. La oss si at håndverkeren kan være disponibel 42 uker i året fem dager i uken. Det blir 210 arbeidsdager i året.

Det er heller ikke mulig å belaste kundene med 100 % av den disponible tiden. Det er vanlig – alt etter bransje – å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 %. Ved 80 % utnyttelse vil en arbeidsdag på 7,5 timer gi en salgbar tid på 6 timer per dag eller 1260 timer i året. $(7,5·0,80·210)$.

Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 $(1260·5)$.

De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene. Har bedriften kostnader på 2 500 000 kroner, vil kostprisen bli 397 kroner (avrundet).

For å få et overskudd, må det legges til en fortjeneste på kostprisen. Et ønske om en fortjeneste på 15 % vil gi en timepris på 457 kroner $(397·1,15)$.

Under er eksemplet vårt satt opp i en tabell.